Category Archives: maskerade

Kreativ gråværsdag

©brittarnhild

St Hans-dagen startet grå og våt, og fortsatte grå og våt. Jeg var så altfor tidlig oppe, som jeg ofte er, er blitt flinkere til å takle disse tidlige morgenene, og fikk noen gode timer med lesing og fugletitting før frokost.

Etter frokost var det liksom ikke noe vits i å gå ut, og det gjorde slett ingen ting, for dermed fikk jeg jobbet videre på “fars flora” et minneteppe jeg startet på rett etter at far døde. Jeg strikker små ruter, og så broderer jeg villblomster i rutene. Rutene skal til slutt sys sammen, aner ikke enda hvor stort (eller lite) det blir. Så langt har jeg brodert blomster i åtte ruter, har fortsatt noen som er strikket ferdig men som ikke har fått blomst, og har garn igjen til mange flere.

Jeg skriver ei lita, kreativ notatbok samtidig som jeg lager lappene. Det lille maleriet av en løvetann er nå limt inn der, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har skrevet om den enda. Har god tid, fars flora er mye mer enn pågående (sorg)prosess enn et ferdig produkt.

Været har bedret seg, det er slett ikke så vått lenger. Vi har hatt etter lunsj-te og is i drivhuset, Terje har luket åkeren og jeg har vandret rundt i hagen og pjusket og tatt litt bilder og luket litt innimellom.

Og jeg sier som bestemor Ragna Josefine alltid brukte å si, dette har vært “…….ein fine dage…..”

Jeg leker meg en blå, blå boble

©brittarnhild

Terje snekrer. Jeg leker meg. Med strikkepinner og garn og trådrester og karder og broderinål og filtenål…….og koser meg “glugg ihjel”. Jeg burde sikkert vært ute og luket i hagen (den skal jeg skrive mer om en annen dag), jeg kunne ha vasket hytta, jeg kunne ha bakt brød og laget fantasifulle middager fra grunnen av. Hjulpet til med snekringen kunne jeg sikkert gjort også. Men nei. Jeg gjør ingen av delene, for jeg har det så travelt med å leke.

Og leken handler om nålefilting på strikk, hvor jeg bruker de minste av de minste trådrestene, og noen som ikke er de minste. Jeg gikk rett og slett inn i en blå boble i formiddag da jeg gjorde ferdig dette paret med pulsvarmere. De ble strikket ferdig i går kveld, i dag var det tid for montering, trådfesting, brodere av maskesting og franske knuter, og ikke minst – karding og nålefilting.

Jeg tok noen bilder underveis. Kanskje du vil de?

Først fant jeg fram de tråd-endene jeg ønsket å bruke. Jeg har flere toliters Norgesglass fulle, så her er det mer enn nok å ta av.

Så kardet jeg tråd-endene. Ikke for mye, men akkurat nok til at du fortsatt kan se at det en gang har vært spunnet garn.

Deretter nålefiltet jeg små blomster av ulla fast på pulsvarmerne. Inne i pulsvarmere har jeg ei lita plate med en slags isopor, som nåla treffer når jeg stikker gjennom ull og strikk. Under har jeg ei finérplate for å beskytte bordet. Nåla har mothaker som gjør at ulla fester seg, både i det strikkede underlaget, og i seg selv.

Og til slutt broderer jeg maskesting som stilker, passer på at stilkene ikke blir altfor stiliserte, de skal jo leve. Og en fransk knute inne i hver blomst.

Der sprakk bobla, og pulsvarmerne er ferdige. Ganske fine, ikke sant? Det synes i alle fall jeg. Jeg har forresten tenkt å begynne å selge. Kr 500,- pr par (pluss frakt) så ta kontakt om du er interessert. Garnet jeg strikker med er 100% ull. Det jeg karder er mest ull, men det kan være andre fiber der også, for å gi ekstra liv.

Fars flora

IMG_20250314_114157

12. februar, tre dager før han ville fylt 92 år, død far. Han hadde da bodd på sykehjem i tre år. Døden kom ikke som en overraskelse, på mange måter var vi lettet da han “endelig fikk komme hjem”, og samtidig er det selvsagt både en sorg, et savn og et vemod.

IMG_20250314_120656_edit_860084895026569

Far var veldig glad i både blomster og fugler, noe jeg har vært så heldig å arve etter han. Da jeg skulle skrive minnetalen til begravelsen tok jeg blant annet kontakt med alle barnebarna hans og spurte om du kunne dele minner med meg som jeg kunne bruke i talen. Et av barnebarna skrev blant annet: «En søndag da jeg var ganske lita ble jeg med mormor og morfar på tur til Estenstadhytta. Vi plukket blomster og telte hvor mange ulike vi fant, det ble nesten 50, og morfar kunne navnet på alle.»

IMG_20250313_142603

Far skrev dikt hele livet og for mange år siden ga han diktene sine til meg og spurte om jeg kunne hjelpe han å gi de ut i ei bok. Det kunne jeg selvsagt, og boka kom ut, med fars dikt og mine fotografier. Her er et av diktene:

 

Skapelse

Jeg går langs en sti
en sommerdag,
og ånder inn luften
i gode drag.
Med fryd kan jeg føle
mine hjerteslag.

Naturen omkring meg
byr opp til fest,
og lille meg
er den ønskede gjest.
Det er vel det
som gleder meg mest.

Jeg ser meg omkring:
Ser en blomstereng,
en tiriltungetue
og en soleieseng.
Her er hvite og røde
kløver i fleng.

Så kvitrer en lerke,
en bokfink, en stær:
De har alle toner
som er meg så kjær.
Jeg føler at sommerens
glede er nær.

Så stanser jeg opp
med en undring så stor.
Hvordan ble dette skapt?
Hvem fyller vår jord?
Det må være en Gud: Og jeg tror.

IMG_20250313_150556

Jeg har lenge lekt med tanken om å strikke et teppe bestående av små ruter og så la hver rute få sin egen broderte villblomst, og etter hvert som fars dødsfall nærmet seg, og jeg satt ved sengen hans og strikket på de små rutene, fant jeg ut at det rett og slett måtte bli et minneteppe, og at det skulle få navnet “fars flora”

IMG_20250314_110231      IMG_20250314_114435_edit_841697913686667

Jeg har en liten tanke om å brodere blomstene etter hvert som de dukker opp i naturen. Da vi kom til hytta i går ble jeg møtt av ei lita tue skinnende gule leirfivel, jeg plukket en bukett, og i dag er første rute ferdig brodert.

IMG_20250314_202337

Hvor stort teppet skal bli og hvor lang tid jeg kommer til å bruke, det vet jeg ikke. Og det betyr ikke så mye heller. Her er det selve prosessen som gjelder.

52 uker med restegarn, uke 1. Alle disse smårestene

Se der, mindre enn et døgn siden jeg fikk ideen om 52 uker med restegarn, og jeg er allerede godt i gang. Som jeg skrev i går så fant jeg fort veien til garnsamlingen min og plukket fram noe til et strikkeprosjekt. Begynte å strikke, og kjente at ideene boblet, så det ble ikke mange omganger før jeg igjen var oppe i atelieret og rotet i garn. Denne gang fant jeg fram noen av de aller minste nøstene. Jeg samler på alt, om det så bare er et par meter garn, jag kan jo alltids bruke det i broderi på strikk. Men det kan brukes til mer også, se bare her. Med mormors gamle heklenål str 1,75 er jeg nå i gang med å hekle bitte små bestemorsruter. Og jeg lar dette bli første prosjektet av de 52 som ligger foran meg. Har ingen planer om å bli ferdig med det første, nei, dette første prosjektet skal få følge meg gjennom alle de 52 ukene (og hvem vet, kanskje enda lenger også)

Vi er på hytta nå, kom hit i formiddag og skal være noen dager. Og mens Terje er ute og saker ved, sitter jeg inne og hekler bittesmå ruter, og fryder meg over å ha kommet i gang med “52 uker med restegarn”. Aner ikke om jeg klarer 52 uker, men det gjør ikke så mye. Akkurat nå er det utrolig gøy og inspirerende, jeg har massevis av planer for de kommende ukene, og kanskje vil jeg etter hvert få ideer fra dere også? Ja, for jeg håper jo at flere blir med på dette. Tenk om vi blir en stor gjeng? Det hadde vært gøy det.

IMG_20250313_163823~2

De små rutene er enkle å hekle.
Jeg legger opp 7 kjedemaske og fester de sammen i en ring (1.omgang)
Så hekler jeg 12 halvstaver i ringen og fester de sammen (2.omgang)
Og deretter “9 halvstaver, 2 luftmasker” x 4 og fester sammen (3.omgang)

Jeg har aldri skrevet et heklemønster før, så dette er helt sikkert ikke riktig måte å skrive det på, men jeg håper du forstår det likevel.

IMG_20250313_165506

 

52 uker med restegarn

Screenshot_20250312_171740 

Vi er i fastetiden, jeg skriver en daglig fastetidsblogg og reflekterer mye rundt forbrukersamfunnet vårt, og hvilke grep kan jeg gjøre for å komme mer bort fra bruk og kast, for å bedre ta vare på denne vakre jorda vår som vi har kun en eneste en av. I mange år har jeg jobbet mye med restegarn i fastetiden. I år hadde jeg egentlig ikke tenkt å gjøre det, men så datt likevel ideen ned i meg – jeg har mye restegarn, det er så mye fint det går an å lage av de små og litt større garnrestene jeg/vi har, og det utfordrer kreativiteten min veldig å leke med garn og farger som egentlig bare er til overs. Hva med å utfordre meg selv (og kanskje også deg) til 52 uker med restegarn!

Screenshot_20250312_171726 

Jeg har avsluttet et par store prosjekt den siste uka, som jeg har jobbet lenge med, og jeg er i full gang med et minneteppe til ære for min kjære pappa som døde 12.februar (skal nok skrive mer om det teppet her etter hvert). Tanken var å stort sett holde meg til det teppet, men det klarer jeg jo selvsagt ikke, så for et par dager siden startet jeg på et par sokker, i går startet jeg på et skjerf. Og i dag fikk jeg altså denne ideen som jeg bare måtte starte på med en eneste gang – 52 uker med restegarn!

Ett nytt restegarnsprosjekt hver uke i et helt år. De fleste nye, men jeg kommer også til å putte inn restegarnsprosjekt jeg allerede er ferdig med. Og når ideen først var på plass gikk turen rett opp i atelieret for å lete etter ide til første prosjekt. Fant det ganske fort, fant fram garn og pinner, la opp og har såvidt begynt å strikke – på det som skal bli “52 uker med restegarn, uke 1”

Screenshot_20250312_171756

Dette innlegget er bare en slags innledning, et varsel om at de 52 ukene/52 prosjektene kommer, men planen er å komme med det første restegarnsprosjektet i løpet av uke. Så følg med!

Og vil du være med så heng på!