En enkel reinfann i veikanten ga inspirasjon til et par pulsvarmere på @emilorosa sitt strikkeretreat i Småland i fjor. Sammen med @sofiastaleshar jeg to år på rad undervist på @evasvensson74 sitt strikkeretreat i Gamla Hjälmseryd, midt i Astrid Lindgren-land i Sverige. I juni blir det nytt retreat. Påmeldingen åpnet i går, og de første påmeldingene har allerede kommet. Her blir det helt sikkert undervist i broderi på strikk igjen, og vi har også andre spennende ting på lur. Ta kontakt med @emilorosa om du vil vite mer.
Disse reinfannpulsvarmerne, som jeg liker så godt at jeg har strikket flere par og brukt som gaver, er par 25 i pulsvarmerreisen min.
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen…….en tid for å danse…….en tid for å le…….en tid for å ta i favn…….en tid for å nyte solnedgang og sjøtunge……. en tid for å reise hjem igjen og alltid tid for å elske (fritt etter Forkynneren)
En formiddag ved klippene, med fiskere, bølger, cappuccino og de beste croissanten vi vet om, lørdagsgrøt på Sjømannskirka hvor nesten 120 besøkende skrapte grøtgryta tom og hvor vi klemte gamle og nye venner på gjensyn, bad i bølgene og nå sjøtunge, levende musikk, sangria, solnedgang og fløyelsmørke på El Pincho (mon tro om denne blir stamrestaurant nr 2).
I morgen reiser vi hjem, og da blir jeg nok litt mer aktiv her på facebook (kanskje). Takk for oss for denne gang Tenerife. Vi sees igjen, Deo Volente.
En vakker sommerdag for noen år siden kjørte vi over Haukelifjell. Tunnelene var stengt, så vi fikk kjøre den gamle veien, og fjellbjørk og mosegrodde steiner inspirert meg til å lage mønsteret #haukelifjellvegenkofte Startet med et par pulsvarmere, så ble det sokker og til slutt den vakre Kofta du kan se på bilde 3 (på instagram)
Podcasten Leseklubben på NRK med @olsenkr og @christinelossi er i gang med The Handmaid”s Tale av Margaret Atwood, og endelig er jeg igang også. Måtte bare lytte ferdig Ingeborg Arvolas Vestersand først. Jeg leste boka på originalspråket da den kom ut, en meget sterk historie. Nå skal det bli spennende å lytte til den på norsk, og høre Kristoffer og Kristine samtale med Jenny Skavland diskutere den. Ganske sterkt forresten å se kvinner i Minnesota kle seg som rollefigurene i dramaserien i de pågående demonstrasjonene. Snakker om en dagsaktuell leseklubb!
Heldag på farten, som skulle toppes med opera i konserthuset i Santa Cruz.
Vi drog fra hotellet vårt rett etter frokost og stoppet for vår obligatoriske cappuccino i Candelaria. Der var det som vanlig vanskelig å finne parkeringsplass. Vi måtte lit utenfor sentrum før vi fant noe ledig, men det viste seg å være ganske fint, dermed fant vi nemlig en liten kafe helt nede ved sjøen. Og vi var heldige og fikk et bord helt ytterst. På vårt spørsmål om de hadde croissant eller noe liknede til kaffen finn vi bare hoderistende svar. Derimot hadde de churros. Vi bestilt en hver og skjønner at vi har gått glipp av noe, for dette var kjempegodt. På google leser jeg at: churros er en populær søt snack fra spansk og portugisisk matkultur, som består av friterte deigstrimler laget av vannbakkelslikgnende deig…….de ligner på smultringer, men har en særegen stjerneformet profil fra pipingposen de formes med, og gir en sprø overflate med myk kjerne.
Jeg hadde håpet å finne små figurer til Vida og Eline sine julekrybbelandsbyer, men det ble boktur. Derimot fant jeg en kjempesøt liten bokhandel som jeg måtte utforske. Hadde håpet å få tatt et bilde utenfor uten denne eldre mannen på bildet, men han stod der så trofast og ventet på kone si som var inne i butikken og hadde veeeeeldig god tid.
(tok bilder inne i butikken også, men de har jeg planer om å bruke en annen gang)
Vi startet timene i Santa Cruz med å bade. Dette fantastiske badeanlegget ligger rett ved konserthuset (som du ser i bakgrunnen). Vi har vært her før, så vi visste hva vi gikk til. I dag viste det seg at flere av bassengene var tomme, men et var heldigvis fylt med vann, klart til å bade i. Vi hadde tenkt å ligge litt i sola, men det blåste en iskald vind, så det holdt med et bad før vi kledde på oss og gikk inn i byen.
Satte oss etter hvert ned for å spise en tidlig middag før operaen, og jeg bare måtte forevige dette synet 🙂
Mens vi satt og spiste bestemte jeg meg for å sjekke operabillettene en gang til, for å være sikker på at forestillingen startet 19.30. Det gjorde den, men…….
…….her er hva jeg skrev på facebook:
Tenk deg at du oppdager at operaen Orfeus og Evrydike oppføres i operahuset mens du er på Tenerife. Du kjøper billetter, du gleder deg, du forteller alle at “vi skal på opera”. Tenk deg at du drar avgårde etter frokost, stopper i Candelaria for cappuccino, kjører videre til Santa Cruz og lader opp med bading og soling i det flotte anlegget rett ved operahuset. Tenk deg at du vandrer rundt i Santa Cruz, mer og mer forventningsfull. Du setter deg ned på en restaurant for å spise en tidlig middag, og tar opp telefonen for å sjekke billettene en gang til. Er det kl 19.30 det starter? Joda, tidspunktet er riktig, vi har god tid. Men……….Jeg kikker opp på Terje. “er det torsdag 22. i dag???????” Oi, vi har billetter til gårsdagens forestilling!!!!! Hva gjør vi nå? Jeg leter fram telefonnummer. Finner prefikset til Spania. Møter bare en telefonsvarer. Jeg klarer knapt å spise, lar Terje få resten av maten min. Vi betaler, går raskt til operahuset, finner billettkontoret, men nei, dagens forestilling er utsolgt…………..men vent litt, kanskje finnes det håp, kvinnen bak skranken tar en telefon, snakker litt, ser opp på oss, smiler bredt og utbryter “a miracle” Så nå sitter vi i foajeen med to nye billetter, og snart er det forestilling.
Det ble forestilling på oss. Vi slapp å betale for nye billetter. Og vi fikk oppleve en av de flotteste operaforestillingene vi har vært på (og det er ikke få skal jeg si deg, og en av de flotteste har de vært alle sammen, nesten)
Kveldene kan være litt kjølige her på Tenerife. Da er det godt med en blomsterkrans rundt håndleddene. Disse pulsvarmere var blant de første jeg broderte blomster på, små blomster inspirert av blomster i veikanten. Nå har de vært i nesten daglig bruk i mange år. Her presenteres de som det 23. paret i min samling av pulsvarmere. Hvilket par er din favoritt så langt?
Så finner jeg innimellom små skatter i bruktbokhylla på Sjømannskirka. Marianne Fredriksson er blant mine favorittforfattere. Denne boka, Trekkfugler, er ny for meg. Den handler om to middelaldrende kvinner, svenske Inger og chilenske Mira som blir venner, deler minner, bearbeider fortid. Varm og til dels dramatisk.
Så kom vi oss endelig opp på platået bak hotellet, det hører liksom med når vi er her. God stigning for å komme opp (krevende for gamle knær å gå ned), fantastisk fint når vi er der oppe med stier og gamle traktorveier i alle retninger. En skoleklasse var på vei opp sammen med oss. Skulle gjerne hørt læreren fortelle om livet og jordbruket på platået i gamle dager.
Jeg hadde kikkert og kamera med og fikk etter hvert noen “nye” fugler på lista mi. Møtte en irsk fugletitter som vi pratet litt med. Da han hørte at vi kom fra Norge utbrøt han med et smil “well, you are not much liked by Mr President, are you?” Og vi var enige om at det blir færre fugler å se for hvert år.
Vi startet dagen oppe i Vilaflor, denne lille byen som ligger høyest oppe på øya, på veien opp mot Teide. Målet mitt var å besøke Rossi i hennes lille kunsthåndtverksbutikk igjen, denne gang med ferdige pulsvarmere, inspirert av ei veske jeg kjøpte av henne i fjor.
Butikken var åpen, Rossi var på plass og vi fikk igjen en god prat. Og jeg fikk ta så mange bilder jeg ville 🙂
Jeg ville gjerne gi noe tilbake som takk for hennes vennlighet, og valgte ut ei ny veske å kjøpe. Den var akkurat ferdigmontert ,og Rossi ville gjerne stryke den før jeg overtok. Så mens hun ordnet det, gikk vi over til den andre siden av parken midt i byen og fant en liten cafe vi ikke har besøkt før. Den viste seg å ligge i en vakker, frodig hage, og til cappuccinoen fikk vi servert pistasj-tiramisu. Du verden så godt.
Vi ble sittende lenge å bare nyte dagen og sola. Det var bare 14 grader der oppe, men sola varmet godt så det gikk helt fint å sitte ute.
Ei vintererle trippet rundt i hagen nedenfor oss. Jeg skulle gjerne tatt bilde av den, men jeg hadde bare mobilkamera med og da ble avstanden for stor. Så ble det i stedet en liten akvarell av fuglen da jeg kom hjem, som etter hvert ble lagt ut på @en_liten-blaafugl
Vi bestemte oss for å spise lunsj ved lavaklippene i Puerto Santiago, byen på nordvestkysten, som vi bodde i de to første gangene vi besøkte øya. Kjørte opp forbi Teide og ned igjen på andre siden til vi etter hvert kom til motorveien. Fulgte den et stykke og tok så av ned mot kysten. Der ble det plutselig bråstopp med en bom over veien. Vi lurte på om vi måtte snu og finne en annen vei, men så kom det en bil bak oss som svingte ned en smal vei vi ikke hadde sett. Terje fulgte etter og vi fikk en “svimlende” tur ned langs en utrolig bratt og svingete vei, mellom bittesmås landsbyer og store bananplantasjer. Vi møtte etter hvert flere biler og jammen ble det trangt når møtende biler skulle forbi.
Men vi kom velberget ned (heldige meg som har sånn en dyktig sjåfør). Vi spiste på den lille cafeer rett ved dønningene, og gikk etterpå vår 5km+-tur først inn mot Los Gigantes, og så tilbake til Puerto Santiago.
Og jammen fant vi en bitte liten skobutikk som solgte sketcher-sko. Resultatet ble et par sandaler til Terje, to par “slip-on” til meg, en helt ny utforming som gjør at jeg glatt får på meg skoene uten bruk av skoskje og slipper å bruke vonde artrosefingre.
Vi har vandret langs strandpromenaden i dag, 13 km tilsammen. Som vanlig er det selvsagt en kaffestopp underveis. Jeg hadde tenkt å greie meg med kun en kopp cappuccino, men Terje ville gjerne ha noe søtt til kaffen og bestilte kake, noe med ricotta skjønte vi. Og der kom verdens største kakestykke, servert på middagstallerken med suppeskje til å spise kaken med. Dette kan jeg virkelig ikke la Terje spise alene, tenkte jeg, og forbarmet meg over han. Servitøren hadde nok tenkt det samme, for her var det to suppeskjeer.
Her er det jeg la ut på facebook etter dagens vandring:
Mine foreldre, som døde i fjor begge to, besøkte i et par tiår Gran Canaria hver vinter. En av de tingene de likte aller mest i løpet av de tre novemberukene de tilbragte der hvert år, var å vandre langs strandpromenaden. Der møtte de kjente fra Norge, der fikk de trimmet gåmusklene, der slikket de sol og varme.Terje og jeg har besøkt Tenerife siden 2011, først oppe i nordvest, så ei uke på naboøya La Gomera, og nå ni vintre i Los Cristianos, hver gang på samme hotell.I løpet av disse årene har vi jammen ikke gått mye langs strandpromenaden, det er jo så veldig mye vi vil gjøre og oppleve hele tiden. Men i dag “tok vi oss på tak” og gikk kilometer på kilometer langs promenaden. Drakk kaffe underveis, spiste lunsj, tok fuglebildene og badet i havet. Men først og fremst gikk vi. Og gikk. Og gikk.
Vår neste vandring blir nok i fjellene, men jeg er sikker på at det blir flere skritt langs strandpromenaden også etter hvert.
Vi møtte ingen kjente på turen vår, som mor og far pleide å gjøre. Men vi har det svært så greit med bare hverandre også vi 🙂
En riktig så god lunsj ble det underveis. Grillet tunfisk på Terje, sjøtunge på meg, og vi var heldige og fikk plass helt ute mot sjøen (og som vanlig “tok” jeg beste plassen, med utsikt rett ut i havet, mens Terje fikk gleden av å se på meg)
Inspirert av en nesten utdøende sømteknikk fra fjellene på Tenerife, la roseta, er første pulsvarmer av et nytt par ferdig. I fjor kjøpte jeg en liten veske dekorert med med røde, oransje og svarte rosetas, og det er denne vesken som har inspirert meg. På de to siste bildene kan du se hvordan den originale sømmen utføres. Jeg besøkte en kvinne som syr rosetas i forrige uke, og har planer om å besøke henne igjen, når begge pulsvarmerne mine er ferdige.
Hver mandag morgen er det Ord for dagen i sjømannskirka. Det passer vi på å få med oss når vi kan. Etterpå er det kaffe og vafler og gode samtaler. I dag pratet vi lenge med vinterassistentene Jon og Astrid om hva jobben deres går ut på. Mon tro om dette kan være noe for oss?
Sjømannskirka er viktig på så mange måter. Der har vi blant annet blitt kjent med Britt og Rune, som vi flere ganger har invitert med oss på biltur rundt på øya. I dag var det tid for nok en tur med dem, denne gang opp til Playa San Juan, et stykke nord for Los Cristianos.
Der startet vi med tapaslunsj på en liten restaurant Terje og jeg har besøkt tidligere. Det er greit å være 4 når man spiser tapas, da blir det mer å velge i, og det er vel ikke vanskelig å se på dette bildet av vi virkelig koste oss.
Etterpå ble det bading for tre av oss, mens Rune var badevakt. Nydelig vann, ingen skarpe steiner å skjære seg på. Og egentlig ganske sjarmerende å bade blant fiskebåter og fritidsbåter.
Det er søndag og planen for dagen var å kjøre nordover, opp forbi Los Gigantes, gjennom Santiago del Teide og opp over passet som tar oss over til nordsiden av øya. Der ligger det en liten landsby som heter Erjos, og derfra er det fantastisk å vandre ut i et frodig, nesten regnskogaktig landskap, med blomster og fugler og laurbærtrær. Men så leste vi værmeldingen og skjønte at i dag var det best å holde seg så langt sør som mulig, nordover var det meldt regn og tåke og kraftig vind.
Så da gjorde vi om på planene og drog ut på “sferdtur” (ordet datter Ingrid Elise satte på oppdagelsesferd da hun var lita).
Vi endte opp i nabobyen sør for Los Cristianos, Palm-Mar. Startet som alltid med hver vår cappuccino, og mens vi satt på cafeer helt nede ved havet, skrev jeg i dagboka mi:
Spennende dønninger. Mye vind. Sol. 23 grader. Skyer og regnbue oppe i nord. Cappuccino og ostekake med blåbær og vaniljesaus. Vakker tyrkerdue, mon tro om fargene kan inspirere til et par strikkede pulsvarmere. En far fisker med sine to sønner. Snap fra Trondheim hvor svigersønn har med minstemann på skihopping i Granåsen. Kaffekoppene er tomme. Vi vandrer langs lavastier. Goldt landskap. Kaktuser og palmer. Himmel og hav. Himmel og hav. Himmel og hav så godt vi har det.
Ei vakker tyrkerdue hold oss med selskap. Mon tro om hun kan bli inspirasjon til et strikkemønster (pulsvarmere) en dag?
Sol og blå himmel og god temperatur, men vinden ble vi ikke kvitt her nede heller i dag. Det blåste kraftig, noe som skapte vakre bølger og dønninger som vi kunne beundre da vi vi gikk vår 5km+ vandring sørover mot et fyr lengre sør. Et godt sted å vandre. Hit må vi tilbake senere, og da gå helt ned til fyret. I dag stoppet vi da vi var sånn omtrent halvveis, gikk tilbake til samme restaurant hvor vi hadde drukket kaffe, og spiste lunsj der.
Sommer og sol og varme og en bukett erteblomster trenger også sine pulsvarmere.
Fra @brittarnhilds_bokhylle:
Ingen fare for å gå tom for lesestoff, for i Sjømannskirka er det fulle hyller, 1 Euro pr bok, og kan leveres tilbake etter “bruk”. Jeg har plukket med meg flere bøker jeg aldri har hørt om før, blant annet denne, En kort historie om traktoren i Ukraina (skrevet før krigen).
For et par dager siden besøkte vi et historisk museum i byen San Miguel her på Tenerife. Der kom vi i snakk med to pottemakere som fortalte at de solgte varene sine på et Bondens Marked hver lørdag. Vi var ganske sikre på at vi skjønte forklaringen deres på hvor markedet holder til, kjørte dit etter frokost i dag, og kom rett på. Der ble det gjensyn med en av pottemakere, og vet du hva, der fikk jeg kjøpt avskårne paradisfuglblomster, hurra, så nå har vi verdens vakreste bukett i leiligheten vår.
Det ble et par små ting fra pottemakeren også.
Og blå tomater, azul-tomater, som visstnok skal være proppfulle av antioksidanter. Vi kjøpte to som vi har spist til kveldens tapas på terrassen. Smakte veldig godt.
På veien tilbake stoppet vi for å se om vi fant den vakre maskesangeren, en liten fugl vi frykter forsvinner pga massiv hotellbygging i området. I fjor fant vi den ikke, i dag var den der, og ikke bare en, men to!
Fuglemating på hytta, en svartmeis på brettet, litt restegarn i kurva…….og med ett var et nytt par pulsvarmere ferdige. Grønt for furukvisten, striper for svartmeisens hode, svarte solsikkefrø.
Mor om natten av Niels Fredrik Dahl. En roman, og samtidig en biografi på en måte om hans mor, og om han selv. Merkelig å lese denne etter nylig å ha lyttet til Linn Ullmann Det dyrebare, for her var det mange treffpunkt. Hva er fiksjon? Hva er fakta?
Vi har stort sett vært på farten hver dag siden vi kom for fem dager siden, så i dag var det tid for en hviledag. Og hva passer vel bedre da enn å starte dagen med en vandring. Det ligger et lite fjell, et gammelt vulkankrater, midt nede i Los Cristianos, og der må vi opp og rundt minst en gang i løpet av oppholdene våre, så det ble dagens mål.
Godt vær. God utsikt. Godt å kjenne at kroppen fungerer.
En antikk flis i Villa d’Este i Tivoli i Italia inspirerte meg for et par år siden til å lage disse pulsvarmerne. Her har jeg brukt både flerfargestrikk, maskesting og fritt broderi. Som du kan se på ett av bildene fikk jeg underveis i prosessen hjelp av et lite barnebarn. Villa d’Este er en italiensk renessansehage fra 1600-tallet, ikke minst kjent for sin “lek” med vann. Den står på UNESCOs verdensarvliste og er vel verdt et besøk.
En rolig formiddag i dag, og jeg fikk lest ut denne interessante romanen, Boken for glemte ord av Pip Williams. Historien om utviklingen av Oxford English Dictionary og hvordan ord kan oppfattes ulikt av menn og kvinner.
