Monthly Archives: August 2025

Flytting, tilvenning, leting

@brittarnhild

 

I over 20 år har jeg blogget, på plattformen Typepad. Det siste året har jeg hatt ganske mange utfordringer der, med ting som ikke har virket, bilder som ikke har villet laste seg opp og så videre, og i går kom beskjeden jeg hadde fryktet, men lukket øyne og ører for – 30.september legges Typepad ned, og alt av bilder, tekst og videoer som ligger der vil forsvinne. Beskjeden kom som en e-post, og det fulgte med en lenke til hvordan jeg skal kunne lagre alt jeg har liggende inne på plattformen.

Høy puls, stress, svettetokt…….hvordan skal jeg klare å lagre, hvordan skal jeg klare meg uten Typepad, hva gjør jeg nå? Så gikk jeg i tenkeboksen og skjønte at dette er da slett ikke verdens undergang. Svigersønn Marius skal hjelpe meg med lagringen, jeg må bare kjøpe en harddisk først, for dette vil ta MYE plass. Og jeg har jo allerede dette lille rommet her på WordPress, som jeg opprettet i starten av året, da problemene med Typepad var på det verste. Jeg betalte en årlig sum på Typepad for å få alle de tilgangene jeg hadde. Enn så lenge har jeg kun et gratisrom her på WordPress, og jeg har nok en god del trappetrinn og motbakker og tunge tak foran meg før jeg får møblert rommene mine her inne slik jeg vil ha dem. Jeg som liker flate bortovervandringer best.

Men jeg tar utfordringen og starter møbleringen. Og håper på et åpent hus hvor mange vil stikke innom.

PS – om du blar deg nedover vil du se at det ligger ganske mye her allerede. Det var i vinter, da jeg strevde med Typepad jeg begynte å føre over noen gamle innlegg fra Typepad som jeg ville ta vare på. Enn så lenge lar jeg de ligge, og så får jeg se om det nye huset kan utvides etter hvert.

 

Tynne steder (Mors bok 3)

@brittarnhild

Durham og Lindisfarne mai 2007 140

I keltisk åndelighet snakkes det om tynne steder, “thin places” hvor hinnen mellom jord og himmel er ekstra tynn. Det kan være en kirke, et kloster, et sted hvor det er bedt mye, eller liknende. Mor og far sin leilighet på Høiset er et sånt tynt sted. Her ble det, gjennom de 19 årene mor og far fikk bo her, bedt, sunget, lest, spilt, skrevet, men aller viktigst, her ble hver kveld avsluttet på en helt spesiell måte. Når det var tid for sengetid satte mor seg ved flygelet, far stilte seg rett ved siden av, så spilte mor og begge sang:
Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde, som kommer fra himlen ned.
Kveld etter kveld, uke etter måned etter år lød sangen, og hinnen som skilte dem fra himmelen ble tynnere og tynnere. Til den en dag åpnet seg helt og himmelen tok imot.
Nå er leiligheten til salgs. Heldig er de som får bo på denne “thin place” videre.