©brittarnhild
Tre dager i paradis. Terje jobber med annekset stort sett hele tiden, og jeg har så absolutt inntrykk av at han liker det. Jeg koser meg med mine sysler fra morgen til kveld og kjenner at jeg slett ikke har lyst til å reise hjem i morgen. Det hadde kanskje blitt kjedelig å lengden å “bare” være her, men nå føles det ikke sånn. Det er her jeg vil være.
Våren er så absolutt min favorittårstid. Tepper av hvitveis, bjørka som grønnes, fuglene som synger, dagene som blir lenger og lenger……..så får det heller være at spettmeisen vekket meg allerede klokka fem i dag tidlig.
Etter frokost fikk jeg gjort ferdig et nytt bilde til #fars-flora Ikke akkurat en blomst, men et blomstrende tre, gåsunger, eller kattlabber som jeg er vokst opp med å kalle disse myke putene, fra selje. En liten tegning ble det også, og et skrevet minne i notatboka som følger teppet.
Mens Terje snekrer er det min jobb å handle og lage mat. Jeg tar gjerne en tur på butikken hver formiddag, for kosens skyld. I dag måtte jeg bare ta et bilde av blomstrende rhododendron i bakken opp mot kjøpesenteret.
Vi plantet for noen år siden to rhododendron i bakken nedenfor hytta. De har slått rot og vokser seg såvidt større fra år til år, men ser ikke ut til å komme med så mange blomster i år.
Å beundre Terjes arbeid er selvsagt en viktig del av dagen. Det er utrolig mye å tenke på når et hus skal bygges, og han jobber trofast fra morgen til kveld, og hver dag etter frokost er han en tur innom byggevareforretningen her på Aure. Stadig noe som må handles.
Nå er arbeidet mer eller mindre avsluttet for disse dagene. Vi kommer tilbake uti neste uke en gang, og da får vi etter hvert besøk av svigersønn Marius som skal være med på bygginga et par dager.
Hele gårsdagens innlegg handlet om lesing så det skal ikke bli mye bokprat i dag, men jeg må bare si litt om denne boka. “Lyden av leselykke. En bokelskere bekjennelser” av Anne Fadima ( originaltittel: Ex Libris. Confessions of a Common Reader) Som jeg skrev i går så “fant” jeg den i bokhylla her ute da jeg var på jakt etter ei annen bok. Hadde helt glemt at jeg har den, men kjente gjenkjennelsesgleden med det samme jeg drog den ut av hylla. Startet å lese den på senga i går, og nå har jeg lest hele boka. Mange år siden sist, og jeg måtte smile, til og med le høyt flere ganger når jeg fant mine egne understrekninger og notater i margen.
Litt fra baksiden av boka:
Lyden av lykke er en fortelling om et livslangt kjærlighetsforhold til bøker og litteratur. Anne Fadima er en bokelsker, og som andre pasjonerte lesere har bøkene hun har lest, blitt kapitler i hennes egen livshistorie…….
Åh, som jeg kjenner meg igjen. Både i hennes store samling av bøker, hennes maniske korrekturlesing, redselen for å mangle noe å lese, gleden ved høytlesing, hvordan organisere boksamlingen, osv, osv.
Dagens bokbekjennelse: Jeg drog tilbake til den der “vær så god og forsyn deg – hylla” i kjelleren på kjøpesenteret i dag. Ikke for å levere nye bøker, ei heller for å ta tilbake de jeg leverte i går, men for å plukke med meg ei bok. I går så jeg nemlig at “Hendelser ved vann” av Kerstin Ekman stod der. Jeg tror aldri jeg har eid den boka, men har lest den og sett TV-serien. Vet ikke om jeg kommer til å lese den igjen, men nå er den altså min, og skal få plass sammen med mine andre Kerstin Ekman- bøker. Hvor den hører hjemme.
