©brittarnhild
Heldag på farten, som skulle toppes med opera i konserthuset i Santa Cruz.
Vi drog fra hotellet vårt rett etter frokost og stoppet for vår obligatoriske cappuccino i Candelaria. Der var det som vanlig vanskelig å finne parkeringsplass. Vi måtte lit utenfor sentrum før vi fant noe ledig, men det viste seg å være ganske fint, dermed fant vi nemlig en liten kafe helt nede ved sjøen. Og vi var heldige og fikk et bord helt ytterst. På vårt spørsmål om de hadde croissant eller noe liknede til kaffen finn vi bare hoderistende svar. Derimot hadde de churros. Vi bestilt en hver og skjønner at vi har gått glipp av noe, for dette var kjempegodt. På google leser jeg at: churros er en populær søt snack fra spansk og portugisisk matkultur, som består av friterte deigstrimler laget av vannbakkelslikgnende deig…….de ligner på smultringer, men har en særegen stjerneformet profil fra pipingposen de formes med, og gir en sprø overflate med myk kjerne.
Jeg hadde håpet å finne små figurer til Vida og Eline sine julekrybbelandsbyer, men det ble boktur. Derimot fant jeg en kjempesøt liten bokhandel som jeg måtte utforske. Hadde håpet å få tatt et bilde utenfor uten denne eldre mannen på bildet, men han stod der så trofast og ventet på kone si som var inne i butikken og hadde veeeeeldig god tid.
(tok bilder inne i butikken også, men de har jeg planer om å bruke en annen gang)
Vi startet timene i Santa Cruz med å bade. Dette fantastiske badeanlegget ligger rett ved konserthuset (som du ser i bakgrunnen). Vi har vært her før, så vi visste hva vi gikk til. I dag viste det seg at flere av bassengene var tomme, men et var heldigvis fylt med vann, klart til å bade i. Vi hadde tenkt å ligge litt i sola, men det blåste en iskald vind, så det holdt med et bad før vi kledde på oss og gikk inn i byen.
Satte oss etter hvert ned for å spise en tidlig middag før operaen, og jeg bare måtte forevige dette synet 🙂
Mens vi satt og spiste bestemte jeg meg for å sjekke operabillettene en gang til, for å være sikker på at forestillingen startet 19.30. Det gjorde den, men…….
…….her er hva jeg skrev på facebook:
Tenk deg at du oppdager at operaen Orfeus og Evrydike oppføres i operahuset mens du er på Tenerife. Du kjøper billetter, du gleder deg, du forteller alle at “vi skal på opera”. Tenk deg at du drar avgårde etter frokost, stopper i Candelaria for cappuccino, kjører videre til Santa Cruz og lader opp med bading og soling i det flotte anlegget rett ved operahuset. Tenk deg at du vandrer rundt i Santa Cruz, mer og mer forventningsfull. Du setter deg ned på en restaurant for å spise en tidlig middag, og tar opp telefonen for å sjekke billettene en gang til. Er det kl 19.30 det starter? Joda, tidspunktet er riktig, vi har god tid. Men……….Jeg kikker opp på Terje. “er det torsdag 22. i dag???????” Oi, vi har billetter til gårsdagens forestilling!!!!! Hva gjør vi nå? Jeg leter fram telefonnummer. Finner prefikset til Spania. Møter bare en telefonsvarer. Jeg klarer knapt å spise, lar Terje få resten av maten min. Vi betaler, går raskt til operahuset, finner billettkontoret, men nei, dagens forestilling er utsolgt…………..men vent litt, kanskje finnes det håp, kvinnen bak skranken tar en telefon, snakker litt, ser opp på oss, smiler bredt og utbryter “a miracle”
Så nå sitter vi i foajeen med to nye billetter, og snart er det forestilling.
Det ble forestilling på oss. Vi slapp å betale for nye billetter. Og vi fikk oppleve en av de flotteste operaforestillingene vi har vært på (og det er ikke få skal jeg si deg, og en av de flotteste har de vært alle sammen, nesten)
_____________________________________________________________________________________________
Fra @brittarnhildskreativeverden:
Kveldene kan være litt kjølige her på Tenerife. Da er det godt med en blomsterkrans rundt håndleddene. Disse pulsvarmere var blant de første jeg broderte blomster på, små blomster inspirert av blomster i veikanten. Nå har de vært i nesten daglig bruk i mange år.
Her presenteres de som det 23. paret i min samling av pulsvarmere. Hvilket par er din favoritt så langt?
Så finner jeg innimellom små skatter i bruktbokhylla på Sjømannskirka. Marianne Fredriksson er blant mine favorittforfattere. Denne boka, Trekkfugler, er ny for meg. Den handler om to middelaldrende kvinner, svenske Inger og chilenske Mira som blir venner, deler minner, bearbeider fortid. Varm og til dels dramatisk.