Category Archives: Ut på tur

Fugletitting, pulsvarmere og dagens bok

©brittarnhild

Same procedure as every year…….ut på tur er alltid med på mine nyttårs-gledelister, og da er det viktigste å komme godt i gang, ikke sant? Og gårsdagens tur ga mersmak. Så mens Terje drog på ski i dag kjørte jeg ned til Nedre Leirfoss og gikk langs Nidelva.

Dette er en av mine favoritt-turer. Det er her jeg finner de første hvitveisene om våren, og møter de første linerlene, det er her jeg nyter elvebruset, finner spor av bever, ser fossekallen og en menge andre fugler.

Det har kommet en god del snø nå, og nesten ingen hadde gått stien før meg etter siste snøfall, så det var litt tungt å gå. Men fem kilometer ble det, røde kinn også, og fart på hjertepumpa.

Jeg hadde forresten en liten baktanke med å velge akkurat denne turen i dag. Det er sett grønnlandsmåke nede der de fleste ender og måker holder til, og den ville jeg også se, og ta bilde av. Det var flere fugletittere der, med lange linser. Jeg valgte å ikke ta med telelinsa, den er så tung å bære på,

så om det ikke akkurat ble noen blinkskudd fikk jeg da foreviget den på minnebrikken. Grønlandsmåka kan lett forveksles med ungfugl av fiskemåke, som den til høye på bildet, men kjennes ved at den er lysere i fjærdrakten og mangler det svarte ytterst på vingespissene.

_____________________________________________________________________________________________

Her er dagens pulsvarmer og det jeg skrev på instagram:

“Jul er duften av appelsiner og nellikspiker, av pinnekjøtt og brente mandler, den er duften av varm sjokolade og smaken av sirupsnipper og bordstabler og myke rosiner i julebrødet. Jul er også synet av all verdens frukter, nøtter, mandler, dadler og fiken, og den er den umiskjennelige følelsen av svak prikking i fingrene når du skreller en klementin.

Jeg husker barndommens bugnende fruktfat som ble satt fram etter en overdådig middag, etter kaffen med kjøkkenbenken fylt med julekaker av alle slag, og før kveldsmaten. Det gikk jo ikke an å avslutte et juleselskap uten kveldsmat og alt det gode pålegget som ble plukket fram fra kjøleskap og kjellerens matboks.

Jeg har arvet svigermor og svigerfars nydelige fruktfat med tilhørende asjetter, og lot meg inspirere av de vakre fargene til å strikke disse pulsvarmerne med biser.”

Jeg fikk denne boka, “Kvinnornas Jul, 24 berättelser i advent” i julegave av Torgeir, som bor i Stockholm. Som tittelen viser er den egentlig en adventsbok, men her dukket den ikke opp før i julestrømpen på juledags morgen, og er lest flittig siden da. Her er det samlet fortellinger og dikt skrevet av 24 kvinnelige svenske forfattere gjennom de siste hundreårene. Veldig interessant, ikke minst for meg som slett ikke har noen god oversikt over svenske skribenter. Her var både Astrid Lindgren, Edith Södergran, Selma Lagerlöf og noen til jeg kjente, men altså mange flere ukjente (for meg). Gleder meg til å ta den fram igjen 1.desember og lese den som en adventskalender.

Romjulsgleder

©brittarnhild

Jeg startet adventskalenderen “Steder og stunder med bøker” litt sånn på sparket, og hadde ikke stor tro på at jeg skulle komme i mål med 25 innlegg. Men jammen gjorde jeg det. Har kost meg veldig underveis, og sitter igjen med masse nye steder og stunder med bøker jeg har lyst til å skrive om. Årets adventsinnlegg ligger ute med hashtaggen #stederogstyundermedbøker og under samme hashtags vil jeg legge nye innlegg som har samme tema.

Men nå er det jul, rettere sagt romjul. Vi har hatt noen fantastiske dager med familien. Først lillejulaften hos oss med lutefisk og 10 til bords, så julaften og 14 til bords hjemme hos eldste datter og hennes familie til pinnekjøtt og alt som hører til på denne dagen, og så kom samme gjengen til oss 1.juledag til kveite med masse godt tilbehør, kaffe og kaker, juleevangeliet, quiz og andre leker og slitne barn da kvelden endelig kom. Yngste sønn med kone og to barn overnattet, eldste sønn kom hjem fra Stockholm og har bodd her ei uke. Og i løpet av formiddagen har alle reist og Terje og jeg er alene hjemme. Sammen med mengder av restemat. Vi har mye å kose oss med framover.

Det er meldt mye regn og vind de kommende dagene, så så snart huset var tømt for julegjester i dag var det tid for å komme seg ut og gå av seg noen kalorier. Vi kjørte ned til Ringvebukta. Hadde tenkt å starte turen med en kopp kaffe på Sponhuset, men der ver det fullt på alle bord og lang kø foran disken. Dessuten har vi jo mer enn nok kaffemat hjemme, så vi bestemte oss for å sløyfe kaffen der, og bare gå tur før vi kjørte hjem.

Gikk et stykke langs Ladestien først. Her har all isen smeltet, så det var en drøm å gå, rett og slett lange ut. Mye folk ute, blant annet hadde flere familier tent bål nede i fjæra, og så ut til å kose seg veldig.

Ved Devlebukta tok vi av fra stien og gikk inn i boligområdet. Vi liker godt å bli kjent på nye steder i Trondheim, og her var et område vi ikke er særlig kjent i. Ikke bare det, her gikk vi langs en vei jeg aldri har gått før, selv om jeg har bodd nesten hele livet i Trondheim. Rekkehus på den ene siden av veien, Fargerheimskogen og Fagerheim parsellhage på den andre. Det føltes nesten som å komme til Stockholm dette. Vi vandrer mye i Stockholm og jeg fascineres hver gang av alle parsell- og kolonihagene der. Fantastisk å se at dette gror opp i Trondheim også. Jeg må nok komme tilbake hit til våren, og sommeren, og høsten.

Tenk, denne parsellhage har vært her siden 2018 uten at jeg har hatt noen anelse. Mon tro hvor mange flere skjulte perler jeg ikke vet om som befinner seg i Trondheim . Det har jeg en plan om å sjekke nærmere i 2026.

Soppsanking i eventyrskogen

Jeg var litt spent da det lysnet i dag tidlig og jeg kikket ut på tett, våt tåke. Mon tro om det ville bli tur i dag? Men joda, venninne Inger var optimistisk, klart vi skal på tur. Inger er dyktig på soppsanking, jeg har mange ganger spist hennes nydelige sopp-pai, og har spurt flere ganger om ikke hun kan ta meg med på tur og lære meg litt. Jeg plukket sopp med naturfaglæreren på lærerskolen (og har glemt alt fra den gang) og vi plukker kantareller på hytta, og det er i grunnen alt jeg kan om soppsanking, men jeg har veldig lyst til å lære, så derfor disse spørsmålene til Inger. Joda, Inger ville gjerne ta meg med på soppsanking hun, men hvordan skulle hun få til det når jeg kom til å være på farten hele høsten. Så vi må nok vente til neste år, konkluderte vi med.

Men så har jo denne høsten vært helt fantastisk. Egentlig litt for fantastisk for et godt sopp-år, det har vært for tørt. Men frosten har enda ikke kommet, det har derimot fuktigheten, og med vinteren rett rundt hjørnet ble det endelig en siste mulighet i dag.

Først var jeg sikker på at traktkantarell, nei, det kom jeg aldri til å klare å finne på egen hånd. Inger pekte ut noen for meg, men de var nesten umulig å se der det gjemte seg under våte bjørkeblader. Men så med ett var de der, og så snart øynene fikk innstilt seg på de små, brune soppene, dukket de opp over alt.

Jeg måtte forresten løfte blikket litt også. Skogen var så vakker. Og så stille.

Etter en times tid var vi våte på beina, fornøyde med fangsten og lysten på noe varmt å drikke og noe søtt å spise. Da var Lavollen det rette stedet.

God tid til god prat ble det også. Takk for turen INger.

Morgentur

©brittarnhild

Ut på tur, aldri sur…….

Ny dag, opp av senga, på med klærne, ut på tur! Ja, sånn var det for meg i morges. Og sånn håper jeg å kunne gjøre om ikke hver dag så i alle fall flere ganger i uka framover.

Jeg var så veldig sprek her på forsommeren og fram til tidlighøsten, da deltok jeg nemlig på et 12 ukers treningsopplegg med Friskliv og Mestring i Trondheim kommune. Høy dørstokk stadig vekk, men jeg kom meg avgårde og kjente hvor godt det var både for kropp og sjel. Målet mitt har hele tiden vært at dette opplegget skulle være et skritt på veien til medlemskap på et treningsenter. Nå er tiden for det kommet, og jeg kjenner dørstokkmila er lengre enn noen sinne. Jeg må da kunne klare å trene på egen hånd? Eller hva? Mnei……jeg er nok ikke der, men. Jeg må motivere meg selv til trening på treningsenter, men morgenvandring vil jo være nyttig uansett det da.

Det var skumt enda da jeg gikk ut, men det lysnet raskt. Denne kråkeflokken var i full gang med morgenmøtet sitt.

Nesten fullt dagslys da jeg gikk gjennom det lille skogholtet rett før huset vårt.

 

De første tegnene på høst

@brittarnhild

 

Så er det altså ingen tvil. De første høsttegnene er her. Ikke bare har trekkfuglene startet på den lange reisa sørover, bjørka har også begynt å få gule blader, blåbæra er ikke så søte lenger, tyttebæra er røde og i skråningen nedenfor hytta plukker vi kantareller.

Vi bor midt i naturen her på hytta, og dermed er det veldig mye lettere å komme seg ut på tur her enn hjemme. Nå er vi faktisk ganske flinke hjemme også vi, men det er uansett lettere her. Bare jeg skal på do må jeg jo på med utesko og gå en “tur” bort til utedoen bak hytta. Og skogen som omgir oss er en riktig eventyrskog som må utforskes både seint og tidlig. Under hetebølgen i juli var den forresten gull verdt. Mens vi holdt på å rinne bort av svette både inne i og utenfor hytta, kunne vi ta med oss ei lita kurv med termos og mat og  ha picnic under høye trær som ga god skygge.

Men det var en sånn ordentlig tur jeg skulle snakke om. En sånn tur som vi tok i dag. Ikke ned til sjøen, til havet, denne gang, som vi som oftes gjør. Nei, i dag vandret vi fra hytta og inn i dalen bak her, inn til dagens mål, Ormsetvatnet. Med kaffe og sjokolade i sekken.

Å sitte ved et vann. Med en kopp kaffe.En sjokoladebit eller to. Høre det myke plasket av en fisk som hopper, den karakteristiske lyden av rødstrupa inne skogen, eller flaggspetten. Slå vekk en mygg eller to. Kjenne lukten av trær og våt mose.

Da er jeg lykkelig.

Litt vemodig at de første høstfargene har begynt å vise seg. Men så får jeg tenkt meg om, kommer på hvor heldig jeg er som bor i et land med både vår, sommer, høst og vinter. Og tenk så vakker høsten er da! Så mye vi har å glede oss til.

Og innimellom finner jeg rare steiner. Som blunker til meg.