@brittarnhild

Maderia er virkelig en eneste stor hage. Vi besøkte øya i november 2011 og fikk med oss enormt mye blomster og hager i løpet av uka vi var der. Et av mange høydepunkt var Monte Palace, en fantastisk eksotisk hage som ligger oppe i åsene ovenfor Funcal, 70.000 kvadratmeter med hage, fugler, statuer, krukker, mosaikk og mye mer.

Madeira er ei øy hvor det alltid er vår, heter det. Jeg har kun vært der i november, så jeg kan ikke stå inne for den påstanden, men fantastisk frodig var det i alle fall.

I The Gardens of Madeira, ei praktbok full av bilder og historier fra øyas mange hager, står det blant annet om Monte Palace: It is then, a collector´s garden. For here, the collection is of collections, there are animal, vegetable and mineral. And it is difficult to say which is finest. Each visitor will be appalled and delighted at every turn, for this is one man´s fantasy, and there is no accounting for taste.

 

Så mye mer om denne mannen vet jeg ikke, annet enn at hagen han har vært med å bygge opp er et fantastisk spennende sted å vandre rundt.

Hagen tilhørte for lenge siden jesuittene i Funchal, så hadde den mange ulike eiere fram til José Berardo overtok den i 1987. Først i 1991 ble den åpnet for publikum.

Litt mer informasjon om hagen finner du her.

@brittarnhild

 

Garden of Dreams

Våren 2013 var jeg to uker i Nepal. Målet med reisen var å besøke prosjekter støttet av HimalPartner, delvis reise jeg alene, delvis sammen med ei lita gruppe fra Norge som også var i landet. Helt på slutten av reisen tilbragte jeg noen få dager i hovedstaden Kathmandu, og da fikk jeg mulighet til å besøke hagen Garden og Dreams.

Her følger en utskrift fra reisedagboka mi:

I flere dager har jeg planlagt en tur til Garden of Dreams, nevnt i Lonely Planet som et “must see”, men så har jeg isteden blitt på hotellet for å hvile – det har vært et tett program med mange inntrykk. Men i dag, siste dagen, skulket jeg internasjonal gudstjeneste og tok taxi ned til byen på egen hånd. Og det angret jag jammen ikke på. Garden of Dreams, et sant paradis.

En støvete, humpete taxitur, så måtte jeg, med livet som innsats, krysse en travel, bråkete gate, inn gjennom en port, betale 200rupies, og med ett var jeg inne i eventyret. Det aller første jeg gjorde var å sette meg ned på en av de mange benkene som var plassert rundt omkring, for å la det hele synke inn. Så ble det hagavandring og fotografering, lukting på planter og urter, beundring, mere vandring, flere bilder, før jeg satte meg ned i en av paviljongene og bestilte en guavajuice. Leste i en liten brosjyre jeg fikk da jeg kjøpte billett at det opprinnelig var seks paviljonger her, en for hver av de seks årstidene i Nepal.

The Garden og Dreams, a neo classical historical garden is situated in the midest of Kathmandu Valley, Nepal. The Garden was renowned as the garden of Six Seasons which was created by late field Marshal Kaiser Shumsher Rana (1892-1964) on early 1920 and after completion of this Garden, it was probably considered as one of the most sophisticated private gardens of that time…….Whitin the garden walls, Kaiser Shumsher created an exquisite ensamble of pavilions, fountains, decorative garden furnitures and European inspired features such as verandas, pergolas, ballustrades, urns and birdhouses. He erected six impressive pavilions, each dedicated to one of the six seasons of Nepal.

Betalte etter hvert for juicen, den smakte forresten himmelsk, etter å ha sittet en god stund og skrevet dagbok og mimret fra den aller første gangen jeg drakk guavajuice, i Eritrea.

Vandret litt mer, og satte meg så ned en gang til, på ett av fire små bord langs muren. Det var så mye vakkert å se, så mange farger, så mye fuglekvitter, det tok nesten pusten fra meg. Hørte svakt trafikken utenfor, men enda mer suset fra bladene inne i hagen.

Den unge kelneren ble litt forbauset over at jeg hadde satt meg ned igjen, han prøvde lenge å overse meg, men så kom han med ett smilende bort til meg og spurte: “Do you want a menu? I am not sure if you do. You already sat down, so I am a bit confused…..” Joda, jeg ville gjerne ha meny, dvs, det ville jeg egentlig ikke, for jeg hadde allerede lest på en plakat hva de serverte, og jeg visste utmerket godt hva jeg ville ha – arspargessuppe og et glass hvitvin!

Garden of Dreams er ikke noen stor hage, men virkelig en drømmehage, midt inn a travelheten og alle utfordringene storbyen Kathmandu har å by på.

Jeg skrev reisebrev etter de to ukene mine i nepal. Hvis du er interessert kan du lese dem her.

 

@brittarnhild

Å dra på hagereise i oktober er spennende. Ikke minst når hagene jeg skal besøke ligge i Storbritannia og Irland. Oktober er jo høstmåned også her, og selv om det er uvanlig med frost og snø enda, kan været by på overraskelser, og mange av sommerblomstene har sett sine beste dager. Likefullt, det er nå jeg har høstferie, nå jeg har mulighet til å reise.

Første høstferiestopp er Dublin. Langhelg sammen med Terje, og med innlagt besøk i National Botanic Garden of Ireland.

Det viste seg å være lett å finne hagen fra hotellet der vi bor. Bare noen holdeplasser med buss 83, så var vi der, og møtte en åpen port, og gratis inngang.

Som alltid når jeg kommer til en botanisk hage så spurte jeg også denne gang: “What are the highlights of your garden today?” Og hun jeg spurte var ikke i tvil: “The dahlias, you must visit the dahlias. They are especially great this year.”

Og besøk i georginehagen ble det. Både på starten av dagen, og før vi forlot hagen.

Og maken til vakre georginer skal en lete lenge etter.

Jeg har aldri hatt georginer i @akeleiehagen, men skjønner at nå er det på høy tid å begynne med det. Har nok litt å lære først da, men kunnskap er jeg da slett ikke redd for.

Den botaniske hagen i Dublin har forresten mye mer å by på enn georginer. Ja, faktisk veldig mye mer. Det vil være umulig å dele alt her, men vikingehuset som dere ser på bildet over må jeg bare vise dere. Mange av dagens irer stammer fra vikingene, akkurat som oss nordmenn, og mye plantekunnskap kommer fra våre felles forfedre. Her var for eksempel lin, og en plakat forklarte hva man bruke til plantefarging, hvordan urin ble brukt for å få fram blåfargen for eksempel.

Kjøkkenhagen var også et kapittel for seg selv. Her kunne jeg flyttet inn og bodd noen uker. En liten rødstrupe møtte oss ved inngangen og fulgte oss rundt, og jeg måtte stadig vekk peke ut for Terje både det ene og det andre – å se, the garden shred, tror du ikke vi kan bygge en sånn en hjemme i hagen…..tenk bikuber, det ønsker jeg meg, å se på de salathodene da, og de rødbetene………

Formiddagen gikk så altfor fort, og beina ble så altfor slitne. Vi vandret rundt i arboretet, vi var i rosehagen, som hadde overraskende mange blomstrende roser til oktober å være, vi spiste lunsj, og før vi avsluttet som vi begynte, i georginehagen, vandret vi gjennom drivhusene.

 

The Mission of the National Botanic Garden of Ireland is to ensure that plant diversity is cherished and nurtured in Ireland and throughout the world as our greatest renewable resource.
fra den lille hageboken jeg kjøpte.

 

 

Her er link til hagens hjemmeside.

I mai 2015 var jeg heldig og fikk besøke den botaniske hagen i Tromsø:

 

Jeg har i mange år hatt en drøm om å besøke den botaniske hagen i Tromsø. Arctic Alpine Botanical Garden. Men Tromsø er langt fra Trondheim, og ikke akkurat stedet for en impulstur, for en hagevandring liksom. Jeg er av og til i Tromsø i jobbsammenheng, men å både å være der i rett årstid, og å få lagt inn tid til et besøk, nei, det har ikke vært mulig. Ikke før i dag. Jeg er her oppe i forbindelse med Samisk Kirkelivskonferanse (som Nidaros bispedømmeråd hvor jeg jobber, er medarrangør) Konferansen starter ikke før i morgen, men for å komme fram i tide måtte jeg uansett reise i dag, og dermed valgte jeg å fly fra morgenen av, noe som ga meg en hel dag i Tromsø.

Heldig med været var jeg i massevis. Du vet jo aldri, med den kalde våren vi hat hatt i år kunne det vært både snø og regn og tåke og storm og jeg vet ikke hva. Men jeg landet altså i strålende sol og 14 varme, gode grader…..i skyggen. I sola var det adskillig mer.

Jeg tok en taxi fra flyplassen opp til hagen, og gikk rundt der i flere timer, med både koffert og ryggsekk. Men i alt dette vakre var tyngden lett å bære.

Benker var det forresten både her og der, så jeg kunne når som helst sette meg ned og bare nyte. Ikke mye som slår denne utsikten, det må i såfall være Svinviks Arboret i Todal, men det er på mange måter så ganske annerledes, så det nytter ikke å sammenlikne.

Det er utrolig krevende med en botanisk hage så langt mor nord, verdens nordligste sådann er det visst, med de lange, mørke vintrene og de korte, intense somrene med lys døgnet rundt. Men det går tydligvis an.

Humlene trives også så langt mor nord, i allefall i en fargeprakt som dette.

På tross av dagens godværsdag er det fortsatt ikke helt sesong her opp, så cafeen var dessverre stengt. Et strek i regningen for meg som hadde spist en kjempetidlig frokost. Men tvers over veien ligger det en Statoil-stasjon, så jeg drog med meg kofferten over, fikk kjøpt brød og drikke, drog kofferten tilbake igjen og satte meg ut i cafehagen, hvor stolene heldigvis var satt ut for sommeren.

En arktisk hagedag er over. Og jeg tar med meg farger og dufter inn i den vakre nordlandsnatta.