©brittarnhild

Sol og (nesten)sommervær og lunsj i hagen. Vi startet dagen (etter trening) med en liten handlerunde, blant annet litt godsaker til kveldens tapas. Etter å ha laget pizza på grillen hver fredag i mange år, er vi i ferd med å bryte den vanen, ikke minst til fordel for tapas, som vi elsker begge to. Jeg var på jakt etter mortadella, den nydelige italienske servelaten, som er noe helt annet en den servelaten jeg vokste opp med som barn, og fant i samme slengen tynne skiver med porchetta, italiensk ribbe. Butikken fristen med 2 for 3, dermed ble det både mortadella og to pakker porchetta, og foccaciaen vi kjøpte var for stor for bare kveldens tapas, så da ble det italiensk lunsj ute i sola.

Både mortadella, porchetta og focaccia sender meg rett tilbake til fantastiske matminner i dette landet jeg har blitt så utrolig glad i. I dag var det et helt spesielt porchetta-minne.

Vi tilbrakte nesten hele oktober i fjor i Italia. Først med storfamilien, så med venner. Etter at barn, svigerbarn og barnebarn hadde reist hjem skulle vi kjøre fra Terracina, sør for Roma, opp til flyplassen, for å hente venner, og så skulle vi sammen dra videre opp til Toscana. Flyet landet ikke før tidlig på kvelden, så Terje og jeg bestemte oss for å besøke Castel Gandolfo på veien, byen som er en del av Vatikanstaten og hvor paven tradisjonelt har hatt sin sommerresidens.

Før vi kjørte derfra kjøpte vi med oss litt nistemat, en matpakke rett og slett. Og italiensk matpakke er noe helt annet enn vår norske matpakke bestående av to skiver grovt brød med smør og brunost. Vi satt på torget i Castel Gandolfo og drakk cappucino og spiste gelato da vi oppdaget at i nabohuset solgte de panino con la porchetta, fikk vann i munnen, gikk bort dit og spurte om vi kunne få med oss brød, sånn take away. Brede smil til svar, kona forsvant ut på kjøkkenet mens mannen tok imot betaling, og snart hadde vi hver vår matpakke. som fylte bilen med fristende dufter……

…….og som vi spiste ute på parkeringsplassen på flyplassen…….

…….før vi kjørte videre til nye innholdsrike dager.

Noen matopplevelser fester seg for livet! Og det er det jammen andre opplevelser som gjør også.