©brittarnhild

Husker du herbariene vi hadde da vi gikk på skolen? Jeg elsket å samle nye planter, legge dem i press mellom to trekkpapir og så finne fram fars leksikon, som bestod av fire tykke bøker, og legge oppå. Så var det å vente da, helst i flere uker, før jeg satte leksikonene tilbake i bokhylla og forsiktig delte de to trekkpapirene. Hvordan hadde det gått med blomstene mine? Hvis det hadde gått bra fant jeg fram et av herbariearkene i skoleherbariet, limte inn planten og fylte ut den lille firkanten nede i høyre hjørne med plantens navn både på norsk og latin, dato og funnsted. Både Terje og jeg har fortsatt våre gamle herbarier (bare at jeg vet ikke akkurat hvor jeg har mitt…….)

Jeg presser fortsatt planter. Da jeg i vår en gang fant fram ei gammel blomsterpresse, som jeg kjøpte til en av sønnene da han gikk på skolen og som jeg etter hvert overtok, fant jeg flere ark med pressede blomster. De må ha ligget der i over 20 år!

Carl von Linné presset også planter. I et mørkt, temperert kjellerrom i London et sted oppbevares det den dag i dag ca 14.000 tørkede vekster fra 1700-tallet. Carl von Linnés herbarium. Vekster fra hele verden, katalogisert i bleke mapper og knyttet sammen med brune bomullsbånd. Nå var det nok ikke Linné selv som plukket og presset alle de 14.000 plantene, han hadde mange medhjelpere. Men likevel. Litt av en samling!

I 2025 kom boken “Linnés herbarium. Växtarkens dolda historia” ut. Med fotos av Lena Granfelt og tekst av Sverker Sörlin. Ved hjelp av en spesiell blitzbelysning får Granfelt bilder som gir oss et unikt innblikk i herbarieark fra to av de mest betydningsfulle Linnésamlinger i verden, de som forvaltes av Linnean Society of London, og Naturhistoriske riksmuseet i Stockholm. På et besøk i Vandalorum Museum fö Konst och Design i Småland i Sverige, fant jeg i vår denne boka, som lå og ba så pent om at jeg skulle ta den med hjem. Den kom som gjest, og har nå blitt en kjærkommen beboer som trives med oss to pensjonister som stuller og steller i denne røde villaen i utkanten av Trondheim. Jeg leser og blar, og leser og blar og inspireres og leser og blar videre. Full av beundring for en vitenskapsmann som levde for flere hundre år siden og som veltet fullstendig om på det man den gang visste om planter.

Jeg finner igjen fram mine 20, kanskje allerede 30 år gamle pressede planter og tenker at de er for fine til å gjemmes bort.