Kryss i taket. I år må være første gang på lenge at hagen er gjort helt klar til vinteren før frosten og snøen kom. Terjes fortjeneste, og litt min. Han har virkelig stått på de siste dagene, mens jeg har “sjefet”, og så har jeg satt ned løker da. Massevis av løker.

Vi har ikke ryddet drivhuset enda, det står på morgendagens liste…….

Jammen ble vi heldige med været. I morgen tidlig reiser vi til Romania, i dag bare måtte hagen gjøres klar til vinteren. Løker settes, krukkeplanter bæres ned i planteverkstedet i kjelleren for overvintring, frø samles…….og litt av hvert annet som hører høsten til. Og været viste, seg fra sin beste side. Vi kunne til og med sitte ute i solveggen og drikke te (og spise verdens beste pepperkaker fra Sverige).

Neida, jeg er ikke helt i mål, Terje er mye mer strukturert enn meg, har jobbet intenst etter at vi kom hjem fra Sverige turen vår, mens jeg er verdensmester i å utsette, og håper det fortsatt er frostfritt når vi kommer hjem om ei uke. Kanskje er det enda noen tomater i drivhuset som modnes, kanskje kan vi fortsatt plukke litt salat, noen urter, og dahliaene blomstrer fortsatt fint, så de kunne jeg slett ikke ta opp, kunne jeg vel? Det er forresten i dahliakassen jeg planter alle blomsterløker jeg tar vare på fra år til år, og så lenge dahliaene beholder kassen må de løkene vente…….

Frøene av sjokoladekosmosen var forresten ikke helt tørre enda, ikke blomkarsefrøene heller, så nå skal de få ligge på tørkepapir på kjøkkenbordet til vi kommer hjem.

For noen dager siden var epletreet fortsatt fullt av blader. Så kom den kraftige høststormen, og da vi neste morgen satt ved frokostbordet og kikket ut, var grenene nesten helt avkledde. Kun noen enslige blader som fortsatt klamret seg fast.

Tenk så heldige vi er som lever et sted på kloden hvor årstidene tydelig skifter, hvor årshjulet ruller. Vinter, vår, sommer, høst. Nå skal det sies at vi knapt har hatt noen sommer å skryte av her i Midt-Norge i år, og klimaendringer gjør at vi kan lure på hvordan verden blir seende ut framover. Vinteren byr på mindre snø, sommeren har overøst oss med regn. Er det sånn det skal bli? Men likevel.

Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden. Det kan være vanskelig å leve også. Men lever gjør vi, midt i alt som er. Jeg har akkurat kommet inn fra min daglige vandring i vakre Akeleiehagen min. Jeg har luktet på drillen som blomstree, spist et par tomater og en liten klase druer, jeg har nydt den vakreste høstpalett skapt av en kaprifol og en klematis (sjekk @akeleiehagen på instagram), jeg har fylt opp foringsautomatene til fuglene, jeg har kjent på vinden og sola, plukket en liten bukett solsikker og ringblomster og tatt bilde av et enslig blad i epletreet mot blå himmel. Ja, jeg lever, jeg evner å nyte de enkle ting, som en bitteliten stemorsblomst jeg såvidt unngikk å trampe på, og etter å ha jobbet med saken i mange år, gruer jeg litt mindre til vinteren enn hva jeg gjorde i fjor, og året før, og året før der igjen.

“Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha” fritt etter H. C. Andersen.