©brittarnhild
Jeg kan ikke huske at jeg noen gang i min barndom og ungdom smakte suksessterte, eller kanskje laget tante Solbjørg det noen ganger? Jeg har et svakt minne om det. Men da jeg kom til Moi og ble kjent med Terjes familie ble jeg “utsatt” for denne fantastiske smaksbomben. Ikke minst når vi besøkte tante Synnøve, som var gift med svigerfars bror.
Til helga skal vi (enda en gang) feire Terjes 70års dag, og jeg har bestemt meg for at det nå er på høy tid å prøve å lage denne søte kaken, som er en av Terjes favoritter. Jeg googler ulike oppskrifter, leser om hvordan jeg skal få kremen fløyelsmyk, og setter i gang. Og jammen lykkes jeg! Nå har jeg jo ikke smakt på selve kaken enda da, bare kremen, men den ser i alle fall veldig god ut.
Det er fortsatt iskaldt ute, så jeg holder meg inne, rydder og vasker og koser meg med strikketøy og bøker.
Fra @brittarnhildskreativeverden:
Venezia er en by som har en stor plass i mitt hjerte. Jeg var der første gang da jeg var 14, på campingtur med mor og far og tre små brødre, og har siden kommet tilbake igjen og igjen og igjen. Til farger, til lukter, til spaghetti vongole, til kirker, til mennesker jeg har blitt glad i, til stadig nye eventyr. Og til perler. Det blir med nye perler hjem hver gang jeg besøker byen, antikke perler, nye perler.
Her er pulsvarmerpar nr 29 i samlingen min. I tweedgarnet ser du antydning til små perler, de påsydde er såkalte millefiori, tusen blomster.
Etter frokost i går tok jeg opp Doggerland. Da jeg la meg var jeg ferdig. Kunne rett og slett ikke legge den fra meg. Likte, den kjempegodt helt til slutten, da ble det rett og slett for mange tråder å nøste opp, og historien fikk et mageplask.