Dette er hva vi våknet til i dag tidlig. En hvit verden full av snø. Det har sluddet og haglet og regnet mer eller mindre gjennom hele dagen, men ikke verre enn at ungene både har gjennomført den tradisjonelle eggejaktet (vi tok den i dag mens alle barnebarna var samlet) og har snekret, lekt i skogen og hoppet på trampolina.
I hagen er de første forsythiaknoppene i ferd med å briste. Utrolig nok har busken overlevd her i skrinn jord så lenge vi har hatt hytta, og den har til og med gitt avlegger til hagen hjemme. Jeg bruker å ta med noen blomstrende kvister hjem når påska er over. For et par år siden satte jeg en av de i jord og den ser nå ut til å ha festet røttene sine utenfor dukkestua.
Noen drar og noen kommer. De to yngste barnebarna med foreldre har dratt videre, til sitt andre besteforeldrepar, de to eldste med sine foreldre er her fortsatt, 10åringen med vannkopper som klør noe infernalskt. Og yngste datter med kjæreste og verdens søteste hun, en chihuahua, har kommet. Det har sluttet å snø og ute på terrassen nyter ungdommene bålkos og prat.
________________________________________
God påske. God eggejakt. Vi tok jakten tidlig i år, mens alle barnebarna var samlet.
__________________________________________
Lesing som en rød tråd denne påska blir Stille Dager, Påskemagasinet 2026 utgitt av @verbumforlag og @misjonsselskap
I dag, på Skjærtorsdag, leser jeg Svein Ellingsens salme Såkorn som dør i jorden, og Sunniva Gylvers refleksjon knyttet til salmen og dagen.
Regnværsdager ingen hindring, det er jo bare å kle seg godt. Og Terje fikk god hjelp i snekringen.
Å leke gjemsel er artig, uansett alder og uansett vær. Og Eline er mester i å finne de beste gjemmestedene 🙂
Vida 5 år:”Bestemor, kan du strikke rosa sokker til meg?” Så klart bestemor kan, og hun kan dessuten overraske med gåsunger på sokkene. Nå er jeg spent på reaksjonen i morgen.
Det er begrenset med husrom her i hytta vår, men heldigvis uendelig med hjerterom. Etter at Terje og jeg har vært her alene noen dager begynner det nå å fylles opp. Øystein, Silje, Vida og Eline kom i dag, og med dem fulgte diverse kolli med klær, bleier, kosedyr mm. Med på lasset var også to krukker med karse som jentene har sådd i barnehagen. Jeg gikk litt amok den første dagen her ute og har sådd karse i både “bøtter og spann” så om vi ikke kan skryte av å være selvforsynt med noe annet, er vi det på karse gjennom hele påska 🙂
Så langt har vi hatt godt vær og har vært mye ute, men nå virker det som om værgudene har en annen plan for resten av påska. Så er det heldigvis mye å finne på inne også. I dag har vi funnet fram diverse fuglebøker, og også en flora eller to. Å nei, vi skal ikke kjede oss her i Rastarbo uansett hvordan været blir.
Lesing som en rød tråd denne påska blir Stille Dager. Påskemagasinet 2026 utgitt av @verbumforlag og @misjonsselskap
Vi er inne i Den stille uke, og jeg forbereder meg til Skjærtorsdag. Jeg leser teksten fra Markus evangeliet kap 14, som her er illustrert med MITT Blod en monotypi av Borgny Svalastog.
Den er ganske merkelig denne norske tradisjonen med at det skal leses krim i påska. Ikke bare leses forresten, det skal følges krimserier på ulike TV-kanaler også. Jeg ser gjerne krim på TV, om den ikke er for rå (jeg kommer altså IKKE til å se Jo Nesbø), og jeg leser veldig gjerne god, gammeldags whodunnit-krim. Og da aller helst selveste krimdronningen Dame Agatha Christie. Jeg har en hyllemeter minst, av hennes bøker, noen på engelsk, noen på norsk, alle i pocket, alle lest et utall ganger. Noen har jeg arvet fra far, noen fikk jeg fra ei venninne på 80-tallet en gang, noen har jeg kjøpt selv. Jeg har alltid ei Agatha Christie på gang når vi er på hytta, er ikke så farlig om jeg ikke blir ferdig med den, da lar jeg den bare ligge på nattbordet og plukker den opp neste gang vi kommer. Når jeg har lest ferdig hyllemeteren starter jeg på nytt, og da har jeg som regel glemt hvem morderen er. Det er jo heller ikke morderen som er det viktigste, nei, det er selve stemningen, måten hun bygger opp historiene sine på, personalgalleriet.
Jeg fikk litt ekstra lesetid i dag. De to minste barnebarna og deres foreldre skulle komme i formiddag, men minstejenta våknet med feber, så de drøyer ankomsten til i morgen. Terje fikk masse ekstra snekretid, jeg fikk gjort ferdig påsketablået med kaniner og mus, jeg fikk hjulpet Terje litt og jeg har hatt godt tid til bøker og lesing. Ikke bare en av Agathas krimbøker, men også hennes selvbiografi og “The Grand Tour”, brev og bilder fra hennes British Empire- ekspedisjon.
Og jeg har vært nede i skogen og plukket de aller første hvitveisene. Se bare her 🙂
Her er det ferdige påsketablået. Satte det opp ute på terrassen for å ta bilder, men har flyttet det hele inn på et bord inne i stua nå. Dette er nok først og fremst inneleker, ikke minst fordi det er sprekker mellom terrassebordene hvor små ting gjerne faller ned mellom, og da er de jammen ikke lette å få opp igjen.
Vi har bare lineær TV på hytta (Kan jo selvsagt se hva vi vil på pc-skjermene, men det blir til at det er TV-apparatet vi bruker). Tenk den gang vi bare hadde NRK og måtte se det vi ønsket å se akkurat når det ble sendt. Og tenk enda tidligere, da hadde vi ikke TV på hytta, og jeg kan aldri huske at vi savnet det. Men nå har vi altså lineær TV, i går kveld så vi de to første episodene av den nye sesongen Shetland, i kveld blir det to episoder til.
Det kan være vanskelig å stoppe når du først har startet å brodere på strikk. Et par gamle pulsvarmere har fått nytt liv med noen broderte gåsunger.
Lesing som en rød tråd denne påska blir Stille Dager, Påskemagasinet 2926 utgitt av @verbumforlag og @misjonsselskap
Påskemagasinet har bedt @sunnivagylver velge noen salmer knyttet til påske, og til Palmesøndag har hun valgt “För att du inte” av Olov Hartmann, Norsk Salmebok/NOS nr 358, en salme hvor “den korsfestede Kristus viser oss hva og hvor Gud er”. En Gud som viser sin storhet gjennom lidelse og avmakt. En Gud som er til stede.
I morgen inntar de første barnebarna hytta, Vida 5 1/2 og Eline 2 1/2. Det krever selvsagt at bestemor forbereder seg. Jeg har i lang tid samlet på sånne søte små filtfigurer. Det startet med julefigurer som et alternativ til rampenissen, og så har det utvidet seg til også å gjelde påskekaniner og små søte mus. Nå er påskefigurene med ut hit på hytta, og tanken er at både barnebarn og bestemor sammen kan leke og lage fortellinger.
I lita pappeske skal bli hus til figurene. Jeg har malt veggene og dekorert den ene siden. Så kan jentene få tegne blomster, vinduer mm på de tre siste sidene som nå bare er røde.
Mon tro om katten ligger klar og venter på musene? Vi får vente og se hva som skjer i morgen.
Enn så lenge aner i alle fall musene fred og ingen fare.
Jeg veksler litt mellom norsk og engelsk på @brittarnhildscreative world. Her er det jeg skrev til dette bildet:
Inside out? Upside down? Or just like I want them. A pair of very simple wristwarmers from a small skein of left over yarn, and my creative journal. From trash to treasure.
Lesing som en rød tråd denne påska blir Stille Dager. Påskemagasinet 2026 utgitt av @verbumforlag og @misjonsselskap
I dag har jeg startet dagen med palmesøndagsbetraktningen Hosianna, i det høye av @jannestigendrangsholt Om Jesus som kom ridende på et esesl inn til Jerusalem i påkehøytiden, om betydningen eselet har i kristendommen, om kristendommen som en religion som grunnlegges i kjærlighet.
Hva i alle dager har dette bildet å gjøre med tittelen på dette innlegget? Tja, jeg er enig i at det ikke er så lett å se sammenhengen, men den er der altså. Vi har i dag nemlig vært på jakt etter en sidergård som ligger her på Aure. Det var bror Torodd og svigerinne Kristin som først fortalte oss om den. De var på togtur i Europa og hadde blitt kjent med to entusiaster som drev en fruktgård på Aure som de kaller Villeplet. Jeg ble selvsagt nysgjerrig og søkte opp gården på nettet, fant den på Facebook og begynte å følge siden. Så at de skulle ha åpent i dag for sidersmaking og buffer med surdeigsbrød i dag, og selv om vi nå egentlig har fullt opp med bygging av anneks på hytta, bestemte vi oss for å ta en tur.
Gården ligger i Vikan, en helt annen del av kommunen enn der hytta vår er, men Vikan er hvor bestefar Johannes vokste opp, så vi tok gjerne turen dit. Det viste seg at gårdsbutikker slett ikke lå der eplehagen ligger, men 5 kilometer lenger nordøst, så det tok litt tid å finne fram, men så fikk vi da sett oss litt rundt i bestefars barndomsbygd på veien. Og vi fikk sett eplehagen, hvor trærne egentlig ikke er så mye å se på denne årstiden. Vi må nok tilbake til sommeren.
Selve gårdsbutikken ligger i Kjørsvikbugen, i det gamle bedehuset der, og med det samme jeg trådte inn gjennom døra visste jeg at her har bestefar vært. Helt sikkert mange ganger.
Vi koste oss med ferskt surdeigsbrød med ost og syltetøy, vi fikk pratet masse med eierne, og vi fikk handlet sider. Og med god hjelp av eier Monika og min historieinteresserte bror Frode som jeg ringte opp på telefon, fant jeg ut litt mer om hvor bestefar hadde bodd. Det var slett ikke i det huset jeg alltid har trodd, men i et annet hus like ved som er revet nå.
I kveld har Terje og jeg spist reker, og smakt på sider fra Villeple. Og ja, den kan absolutt anbefales. Tørr, syrlig, sukkerfri, og tenk, så er det produsert her i Aure da, med epler herfra.
Hm…….jeg fortsetter å glemme å skrive litt om pulsvarmere og om bøker. Men i kveld husker jeg på det igjen…….
Dagens pulsvarmer:
I går kveld, mens vi så en episode fra Team Pølsa på lineær TV (det er det vi har her på hytta, kan selvsagt se mer på pc-skjermene våre, men det blir så smått, og vi har mer enn nok annet å finne på) fikk jeg brodert små gåsunger, eller kattlabber som vi sier i Trøndelag, på disse pulsvarmere. Jeg liker å jobbe litt i serier, så dette er andre paret med gåsunger, og jeg planlegger flere. Alle litt forskjellig. Hele serien blir nok med til strikkeretreat i Småland i juni. Der er det forresten fortsatt et par ledige plasser, ta en titt her, kanskje er dette noe for deg?.
Dagens bok:
Jeg har kjøpt så altfor mange bøker i det siste. Nå går vel ikke det an egentlig, å kjøpe for mange bøker mener jeg, men jeg har altså kjøpt maaange. Og mens jeg selvsagt fortsetter å lese de nye, har jeg og satt meg som mål å lese gamle bøker, fra bokhyllene hjemme og på hytta. Starter i dag, og først ute er Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. Den innbundne utgaven jeg har er fra 1951, jeg fant den i bokhylla på hytta. Jeg har jo lest Onkel Toms hytte før, sånn for lenge siden, men kan ikke si at jeg husker så mye fra innholdet, men så merker jeg at det kommer tilbake etter hvert som jeg leser. Har ikke kommet så veldig lengt enda, men dette føles kjent. Nå gleder jeg meg til å lese videre.
Det er raske sceneskifter i livet mitt for tiden. Kom hjem fra Oslo seint i går kveld, stod opp tidlig i dag, pakket ut, spiste frokost, drog på trening, kom hjem og pakket på nytt, denne gang til lang, god påske på hytta, og noen timer seinere er vi her.
Stille dager heter påskemagasinet til Verbum og Det Norske Misjonsselskap. Stille uke er et navn vi har gitt på neste uke, den siste fastetidsuka, uka som starter med Jesu inntog i Jerusalem, det siste måltidet med disiplene, sviket, alene våken i Getsemane, korsfestelsen, døden……..og så helt til slutt, eller en helt ny begynnelse, seieren over døden. For Terje og meg er det stille for øyeblikket, og blir det noen dager framover, men så fylles etter hvert hytta opp av barn, svigerbarn og barnebarn og da blir det nok langt fra stille. Jeg gleder meg over disse stille dagene, og jeg gleder meg til flokken kommer.
Det er bare fem dager siden vi drog fra hytta, det har vært sånn passe vær siden da så det har ikke skjedd så veldig mye i hyttehagen. Men se, irisene mine, som såvidt var i knopp da vi drog på søndag, har nå åpnet seg og ønsket oss hjertelig velkommen tilbake. Og ranunklene som jeg hadde med utover forrige helg og som har fått stå ute, ser ut til å ha hatt ei fin uke.
Måtte jo innom en blomsterbutikk på vei utover hit i dag også, og nå er tulipaner, påskeliljer og gåsunger godt plassert i vaser rundt omkring. Og jeg har sett de første hestehovene.
Yes! Jeg har vært på utstillingen “Tråder i tid” i Dronning Sonja Kunststall. En fantastisk reise gjennom norske billedvevhistorie, ikke minst samlet av Kong Haakon og Dronning Maud. Før sommersesongen setter inn er utstillingen kun åpen fra torsdag til søndag, så jeg har akkurat fått den med meg før SJ nå frakter meg tilbake til Trondheim.
Jeg kjøpte selvsagt utstillingskatalogen, og gleder meg til å lese. Og så tok jeg bilder. Masse, masse bilder. Ikke minst nærbilder som viser litt av teknikkene som er brukt, og som kanskje kan inspirere meg til å bli modigere i min egen veving.
Store tepper vil jeg nok aldri klare å lage, men kanskje noen fugler, noen blomster…….
HKH Dronning Sonja sammen med HKH Kronprinsesse Mette-Marit står bak utstillingen. To sterke kvinner jeg beundrer, og som jeg støtter fullt ut midt i alt som er.
Jeg spiste forresten frokost på samme kafé i dag som i går. Hadde jeg bodd i nærheten tror jeg nesten jeg hadde oppsøkt den hver dag. Ikke vet jeg navnet på hun som serverte meg, ikke vet jeg om hun er eier eller “bare” ansatt, men en mester i å skape en hjemmekoselig atmosfære er hun, der hun kjenner “alle” på navn, gir klemmer til høyre og venstre, gir godbiter til alle hundene som kommer innom, husker bursdager og er full av smil og latter.
Det var en fryd å sitte der inne og prøve å la cappuccinoen vare lengst mulig mens jeg nøt alle samtalene som danset i lufta rundt meg.
Så er jeg på vei hjem, masse gode opplevelser rikere og gleder meg til å fortsette dette eventyret som kalles livet.
Takk kjære bror og svigerinne for lån av leiligheten. jeg kommer helt sikkert til å spørre om husrom siden også.
“Tout est relatif” Jeg tror det er omtrent den eneste setningen jeg husker fra tre år med fransk på gymnaset, med fransklærer Evensen som hadde sko som knirket når har gikk fram og tilbake oppe ved kateteret mens vi strevde med med franskoppgavene. Fransklærer Evensen som dessverre døde så altfor tidlig, og som i tillegg til fransk (og, jeg husker mer enn den ene franske setningen altså) også lærte meg det fantastiske talende uttrykket “gravid som en grasiøs elefant. Husker ikke i hvilken forbindelse han brukte det, men det var i alle fall ikke om meg, haha.
Men nå snakker jeg meg helt bort. Hvorfor i alle dager starter jeg med den franske setningen om at alt er relativt? Ja, det var det ja, tiden! Tiden er uten tvil relativ. Noen ganger snegler dagen seg av sted, andre ganger forsvinner den bare. Noen ganger fylles dagen så det rinner over, andre ganger blir den knapt halvfull. Og i dag har vært en sånn dag som, om den ikke renner over, for det gjør den slett ikke, er fylt helt opp til randen.
Startet med frokost i en bitteliten café rett oppe i gata her, “åpent bakeri”. Med symaskinbord og korguttbenker, med grovt rundstykke med ost og skinke, med ingefærjuice og med en av de beste cappuccinoene jeg har smakt, og det sier ikke lite!
God og mett gikk jeg ned til byen, i vind og småregn, med paraply og lånt skjerf. Fotograferte hus. Var innom den katolske bokhandelen og kjøpte ei bok av Erik Varden, om påska. Var innom Bok og Media og kjøpte det vakre påskemagasinet til Det Norske Misjonsselskap og Verbum (anbefales på det varmeste!!!). Passerte Oslo domkirke på vei for å møte ei venninne, oppdaget at det skulle være formiddagsmesse der, så jeg gikk inn.
Og dermed fikk jeg feiret Maria budskapsdag på selve dagen, fikk ikke med meg gudstjenesten på søndag for da var vi på hytta. Og ikke bare Maria budskapsdag, men vaffeldagen også. Her er hva jeg har skrevet på Facebook i dag:
Fra Maria budskapsdag til vårfrumesse til våffru til vaffeldag. Og jeg har feiret, både med nylagede pulsvarmere i helt ny teknikk hvor Maria, Josef og Jesus er nålefiltet på en strikket bakgrunn, jeg har vært på formiddagsmesse i Oslo domkirke med profeti om jomfruen som skulle føde et barn, med magnificat og med bebudelsesglasskunst av Emanuel Vigeland, jeg har spist vafler i Krypten under domkirka og jeg avsluttet en nydelig torskemiddag med ei halv vaffelplate med ostekakekrem og jordbærsorbet i kafeen på Nasjonalmuseet.
Tradisjonen sier at vaffeldagen rett og slett har med det kristne innholdet i denne dagen å gjøre. Maria budskapsdag, eller vårfrumesse som den også blir kalt, er en festdag midt i fastetiden, og på festdager kunne man unne seg noe ekstra. Våren er på vei (et perfekt tidspunkt å feire vårfrumesse), hønene har begynt å legge egg, riktignok skal en gjemme flest mulig av eggene til påskekaka som ble servert påskemorgen, på selve oppstandelse dagen, men noen kunne man jo bruke i vaffelrøre…….og dermed ble det vaffeldagen.
Og her er bildene som fulgte med:
Fascinerende å se Emanuel Vigelands glasskunst. Et besøk på hans museum stod egentlig på lista over det jeg ønsket å gjøre disse dagene i Oslo, men så er det dessverre bare åpent på søndager, så det får bli en annen gang.
Venninne Kari kom mens vi spiste vafler. Vi fikk pratet litt sammen nede i Krypten, og drog etter hvert videre til en Joe & the Juice hvor vi drakk sunn juice og pratet videre.
Etter å ha sagt farvel til Kari burde jeg sikkert dratt hjem for å hvile litt, jeg er jo ingen ungdom lenger og hadde nå gått ca 15.000 skritt. Men jeg var ikke langt unna Nasjonalmuseet, og det bare skulle jeg besøke, så da ville det være dumt å dra helt opp forbi Bislett og så ned igjen etter hvilen.
Jeg kan skrive mange innlegg om opplevelsene der, og det blir helt sikkert noen glimt om både det ene og det andre framover. Nå vil jeg nøye meg med bare et par ting. Som det vevde teppet på bildet over, av svenske Märte Måås.Fjetterströmm (1873-1941). Jeg har blitt kjent med hennes vevkunst i Sverige, har ei fantastisk vakker bok med bilder av hennes tepper hjemme, og følger en konto på instagram viet hennes kunst og inspirasjon. Har bare sett ett av hennes tepper “live” tidligere, så dette var stort, og jeg hadde ingen anelse om at Nasjonalgalleriet faktisk har et av hennes tepper.
Teppet heter “Enhörningen i skogen” og jeg måtte selvsagt gå nært innpå teppet og ta bilder av teknikkene 🙂
Mye inspirasjon å hente her for en nybegynner som meg.
Det var billedvev som stod i fokus for meg i dag, og her var tepper vevd av både Hanna Ryggen, Brit Fuglevåg, Synnøve Anker Aurdal, Ulrikke Greve, Frida Hansen og Gerhard Munthe.
Det ble en tidlig middag på Nasjonalmuseet Cafe. Fikk vindusplass og kunne kikke ut på politiet som forberedte ettermiddagens store begivenhet, kongebesøk.
Nå har jeg hatt en lang, god kveld her hjemme med bøker og strikketøy, og i morgen blir det mer billedvev, Deo Volente.
Så er det blitt kveld denne andre dagen og jeg er i leiligheten til Torodd og Kristin, slapper av og fordøyer alt jeg har rukket over i løpet av dagen. Det blir umulig å skrive om alt, så jeg “glemmer” Oslo Kunstforening i Oslos eldste hus, jeg sier ikke noe om at jeg vinket til både den norske og den belgiske kongen da de kjørte forbi og ingen ting om Deichman bibliotek eller Elling bokkafé. For ikke å snakke om Nasjonalbiblioteket og utstillingen “Med pennen på strupen”…….eller kanskje kommer det et bilde derfra til slutt.
Det jeg vil skrive om er to ting – formiddagskaffen og en ukjent perle jeg fant i ettermiddag.
Så la meg komme igang, med formiddags-, eller rettere sagt morgenkaffen, hos Halvorsens konditori. Her er hva jeg skrev på Facebook:
Halvorsens konditori, Oslos eldste konditori, er for livsnytere og dype samtaler. Her er ingen ungdommer skjult bak pc-skjermer, her er (flest) menn og kvinner på min alder, og jeg er slett ikke den eneste som kjøper søt, fristende marsipankake klokka 10 på formiddagen.
I den lille parken utenfor, Wessels Plass, er det busker med fantastiske gule, ganske store blomster. Jeg stoppet og tok bilder før jeg gikk inn på konditorier, spurte ei som jobba der om hun visste navnet, men det gjorde hun dessverre ikke. Har prøvd Artsorakelet uten å få et sikkert svar. Det kan være vårkornell, men blomstene likner liksom ikke helt.
Noen som vet?
Og Facebook ga svar. Takk Ragnhild som kunne fortelle at dette er blomstrende trollhassel.
Og så var det den skjulte hemmeligheten da.
Etter en kort hvil i leiligheten i ettermiddag stod Nasjonalbiblioteket for tur. Der har jeg aldri vært, ikke visste jeg hvor det ligger heller før jeg sjekket google maps i dag, men da fant jeg ut at jeg fint kan gå fra her jeg bor og til biblioteket. Valgte å følge Oscars gate, og det var jammen ikke noe dumt valg, for her var det masse fine hus å se på (og drømme om å bo i). Hadde ikke gått så veldig langt før jeg så dette skiltet (se bildet over) og ble nysgjerrig.
Jeg vippset 100 kr for en honnørbillet, og kunne gå rett inn i eventyret – TBS Gallery. TBS står for Tore Bjørn Skjølsvik, og i hagen, inne i huset, i bakgården og i den vakkert restaurerte stallen kunne jeg beundre over 200 kunstverk laget av den nå 87 år gamle kunstneren.
Inne i Stallen ble det vist to filmer om Skjølsvik, og jeg oppdaget fort at jeg har sett, og beundret, flere av skulpturene hans. Han har nemlig flere flotte verk som står rundt omkring i Kristiansund, en by vi gjerne besøker flere ganger hvert år. Neste gang vi skal dit kan jeg brife litt med min kunnskap, haha.
Hele stedet var så flott, så fint, så gjennomført, og tenk, i formiddag ante jeg ingen ting verken om villaen, hagen, bakgården, stallen eller kunstneren. Nå bærer jeg med meg bilder av mange av verkene hans på netthinnen. Besøket gjorde meg så glad, jeg danset nesten videre bortover Oscars gate 🙂
Det var nesten så jeg danset en times tid senere også, da jeg besøkte utstillingen “Med pennen på strupen” om satiretegninger, på Nasjonalbiblioteket. Jeg lo i alle fall høyt. Bildet under gir tekst til tegningen på bildet over:
Og så litt om bøker helt til slutt. Jeg har liksom gitt meg selv lov til å kjøpe ei bok pr dag på denne “husmorferien”. I går kjøpte jeg “Min bokverden” av Kerstin Ekman, og har allerede lest masse av den. Så gårsdagen var grei, jeg holdt meg innafor kan man si.
I formiddag var jeg innom garnbutikken Fru Kvist. Der håpet jeg å finne “Et Strikkeliv 3” av Marianne Isager, en dansk strikkedesigner. Jeg følger Marianne på Facebook og har i det siste kost meg med å lese lange fortellinger om hennes liv. I et av innleggene skriver hun om sin nye bok, om Japan og sitt mangeårige kjennskap til japansk kunst og kultur, noe som har inspirert strikkemodellene i boka. Jada, Fru Kvist hadde boka, jeg kjøpte den og gikk ned til Deichman hvor jeg fant en ledig plass hvor jeg kunne sette meg ned og lese.
Så gikk jeg forbi Bislett Bok i ettermiddag, på vei ned til Oscars gate, og der lå jammen Hamnet av Maggie O´Farrell og vinket til meg. Ikke bare vinket forresten, den ropte ut at den var på Mammut-salget og derfor nesten ikke kosten noen ting. Jeg kunne jo ikke bare gå forbi da vel? Kort fortalt, Hamnet handler om Shakespeare og bakgrunnen for Hamlet, og er kjempeinteressant lesing.
Den siste fristelsen var jeg helt, totalt uforberedt på. I den lille bokhandelen på Nasjonalbiblioteket lå “Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner” av Anka Ryall. Jeg har lest Anka Ryall før, både “En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle”, og “Odyssevs i skjørt. Kvinners erobring av reiselitteraturen” og vet at hun er god, og at hun skriver om ting jeg elsker å lese om. Dermed bare måtte denne også bli med meg hjem. Om Norges første kvinnelige polarforsker, botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) som ikke minst var en tidlig, svært viktig stemme for bevaring av naturmangfoldet på Svalbard.
Gjett om jeg gleder meg til togturen hjem på torsdag da. De sju timene på Doverbanen kommer til å gå som en røyk. Og så spør du om jeg nå ikke skal kjøpe bok i morgen og på torsdag? Ha, hvem har sagt at jeg ikke kan det…….
Det ble et langt innlegg dette. Men jeg sitter jo her i leiligheten alene da, og klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese først. Så da kan jeg like godt dele tre bilder til før jeg gir meg. Snøklokker i Oscars gate, hettemåke ved operaen, og to konger som kjører forbi i full fart.
