©brittarnhild

Som pensjonister lever vi livene våre tett sammen Terje og jeg, og trives veldig godt med det. Men det betyr selvsagt ikke at vi sitter og holder hverandre i hendene hele tiden. Neida, vi er i grunnen ikke så flinke til å holde i hender, og vi gir hverandre rom til å fly høyt. Men ta en vanlig dag på hytta da. Terje har alltid prosjekter utendørs. Nå er det selvsagt det nye annekset som har prioritet, og han brukte formiddagen i dag på å måle opp hva vi etter hvert trenger av materialer. Som jeg skrev i går så har vi hatt hjelp til å sette opp reisverket. Terje er arkitekt for bygget, og videre framover også byggeleder. Håpet er å komme i gang med taket i påska, med god hjelp av neste generasjon/er, men før vi kommer så langt trenger vi materialer, og materialene må bæres fra parkeringsplassen og opp til hytta. Jeg har planer om å dokumentere, så hvis du er interessert er det bare å følge med på kategorien “hytteliv” . (du finner kategoriene under hvert innlegg)

Mens Terje jobbet med sitt, satt jeg inne i hytta med mitt. Det er jo denne pulsvarmerreisen du vet, hvor jeg deler bilder og historier om pulsvarmerne mine på instagram. Jeg har mange, og strikker stadig flere (det er liksom det som er overkommelig for mine artrosefingre for tiden), og akkurat nå holder jeg på med et par jeg har planer om å gjøre ferdig til valentinsdagen. Hadde det vært bare glattstrikk hadde ikke det vært noe problem, men her skal det være mønsterstrikk hele veien, og det liker ikke fingrene mine. Dessuten strevde jeg litt med å få hjertene plassert slik jeg vil ha dem, men jeg tror det har ordnet seg nå.

Så ble det etter hvert lunsjtid, og vi var klare for å gjøre noe sammen. Vi spiste formiddagsmat på hytta, pakket en sekk med sjokolade og termos med kaffe, og kjørte ut til Skardsøya for å gå favorittturen vår.

Nydelig vær, fantastisk natur, fine farger og godt å gå. Her ytterst ute hvor fjorden møter storhavet er nok min favorittplass i hele verden…….tror jeg.

Nesten ikke snø, men langs veien gikk det en sti med fantastiske iskrystaller. Vi prøvde begge to igjen og igjen å ta bilder som kunne vise skjønnheten, men alle bildene ble bare bleke skygger, kan man si. En må nok komme seg ut og oppleve naturen med egne øyne. Det holder ikke med bilder.

_____________________________________________________________________________________________

I går kveld hørte vi forresten kattugla. Lenge. Jeg var ute og prøvde å lokke den hit med lyd fra telefonen. Den ble nok litt nysgjerrig og kom litt nærmere, men stoppet nede i bakken. Far var en mester i å etterligne kattugla. Når han satte i gang svarte ugla, og kom nærmere og nærmere for å se hvem som laget lyden. Den skal en gang ha kommet helt opp til furutreet som står rett utenfor terrassen.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde i går, så en enkel liten tegning i dagboka mi fikk holde.

_____________________________________________________________________________________________

Som du helt sikkert har oppdaget nå har jeg sluttet å dele dagens innlegg fra @brittarnhildskreativeverden og @brittarnhilds_bokhylle på instagram. Det får holde at jeg hver dag legger ut noe der, så kan den som eventuelt er interessert finne veien dit.

Så kan det vel hende at jeg av og til likevel snakker litt om bøker her. For eksempel kan jeg nevne at jeg akkurat nå (blant annet) leser The Virgin Blue av Tracy Chevalier. The Virgin Blue var hennes aller første bok, som kom ut i 1997. Jeg oppdaget Tracy Chevalier helt tilfeldig en gang jeg var i Oslo i forbindelse med jobb, rakk en tur innom Nordli før jeg fløy hjem, det hørte alltid med, og der var hun og snakket om Girl with a Pearl Earring. Jeg kjøpte boka, elsket den, søkte opp forfatteren og så at hun allerede hadde gitt ut ei bok. Jeg kjøpte selvsagt den også, slukte den, ja, levde meg sånn inn i boka at jeg følte meg fysisk syk da jeg leste de siste sidene, historien var så sterk. Siden den gang har jeg lest alle hennes bøker, flere av dem mange ganger. Men The Virgin Blue har jeg rett og slett ikke klart å ta fram igjen. Men nå var det den øynene mine falt på, i bokhylle på hytta da vi kom i går, så nå er jeg i gang igjen. En historisk roman, hvor vi både følger Isabelle på 1600-tallets Frankrike, og nåtidens Ella Turner fra USA som drar til Frankrike på jakt etter sine røtter.

Men nå tror jeg ikke jeg kan skrive mer, nå må jeg lese…….

©brittarnhild

Gjett om vi var spent da vi kom opp på rådyrhaugen i dag da. Vi har ventet og ventet og ventet på at det lokale byggevarefirmaet skulle sette opp reisverket til gjestehytta (spørs om den ikke får navnet ungdomshytta etter hvert) og dette var det som møtte oss. Nå visste vi det jo allerede. Ingrid, Marius og guttene var her ute for noen uker siden, og sendte oss bilder, men det er noe eget å se det med egne øyne.

Vi er allerede ei god uke inn i februar, det iskalde været fortsetter, på tirsdag skal vi på opera i det nye kulturhuset i Kristiansund og hva passet vel bedre da en et par netter på hytta på veien dit.

Heldigvis ikke så kaldt her ute som hjemme. Det var faktisk et par varmegrader da vi kom, men frost i jorda så det er ingen ting som skjer i hyttehagen enda.

Det er søndag og dermed ingen cafeer åpne på veien ut. Det er ikke helt sant forresten, det er en åpen veikro oppe på Hemnkjølen, men det var litt for tidlig å stoppe der, så vi bare kjørte i ett helt ut. Spiste litt lite før vi drog, så jeg ble etter hvert ganske sulten (lavt blodsukker). Men det var mye som skulle gjøres før det ble mat. Ovnen hentes fram og slås på, fyr i peisen, se ferdig OL skiskyting på TVn, hente vann i frossen brønn…….og jeg ble mer og mer sulten. Leita gjennom kjøkkenskapet uten å finne noe annet enn mel, salt, sukker, kakao og så videre. Så kom vannet og mens det kokte, og Terje gikk ned til bilen for å hente maten, leita jeg gjennom matskapet en gang til. Og jammen fant jeg ei gammel plate kokesjokolade, og var berget!

Nå er maten på plass, varmen brer seg i hytta, vi har drukket te og spist rosinbrød med geitost, Terje er ute og jobber med veden, og jeg nyter stillhet og utsikt og fugler på fuglebrettet. Så langt har vi hatt besøk av spettmeis, dompap og kjøttmeis.