Category Archives: Ut på tur

Grønn dagbok. Lavollen

©brittarnhild

Nydelig høstdag, og på impuls får jeg lyst til å dra opp i marka og drikke kaffe. “Terje, blir du med på tur? Vi kan enten ta med sekk og termos, eller vi kan stoppe ved Lavollen, drikke kaffe og så fortsette turen derfra.” Terje hadde egentlig helt andre planer for dagen, men trengte bare tenke seg om et par sekunder. “Ok. Det høres koselig ut. Jeg må bare bone ferdig bilen først.” Helt greit for meg det, jeg har også lange lister over ting som jeg må, kan, vil, ønsker, gleder meg til å gjøre. Det er aldri kjedelig å være pensjonist.

Lavollen er ei av markahylttene i Bymarka, som året rundt serverer kaffe, kaffemat og lunsjretter, og på faste dager til og med middag. De ligger litt ulikt til disse markahylttene, til noen er det et stykke å gå, men om man ikke ønsker å gå langt er det parkering bare et par hundre meter fra Lavollen. Vi hadde av og til med mor og far dit de siste årene de levde, og både den dagen far døde, og morgenen etter at mor døde, drog Terje og jeg opp dit for å drikke kaffe og spise fersk kanelbolle. Godt å komme seg ut i marka selv om vi ikke hadde mulighet eller overskudd til å gå langt.

Terje blir ferdig med boningen, vi skifter til turklær, og snart er vi oppe i Bymarka. Det er godt over lunsjtid og vi har ikke spist noe siden frokost, så vi tar “snarveien”, det vil si vi kjører til parkeringsplassen nært Lavollen, kjøper mat og setter oss ute i sola. Så går vi en tur etterpå, rundt et av Bymarka mange vann. Men den turen skal få sitt eget innlegg.

Seks markahytter finnes det i Bymarka, og enda noen flere steder både der og i naturen rundt Trondheim hvor vi kan kjøpe kaffe. Mon tro hvor mange jeg/vi rekker å besøke i løpet av høsten?

Grønn dagbok 7.september. Endelig blåbærtur

©brittarnhild

Vi hadde akkurat kommet hjem fra trening og satt ute i hagen med hver vår kopp te da det tikket inn en snap på mobilen min fra yngste datter. Hun jobber i en barnehage ikke langt fra oss, nå hadde de vært på tur oppe i blåbærskogen “vår”, var på vei tilbake til barnehagen og om vi “kikket ut vinduet” som hun skrev, ville vi snart se dem. Vi så dem, vi fikk hilse på alle ungene, og vi ble nysgjerrig da vi så sopp-posen Martas kollega hadde i hånden. Kantareller her, så nært oss? Vel, hun hadde bare funnet et par kantareller, litt flere piggsopp, og blåbær var det fortsatt i skogen.

Vi har plukket kantareller på hytta, men blåbær har vi rett og slett ikke rukket å plukke i år. Enda vi har skjønt at det har vært masse blåbær i skogen. Terje har vært for opptatt med hagebær, jeg har ikke vært helt i form til bærplukking. Men i dag var det med ett en helt perfekt dag for sanking i marka. Jeg pakket sekken med termos med kaffe og restene av ei sjokoladeplate, to bærbøtter og en bærplukker, og hang ei lita soppkurv utenpå sekken sånn for sikkerhets skyld. Jeg kan ikke mye om sopp. Kan kantareller, var med ei venninne og plukket traktkantareller i fjor høst…….og da jeg gikk på lærerskolen helt på slutten av 70-tallet var vi med biologilæreren ut i skogen og plukket steinsopp. Har stadig planer om å lære mer, men har liksom aldri kommet så langt…….

Men blåbær ble det endelig i dag. Det meste av bladene var falt av blåbærlyngen, men blåbæra hang fortsatt fast og var søt og god. Terje plukket med den gamle bærplukkeren, en arv fra tidligere generasjoner. Vi skal ha en bærplukker til, en sånn litt mer moderne, men den fant jeg ikke, mon tro om ikke en av ungene har lånt den. Så jeg plukket med fingrene. Jeg liker i grunnen best det, ulempen er bare at fingrene mine har blitt gamle og stive, og ganske så artrose-krokete, så sankingen min gikk seint. Ett og ett bær, og mange falt ut av fingrene mine og ned i bløt mose underveis. Men det gjorde ingen ting. Terje plukket fort, jeg nøt dagen og skogen……..og etter hvert kaffen og sjokoladen.

Vi så forresten ikke en eneste sopp.

Først tur, så retrokafé

©brittarnhild

Å sjekke yr.no er noe av det første vi gjør når vi våkner nå i ferien. Intet unntak i dag, og da jeg oppdaget at det ville være oppholds på morgenen og etter hvert ganske mye regn, ble det en rask frokost før vi kledde oss i turklær og kjørte nesten helt vest i Lofoten, til Sørvågen. Svigerinne Rita, som eier bua vi bor i, har tipset oss om at det er en fin vandretur, ikke for bratt der, Og det hadde hun jammen rett i.

Målet var å gå rundt Sørvågsvatnet, men det ble litt for kort, så vi tok en ekstratur opp langs fossen. Den er merket av på google maps, så vi møtte flere utenlandske turister på vei oppover, mer eller mindre godt skodd.

Det er nydelig i naturen her nå, med masse vann i elver og fosser, og røsslyngen som blomster.

Skyene (tåke?) begynte etter hvert å rulle ned fjellsidene, så det var liksom ikke noe poeng i å vandre lenger opp. Yr i lufta og litt bratt for gamle bein å komme seg ned var det også, men det gikk bra og mestringsfølelsen fikk seg en positiv boost.

Det som startet som yr gikk etter hvert over til regn, og det var som to våte katter vi snublet inn i en liten gallerikafé som ligger langs E10. En snubling vi ikke angret på. Her duftet det nydelig hjemmebakt, både dufta, stoler og bord sendt oss rett tilbake til barndommen, og på veggene hang flotte Lofotmalerier.

Jeg falt for dette, men det går liksom ikke an å bare kjøpe et stort maleri til 12.000 sånn på sparket, og dessuten vil ikke blått passe særlig godt med de andre maleriene i stua vår hjemme. Så maleriet henger fortsatt i kaféen.

Her er forresten hytta/bua vi bor i. Regnet ga seg etter noen timer, vi gikk en tur bort til Sakrisøy, som alltid er full av turister. Drakk kaffe og spiste gulrotkake, og…….handlet retroservise på antikvitetsbutikken. Diverse deler til gul Sissel fra Figgjo, som jeg begynte å samle på tidligere i sommer.

Så er vi på Bua

©brittarnhild

Vi har forlatt Vestvågøy og beveget oss vestover i Lofoten, til “Bua” eller Roaldbu som den heter nå.

Dagene i Stamsund og omegn har vært helt fantastiske. Været har spilt på lag og vi har møtt familie og venner på løpende bånd. 2-3 besøk hver dag. Jeg ville ikke vært foruten et eneste ett av besøkene, folkene vi har møtt, samtalene vi har hatt, maten vi har fått servert. Men alt til sin tid. Nå skal vi ha noen dager alene her i Roaldbu, ikke langt fra Reine. Med havet og sjøfuglene rett utenfor vinduet.

Med roligere dager blir det sikkert tid til å skrive litt mer her, nå i kveld får dette holde. Illustrert av et bilde av en svanefamilie (sangsvaner) jeg tok ute på Eggum for noen dager siden.

Kveldstur til Lindalsvatnet

©brittarnhild

Lang dag, masse folk, masse opplevelser. Da var det godt å avslutte dagen med en kveldstur. Ikke for langt, ikke for bratt, men likevel ut i naturen og gjerne med litt utsikt.

Valget falt på Lindalsvatnet, ikke langt fra Leknes.

Vi parkerte hos niese Gunhild på Skulbru, og gikk opp lia gjennom nydelig røsslyng omgitt av Lofotfjell, frisk luft, stein, lyng, multemyrer, blåbær og tyttebær.

Vi spiste lunsj hos Rita-Wivi i formiddag, Ingrids svigermor, og hvem var den første vi møtte på turen? Joda, det var Rita-Wivi sammen med turgjengen sin, Tjukkasgjengen.

En dag skal jeg bli sprek og “løpe” toppturer, i dag var 6 kveldskilometer i lyngheia i Lofoten helt perfekt.

En dag full av sol

©brittarnhild

Tenk, etter dager og uker med gråvær og regn våknet vi i dag til strålende sol. Frokost på verandaen hjemme hos Rita og Frode med fantastisk utsikt ut over hav og fjell, ei vandring i fjære etter maten, og så kjørte vi til Borge, hvor vi satte av Frode i Borge-kirka, han er tilbake på jobb etter ferien, før vi kjørte videre utover til vakre Eggum.

Det er noen år siden sist vi var her. Mye var likt, naturen er jo ofte det, men ved parkeringsplassen hadde det kommet opp en kafe. Den var åpen, så vi startet besøket vårt er, med cappucino og gjærbakst.

Det snakkes mye om alle turistene som fyller opp Lofoten. Vi har ikke sett så veldig mye til dem enda, og gikk absolutt ikke i noen kø ute på Eggum. Riktig så rolig og fredelig var det.

I dag var det også strikking og filming på programmet,

før vi gikk en tur utover langs havet, ut til Skulpturpark Nordland og det velkjente “hodet” (se første og siste bilde). Jeg hadde med det store kameraet mitt og fikk tatt litt fuglebilder, men de er ikke lastet opp til datamaskina enda.

Resten av dagen har også vært full av opplevelser og familie både her og der, og det skriver jeg om i den fysiske dagboka mi.

Vi kjøre E6…….

©brittarnhild

Vi kjøre E6…….i alle fall etter hvert. Men først kjører vi fra Hattfjelldal og inn i Sverige. Stopper på et lite kjøpesenter i Hemavan hvor vi drikker kaffe og jeg får min kjære svenskekake biskvi. Det er en outletstore der som selger sportstøy, jeg kjøper ei turbukse og ei t-skjorte, Terje kjøper to flanellskjorter…….og så bærer det strake veien til Mo i Rana og E6.

Polarsirkelen på Saltfjellet er neste stopp. Vi spiser hver vår porsjon reinsdyrpølse, og våger oss så ut i sur vind og litt regn.

Nå skal det nemlig filmes og fotograferes. Jeg startet på et nytt strikketøy da reisen startet i går, en lopapeysa med garn jeg kjøpte på Island for et par år siden, og har et lite hårete mål om å ta et bilde hver dag. I dag ble det både bilder og film, i vind og vær.

Og jammen ble det en selfie også.

Ikke så mye annet å skrive om i dag. Vi har stort sett sittet inne i bilen. Nå er vi på ferge fra Bognes til Løddingen, og så er målet å komme fra til Stamsund i løpet av kvelden. Der venter Rita og Frode med fiskesuppe.

Det meste er nord (Nordlandsferie dag 1)

©brittarnhild

Endelig, endelig, endelig er ferien i gang. Nå kan vi jo selvsagt si at vi som er pensjonister har ferie hele året, men……. Jeg hadde en chat med ei venninne forleden dag om nettopp dette, hvor hun skrev at for henne var det ferie å være på hytta med barn og barnebarn. Selvsagt kan det være ferie, men ordet ferie handler nok først og fremst om å “reise” på ferie for meg, å oppleve nye ting. Sånn har det vært hele livet, helt fra jeg som lita jente ble tatt med på campingferie, først med telt, etter hvert med campingvogn rundt omkring i Norge, Sverige, Danmark, Finland og videre sørover i Europa. Den tradisjonen fortsatte Terje og jeg med, så ble det noen år med fly og nå de siste årene er vi tilbake til bilferier i Scandinavia.

Første stopp café på Steinkjer. Vi var heldige og fant en søt liten café med masse ferskt gjærbakst.

Kjempesøte akvareller rundt om på veggene, som var til salgs. Slett ingen ublu pris, men jeg holdt meg “på matta” , det er jo liksom grenser for hvor mange bilder jeg kan ha.

Medbragt lunsj ble spist, mellom regnbyger, et eller annet sted langs E6 på vei nordover. Gode minner om mange måltid på rasteplasser gjennom årene.

Nå er vi innkvartert på hytta til Martas svigerforeldre i Hattfjelldal. Vi har knapt hilst på de tidligere, så det å få en ettermiddag, kveld og morgen sammen nå er veldig koselig.

Vi ble møtt med blomkålsuppe da vi kom, før vi gikk en tur i skogen, opp til en gapahuk de har bygd opp langs elva.

Det er grått, vått og kaldt i dag så vi satte oss ned i gapahuken, men utsikten fikk vi med oss.

Nå har vi drukket kaffe og spist varm fruktkake og is, og snart er det hjemmelaget pizza.

Tittelen “Det meste er nord, er tatt fra et dikt av Rolf Jacobsen.

Olsok på Stiklestad

©brittarnhild

På selveste Olsokdagen fikk vi med oss Spelet på Stiklestad om Hellig Olavs siste dager og om kristenrettens inntog i landet vårt. Vi har sett Spelet mange ganger siden vi så det første gang i 1983, og i år var det sterkere og tydeligere enn noen gang. Ikke minst var samtalen mellom Gudrun og kongen et høydepunkt. Ekstra stolt er jeg selvsagt over musikalsk leder, lillebror Torodd Wigum.

Det skjer mye på Stiklestad rundt olsok, og før Spelet fikk vi blant annet med oss en spennende samtale om Bibelen inne i det fine Stiklestad kirke, og jeg kunne fryde meg ekstra over “nærkontakt” med vevnadene til årets Olsokkunstner, Brit Fuglevåg.

Liv i fjæra

En skikkelig gråværsdag i dag. Etter lunsj bedret det seg heldigvis litt, og vi tok en tur i fjæra. Her er det mye spennende både for store og små. Vida samlet skjell, Eline kastet stein.

Silje hjalp strandede glassmaneter ut i havet igjen.

Men lot den blå brennmaneten være.

Jeg visste forresten ikke at det finnes blå brennmaneter, og kunne godt løftet opp denne for å hjelpe den ut i sjøen. Det hadde jeg nok fått angre bittert.