Monthly Archives: May 2026

Tusenfryd i herbariet

©brittarnhild

Sommeren 1972 var jeg 14 år. Året før hadde far kjøpt campingvogn og han hadde spart opp litt ferie, så da sommeren kom stappet han kone og fire unger inn i sin gamle Volvo Amazon, koblet på campingvogna og kjørte sørover med Italia som må. Ei uke i bilen på vei sørover, to uker i Italia, ei uke på vei nordover igjen. Det ble en drømmeferie.

Jeg hadde skoleåret før denne reisen jobbet iherdig med herbariet mitt, men ville gjerne ha flere planter i samlingen, så da vi kom til Tyskland og jeg oppdaget de vakre tusenfrydene som vokste i plena på en av campingplassene vi besøkte, ble jeg i fyr og flamme. Denne planten hadde jeg ikke fra før. Den ble plukket, lagt i press…….og om den havnet i herbariet da vi kom hjem husker jeg ikke.

Jeg ble minnet om dette da jeg gikk morgenturen min i dag tidlig og fant tusenfryd i plena her ved Gamla Hjälmseryd prestegård.

Jeg har faktisk med meg ei blomsterpresse på denne turen (bruker den i undervisningen), og kom på nå i kveld at jeg ville ta en tur ut for å plukke noen tusenfryd og presse dem. Det jeg ikke tok med i beregningen var at blomstene har lukket seg for kvelden, så pressingen får vente til i morgen.

Jeg har fortsatt mitt gamle herbarium, og jeg har Terje sitt. Og se hva jeg fant i gavebutikken på Vandalorum i går!” Linnés Herbarium. Växtarkens folda historia”. av Lena Granefelt og Sverker Sörlin.

Jeg har bare såvidt rukket å bla i den enda, og du verden, her har jeg mange timers leseglede og titteglede foran meg.

Kjente og kjære barnemøbler

Leave a reply

©brittarnhild

Dette bilde måtte altså bli “forsidebilde” på dagens blogginnlegg. Disse kjente og kjære barnemøblene.

Vi har kommet fram til reisens mål, Hjälmseryd i Småland. Vi har sovet ei natt hos våre gode venner Eva og Michael. Terje er fortsatt der, og skal bo der ei uke, mens jeg har flyttet over til Gamla Hjälmseryd prestegård, hvor årets strikkeretreat nå er i gang.

Men før det startet hadde Terje og jeg formiddagen fri. Vi kjørte da til Värnamo og kunstmuseet Vandalorum. Vi oppdaget det museet helt tilfeldig for fire år siden da vi kjørte E4 sørover på vei til Danmark, ble med ett veldig kaffetørste, som vi ofte blir, og svingte av ved det første og beste kaffeskiltet vi så. Det viste seg å føre oss til restauranten i Vandalorum, og i tillegg til kaffe og fika, ble det omvisning i museet og ikke minst bokhandling i den fantastiske gavebutikken de har. Ikke visste vi da at vi året etter skulle besøke Eva og Michael som bor i nærheten, og dermed fikk anledning til å besøke museet igjen, og deretter for to år siden da Eva arrangerte sitt første retreat her og jeg fikk undervise, likedan i fjor med det andre retreatet og nå igjen i år. Tenk, fem år på rad har vi fått besøke dette flotte museet (med en Piet Odoulf – hage) som vi ikke visste at fantes den gang vi kjørte forbi.

Men tilbake til forrige bildet, og barnemøblene, en stol og et bord, som kan snues og vendes så de begge blir stoler eller begge blir bord. Svigerfar var møbelsnekker, og laget utrolig mye fint til barnebarna etter hvert som de ble født. Sommeren 1983, da Torgeir, vår eldste sønn og det eldste barnebarnet, var ett år, snekret svigerfar nettopp en sånn stol og et sånn bord til han. De lever fortsatt, nå i dukkestua vi har i hagen. Nå skjønner jeg at han må ha vært inspirert av Alvar Aalto, og møblene, som jeg har vært glad i alltid, har blitt enda kjærere.

Den jula Øystein var 10 mnd og såvidt var i ferd med å lære seg å gå, lå det ei farfarsnekret dukkevogn under juletreet, ikke så veldig ulik denne.

Jeg kunne ha skrevet masse mer om Vandalorum, og den vakre Piet Oudolf-hagen som omgir de låveliknende museumsbygningene (hagen var forresten akkurat åpnet da vi var her første gang), men det har vært en lang ettermiddag og kveld med start på retreatet, så jeg gir meg her.

Folkparker og sånt

Leave a reply

©brittarnhild

De siste årene har vi reist mye i Sverige, ikke minst sør i landet. Det er stadig nye ting å oppdage, og stadig nye ting å bli glad i. I år er det tredje året jeg underviser på strikkeretreat i Småland. Hver gang er Terje med som sjåfør, og hver gang prøver vi å kjøre en ny vei. I år kom vi inn ved Morokulien, kjørte noen mil videre og har overnattet i Arvika, en by vi aldri har vært i før, og som vi gjerne kommer tilbake til.

Vi spurte i resepsjonen på hotellet etter middagen i går kveld om hvor det var fint å gå en kveldstur, og ble anbefalt Folkparken. Og bedre kunne det vel ikke blitt. Vakkert vær, fortsatt nesten 20 grader, massevis av blomster og massevis av fugler.

Det er et litt annet fugleliv her enn hjemme, og rundt den lille dammen i parken var det hettemåkene som regjerte. Massevis av fugler ute på den lille øya i parken og inne langs stiene der vi gikk, og jammen holdt de litt av et leven. Ikke minst de som parret seg brukte utrolig mye lyd. Ingen fare med tilveksten der i gården nei.

Her vi tilbake på hotellrommet, og Terje er i full gang med å planlegge dagens kjøring.

Vi fortsatte vandringen i Arvika etter frokost, her var både kunstgalleri, diverse antikvitetsbutikker, bokhandlere og gavebutikker jeg bare “måtte” innom, før vi fortsatte videre til neste by, Säffle.

Her spiste vi lunsj, og nøt syrinblomstringen.

På farten…….igjen

Leave a reply

©brittarnhild

Tidlig, tidlig våknet vi. Bilen var allerede pakket ferdig i går, så da var det bare å dusje, spise frokost og dra avsted. Målet er Småland i Sverige, hvor jeg skal undervise på strikkeretreat (for tredje året på rad). Terje er med som sjåfør og reisefølge, og skal nyte gode dager, blant annet med lånt sykkel rundt omkring i vakre Småland.

Første stopp, beinstrekk og kaffe, var nede i Østerdalen et sted. Da hadde vi lagt regnværet bak oss, himmelen var blå og temperaturen var stigende.

Ferden gikk videre ned til Kongsvinger, en by vi nok har kjørt gjennom/forbi, men aldri besøkt, så der ble det stopp, kaffe og en vandring langs Glomma. Vi strevde litt med å finne sentrum. Parkerte på sørsiden av byen, spurte to ungdomsskolejenter og ble henvist til andre siden av elva, nordsiden. Vi fant broen over, men noe særlig sentrum kan vi vel ikke si at vi fant. To kjøpesentre derimot, mon tro om det har skjedd her som i så mange andre småbyer, at kjøpesentrene ødelegger den koselige, intime utendørs sentrumsopplevelsen.

En kafe fant vi selvsagt, i et av kjøpesentrene, men en riktig så koselig utsikt ut mot Glomma. Og en riktig så tørr ostekake.

Fra brua over Glomma tok jeg dette bilde, med utsikt opp til Kongsvinger festning, som jeg aldri har hørt om. Spørs om den må besøkes senere en gang.

Nå har vi krysset riksgrensen, ved Morokulien (bildet over er fortsatt fra Kongsvinger), og innkvartert oss på et hotell i Arvika.

Nede i resepsjonsområdet sitter det forresten en gjeng strikkedamer, hotellet arrangerer “Strikk og Drikk” en gang måneden. Jeg ble invitert til å sitte sammen med dem, men velger Terje i kveld.

Blomster på bordet

Leave a reply

©brittarnhild

Det er fortsatt knapt ettermiddag, og vi reiser ikke før i morgen tidlig, men utrolig nok er bilen ferdigpakket allerede. Det tror jeg knapt har skjedd, at vi har vært så tidlig ute før en reise. Grunnen er ganske enkel da, jeg fyller stua med trivelige damer i kveld, det er tid for månedens litteraturgruppemøte.

Så nå har jeg vært ute og plukket blomster, må jo gjøre det koselig til damene kommer, og med den tidlige våren vi har hatt er det masse å velge i ute i hagen. Ville ikke ta så mye, buketten må jo kastes igjen allerede i kveld, eller kanskje settes ute på plantebordet, så pynter den opp litt der. Det har blåst kraftig i natt, og regnet i mange dager. Dermed har noen av narsissene lagt seg, så jeg plukket de, og fylte på med blomster og blader av den vakre marikåpa. Synes buketten ble ganske fin jeg.

Jeg blir aldri lei av gleden med å plukke blomster fra egen hage. Jeg vet det er mange som vil la hageblomstene stå, de hører til ute. Sånn er det absolutt ikke fra meg. Spiselige blader og blomster spiser vi, både spiselige og ikke spiselige blir med inn i buketter. Ikke alle så klart. Nå er jeg heldigvis der at det er mer enn nok å ta av, så det blir gjerne både flere/mange buketter inne og fortsatt mer enn nok å nyte ute.

Forberedelser for fullt

Leave a reply

©brittarnhild

Årets strikkeretreat i Småland nærmer seg med stormskritt. Terje og jeg starter kjøreturen sørover torsdag morgen, fredag ettermiddag kommer vi til Eva og Michael, hvor Terje skal bo under retreatet, og lørdag ettermiddag starter selve retreatet. Også i år på vakre Gamla Hjälmseryd Prestegård.

Flere av deltakerne var med også i fjor, og da er det jo viktig med litt fornying. Strikkingen har jeg stort sett i boks, så det jeg har brukt mest tid på i dag er skriving. Innledninger til undervisningen, kveldsrefleksjoner, samt en innledning på en åpen strikkekafé.

Jeg bruker hele dagen i atelieret i dag, fra morgen til kveld, og du verden som jeg koser meg. Og jammen får jeg brukt fagene mine – både diakonien, strikkingen, skrivingen og naturgleden.

Og litt biologi som en bonus.

Revemor med unger

Leave a reply

©brittarnhild

Lang avstand, med kun mobilkamera, men jammen var det koselig å møte revemor med tre unger langs Ladestien i dag. Jeg fikk bare bilde av to av ungene, den tredje holdt seg tett inntil moren.

Vi var mange som stoppet for å se og ta bilder, og jammen hadde revemor ørene på stilk. Men hun forholdt seg helt rolig, og det gjorde vi også, så ungene fikk leke i fred.

Det har blitt andre pinsedag og dermed siste dag for årets samling med Pinsekameratene. Vi har vandret langs Ladestien, spiste lunsj på Ladekaia og drakk kaffe ute i hagen ved Sponhuset. Nå har vi et par timer hjemme før vi drar ned til byen og avskjedsmiddag på SaBrura ved Gråmølna.

Gudstjeneste, kirkekaffe og skjulte skatter

Leave a reply

©brittarnhild

Det er første pinsedag og vi startet dagen med gudstjeneste i Lademoen kirke sammen med Pinsekameratene. Jeg er så glad i alterbildet i “Lamokirka”, Emmausvandrerne, som med ett får øynene opp for hvem Jesus er! Perfekt på pinsedagen. Det må jeg skrive mer om en annen gang…….nå skal jeg snart haste videre til nye opplevelser meg gjengen.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe hos Brit og Hans, sånn som det ALLTID var på 80-tallet…….

…….og selvsagt skriving i gjesteboka, som nesten ble avglemt og måtte gjøres ute i regnværet…….

…….før vi la ut på mimrevandring for å hilse på husene/leilighetene vi bodde i. Den gang.

Neida, ingen bodde verken her eller i husene på de to neste bildene jeg deler. Det var bare noen sånne skjulte skatter som jeg bare måtte ta bilder av!

Tenk å bo bak en sånn duftende eventyrhekk da!

Eller her inne!

Byvandring med pinsekameratene

Leave a reply

©brittarnhild

Etter alt det fantastiske været vi har hatt nå, i uke, etter uke, måtte det selvsagt komme regn i dag. Masse regn. Fantastisk og veldig kjærkomment for hagen og for en hel masse annet, men ikke like fint for programmet vårt i helga.

Formiddagen i dag var satt av til byvandring, særlig for å se på alt som har skjedd i byen vår siden vi var en gjeng “yngre voksne” på Lademoen på 1980-tallet. Vi møtte opp ved trappa utenfor den helt nye jernbanestasjonen, gikk over brua til fjorden og startet guidingen der før vi fortsatte videre over Blomsterbrua, Solsiden, Nedre Bakklandet, Øvre Bakklandet, langs Nidelva opp til det nye Samfundet, over Elgeseter bru, forbi nye St. Olavs Domkirke og endte opp på Vestfronplassen. Der ble det lunsj på To Tårn og så fortsatte noen med orgelmeditasjon inne i Nidarosdomen, mens andre av oss (Terje og jeg) hastet rundt i byen for å gjøre noen ærend og tok så bussen hjem (for å hvile litt før neste programpost).

I kveld, pinsaften, skulle vi ha grillet utendørs på vakre Midtsandtangen, men regner bøtter ned, så heldigvis (og dessverre) blir vi innendørs hos Anne Kristin og Magne i stedet. På veien dit tar Terje og jeg, og de vi har med oss i bilen, en stopp på Moholt kirkegård. I dag er det et år siden mor døde, så jeg vil gjerne tenne et lys på grava.

Pinsehelg med “pinsekameratene”

Leave a reply

©brittarnhild

På 80-tallet bodde vi noen år i Lademoen menighet, før vi flyttet til Etnedal for et par år. Da vi kom hjem til Trondheim fikk jeg jobb som diakoniarbeider i Lademoen og Lade, og selv om vi da hadde flyttet fra menigheten ble det naturlige at vi fortsatte i det sosiale miljøet i menigheten. Vi kalte oss Yngre Voksne, de fleste var studenter og flyttet etter hvert fra byen, men utrolig nok har mange av oss holdt kontakten gjennom ulike treff i pinsehelga. De første årene på Husøy rett utenfor Tønsberg, hos Anni og Dag Atle. Så kom noen år hvor vi ikke deltok på disse pinsetreffene, selv om vi skjønte at gjengen, som nå hadde begynt å kalle seg “pinsekameratene” oppsøkte det ene spennende reisemålet etter det andre.

Men da vi for noen år siden hørte at gruppa planla tur til Capri, hev vi oss med, og fikk en helt fantastisk tur. I pinse i fjor hadde Terje og jeg, og et par til, ansvar for programmet da vi møttes i Stockholm, og nå i år er vi tilbake på gamle trakter, nemlig Trondheim.

Vi har ikke noe ansvar i år, annet enn å åpne huset vårt for to av de tilreisende, Inger Anne og Guttorm.