Category Archives: Akeleiehagen

Hverdagsgleder

©brittarnhild

Den dårlige sommeren til tross, det har da skjedd litt av hvert i hagen, selv om den helt klart har lidd under alt regnet som har kommet de siste ukene. I dag var det et lite opphold, sola kom fram og Terje fikk klippet plena. Mens jeg har vært ute og plukket skatter i kjøkkenhagen. Rødbeter, gulrot, løk, dill, oregano, salat og borago ble fangsten i dag. Det er altså ingen ting som smaker så godt som gulrot fra egen avling. De er ikke så store enda, men greit å dra opp noen, så blir det bedre vokseplass for de som står igjen.

Dagens matseddel (norsk ord for meny) ble naturlig nok rødbetsuppe, med rømme og oreganoblomst. Til suppa stekte jeg yoghurtbrød, oppskrift fant jeg på meny på nettet (tips fra Marta), og til drikke hadde vi helt nylaget ripsbærsaft.

Den kalde sommeren har da sine fordeler også. Det var masse modne bær igjen i hagen da vi kom hjem søndag kveld, så Terje har plukket og plukket og plukket enda litt til i går og i dag. Solbær, rips og litt stikkelsbær som har blitt til saft. Rips som fryses hele og blir friske desserter gjennom vinteren. Bringebær som sukres, røres og fryses. Og jammen var det moreller igjen på treet, som ble plukket, renset for steiner og kokt til syltetøy. Terje har forresten gått tom for glassflasker, så kveldens porsjon ripssaft blir lagret på store norgesglass. Går fint det også.

Hjertestyrkende grønn morgen i drivhuset

©brittarnhild

Det har jammen ikke blitt mye tid i drivhuset de siste ukene (ikke i hagen heller for den saks skyld). Vi visste jo at det ville bli sånn denne sommeren, at hytta og bygging av annekset der ville ta mye av tiden. Og nå, når vi har en pause fra hytta, drar vi snart på biltur nordover, og så er det jo stadig så mye annet som bare “må” gjøres også.

Men i dag tidlig fikk jeg ei god morgenstund i drivhuset. Det jeg liker aller best å gjøre da er å flytte om på planter og krukker og stash. Lage stadig nye stilleben.

I dag ble det grønt oppe på den gamle benken fra morfar, med duftpelargonien, Dr. Westerlund som blikkfang. Mormor var så glad i den duftpelargonien, hun hadde en klippefast tro på at den styrket hjertet. Forskningen har ingen ting som tilsier at det er riktig, men at den renser luften og er god for den mentale helsen, ja, det er i alle fall sant…….og det var det den svenske legen Ernst Westerlund som holdt fram, en gang på slutten av 1800-tallet. Derfor kaller svenskene denne planten for Dr Westerlund.

Druerankene vokser forresten så det knaker. Jeg har vært på ferde med klippesaksa i dag igjen.

Terje i sitt ess

©brittarnhild

Han har så utrolig mange positive sider han der mannen som jeg har valgt å leve livet mitt sammen med. Og som jeg er så utrolig heldig å få lov til å leve livet mitt sammen med. En av dem er bærplukking, sylting og safting.

Før vi drog på hytta i forrige uke var han oppe i skogen og fant multer. På hytta plukket han blåbær med to av barnebarna, og ikke før er vi kommet hjem er han ute i hagen og plukker og plukker og plukker. Vi drar på biltur nordover på mandag, så han har ikke så god tid på seg, her gjelder det å stå på.

Først ute var jordbæra. Det er litt tidlig for de enda, de står på nordsiden av huset og får ikke optimalt med sol. Men jammen blir de gode. De første glassene med nyrørt jordbær er allerede i fryseren, og til ettermiddagskaffen i dag ble det is og jordbær, selvsagt.

Tomatene du ser i bakgrunnen er det forresten jeg som har plukket inn. Fra drivhuset. Jeg har bare en sort der i år, ganske små tomater, og noen av dem blir bittesmå og smaker nydelig.

Etter jordbæra var det bringebæra sin tur. De er det også massevis av i år, og dette er bare den spede starten. Rørt og puttet i fryser´n og blir perfekt tilbehør til vafler gjennom vinteren.

Det er enda for tidlig for rips og stikkelsbær og aronia, honningbær og amerikanske blåbær er vi allerede ferdig med, men solbæra er på topp. Og Terjes spesialitet er solbærmeamelade, svigerfars gamle oppskrift. De står på kok nå, og sprer en aldeles nydelig duft helt opp til atelieret hvor jeg sitter.

Heldigvis er det enda noen dager for vi kjører nordover, og når vi drar ,trår barn og svigerbarn til.

Kveld i drivhuset

©brittarnhild

Den beste avslutning dagen kan ha er å kunne sette seg ned i drivhuset. Gjøre ingen ting. Bare være glad og takknemlig for denne “lekestua” som betyr så utrolig mye for meg.

Jeg har både bøker og håndarbeide liggene klart her ute, men ofte sitter jeg bare her, i den gamle kurvstolen. Kikker på alt som vokser rundt meg. Trekker inn duftene. Spiser en tomat. Kniper av en vissen blomst på en pelargonium.Puster dypt. Smiler. Folder hendene. Ber. Takker.

Drivhuset har nok mye av æren for at jeg ikke er værsyk disse våte, vindfulle kalde sommerdagene. Jeg har jo mitt eget sommerparadis her inne.

Ode til akeleien

©brittarnhild

“Det vokste akeleier vilt i mormors hage. Jeg husker særlig den vanlige blå som hadde forvillet seg til det tørre, sandholdig området rundt postkassene. Det tok lang tid før jeg fikk akeleier i min egen hage. Nesten litt rart siden blå blomster alltid har vært mine favoritter, og akeleien er ofte blå. Antagelig har de ikke vært lette å få tak i på hagesentrene. Litt gammeldags kanskje? På Moltemyra hadde vi en nabo som hadde akeleier ni hagen, eller akkeleier som hun sa. Jeg kan egentlig ikke selve blomstene fra hagen hennes, men jeg husker jeg syntes det lød så nydelig når hun sa akkeleiene mine blomstrer så fint i år.

Teksten over er starten på ei vakker, innbundet notatbok jeg begynte å skrive i 2012, nettopp om akeleien.

Jeg malte en akvarell som er limt på forsiden, kopierte teksten fra den første sida, og fortsetter å skrive om den vakre blomsten. Akeleie, eller Columbine som den heter på engelsk.

Vet du for eksempel:

  • the columbines were said to resemble the wings of doves
  • they are among the flowers occurring most frequently in religious paintings and manuscrips
  • sorrow and grief is often connected to the columbines
  • Virgin Mary, having seen her son crucified, was believed to share the sorrows of all women, and in this sense the mournful Columbine became one of her particular symbols
  • the sumptuous lapis lazuli blue of the columbines was a pigment brought along the silk routes from Centra Asia

Jeg har hentet denne informasjonen fra “Flowers of the Renaissance” av Cecilia Fisher, ei fantastisk bok som jeg kjøpte på Victoria and Albert Museum i London i mai 2012.

I mai 2015 skriver jeg i Akeleieboka mi:

I boka Den fantastiske blomsten, av Marie og Bjørn Hansson leser jeg: For eksempel var det gamle tyske navnet for akeleie Handshuh der Frigga, Frøyas hansker – senere omdøpt til Unsere Lieben Frau Handshuh, vår elskede frues hansker.

Akeleiehagen (hagen vår) bugner av akeleier akkurat nå. Det har du sett hvis du følger historiene jeg legger ut på Facebook hver dag. Et vell av fargenyanser, fra hvite til nesten helt svarte. Jeg hadde en gang en gul også, men den har forsvunnet. Kanskje dukker den opp en dag.

Blomster og bøker

©brittarnhild

“Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha” skal visstnok H.C.Andersen ha sagt/skrevet en gang. Jeg er helt enig. Og gi meg bøker i tillegg så er jeg i paradis.

I dag tidlig leste jeg ferdig biografien om Constance Spry, England mest kjente blomsterdekoratør, som revolusjonerte yrket i det forrige århundre……..hm, jeg startet visst gårsdagens blogginnlegg med nesten de samme ordene…….men altså, hagen har aldri hatt så mye blomster som nå og jeg fryder meg over å lage buketter, både til å ha inne og til i ha i drivhuset. Ikke minst inspirert av Connie, som hun gjerne ble kalt.

Her er en enkel, stilfull bukett jeg har laget i dag. Hvit akeleie, luftløk og gressløkblomster.

Vi hadde egentlig flere planer for dagen i dag, men det har vært travelt i det siste, så vi valgte en hjemmedag, med ett lite avbrekk. Etter lunsj kjørte vi ned til Sluppen for litt shopping på Strå & Spire. Jeg kjøpte en plante (klarte ikke å dy meg, men vet ikke helt hvor jeg skal få plass til den i hagen), kjøpte boka Kunsten å dyrke snittblomster (fra Abildsø blomsterhage) og jeg kjøpte en blomstervase med lokk med hull i. Det er den jeg brukte til dagens bukett (forrige bilde). Jeg synes ikke den fungerer helt optimalt, det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men morsom effekt likevel.

“Solskinn, frihet, en liten blomst og en masse bøker må jeg ha”. Fritt etter H.C.Andersen.

Blomsterdekorasjoner

©brittarnhild

Jeg har akkurat lest ut en biografi om Constanse Spry, en engelsk dame som revolusjonerte blomsterdekorasjonsfaget i Storbrittania i det forrige århundrede. Fra å starte i det små var det hun som fikk ansvar for all blomsterdekorasjon knyttet til kroningen av dronning Elizabeth II i februar 1952. Åh, jeg skulle likt å være i London den gang…….

Men jeg er her i Akeleiehagen, og ikke før jeg var ferdig med siste side i boka måtte jeg ut i hagen og plukke blomster. Det ble en enkel dekorasjon av roser og akeleier. Enkel, og i grunnen kjempefin synes jeg.

Det er forresten en fantastisk blomstring i hagen akkurat nå. Jeg har tatt litt film, men må snart ta med meg kameraet mitt og vandre rundt for å ta nærbilder.

Hagen på sitt vakreste

©brittarnhild

Noen dager på hytta, i paradiset vårt der, og så kom vi hjem til hageparadiset vårt. Aldri har vel hagen vært så vakker og frodig som den er nå.

Jeg vandrer rundt og nyter, og pjusker og luker litt og vanner litt, og nyter enda mer. Og tar bilder og gir Terje mobilen så han også kan ta noen bilder, og tar flere bilder.

Så ble med ett fristelsen for stor…….vi forlot hagen og drog ned til Grilstad Marina og Flipper Café for å spise lunsj, og nyte sjølivet. Satt ute i sola med hvert vårt Skagensmørbrød , nøt Norge og mintes Tenerife.

Var innom grava en tur også. Så for meg at jeg måtte plante nytt, men her blomstret det frodig.. Det som overrasket oss var at noe av svartfargen var borte på flere av bokstavene. Det skal vel ikke skje på en gravsten som kun er 13 måneder!

Vel hjemme igjen kom Vida og Eline på overnatting.

Fantastisk med to jenter som storkoste seg i hagen i flere timer.

Tulipaner fra Amsterdam

©brittarnhild

At det går an å skape noe så vakkert.

I november i fjor fikk vi besøk av Jane og Lanny, våre gode venner fra California. De mellomlandet i Amsterdam og på flyplassen der kjøpte de med seg en pose tulipanløker til Akeleiehagen. Det var en svært mild høst her i fjor, så jorda hadde enda ikke frosset. Nå skal egentlig løker ha litt tid i jorda før frosten kommer til å “sette seg”, men jeg grov de ned og håpet et beste.

Og det beste skjedde!

Alle de andre tulipanene i hagen er avblomstret, men tulipanene fra Amsterdam holder ut…….i alle fall noen av dem.

Og jeg nyter, og nyter, og nyter…….

Hagedagbok

©brittarnhild

Jeg hadde i mange år en egen hagedagbok-blogg, på plattformen Typepad, en plattform som på kort varsel som altså ble lagt ned i høst.. Her på WordPress skriver jeg jo av og til om hagen, og har en egen kategori jeg kaller Akeleiehagen (du finner de ulike kategoriene, altså hvordan jeg sorterer innleggene mine, på slutten av hvert innlegg). Jeg satt ute i drivhuset i går kveld og leste i ei hagebok, og dermed kom lysten til hageskriving tilbake for fullt.

Hadde mobilen med meg, gikk ut og tok noen bilder, og skrev følgende på facebookgruppa Akeleiehagen som jeg har:

På nordsiden av huset, øst for drivhuset, ligger åkeren vår. Ganske dumt at den ligger mot nord, men det var her det var plass til den da vi anla hagen, og helt uten sol er det da heldigvis ikke.

Terje satte poteter for snart en måned siden, og de fleste har kommet godt opp av jorda. I dag fikk de ei dyne av gress rundt seg, til gjødsel, hjelp til å holde på fuktighet og til å “drepe” ugress. Et hjørne av potetåkeren er satt av til jordskokkene, som kommer villig år etter år. Og et område er satt av til jordbærplanter. Det er ikke så mange, tanken er først og fremst at barnebarna skal kunne kose seg i jordbærsesongen, og litt blir det da heldigvis på oss også. Hagen vår ligger i en slak nedoverbakke som jevner seg ut her hvor åkeren er. For to år siden hadde vi en vinter med kraftig veksling mellom frost, nedbør og mildvær. Mye vann samlet seg i åkeren, frosten gikk dypt og alle jordbærplantene døde. De nye, som vi kjøpte etter den vinteren, har brukt litt tid på å etablere seg, men i år ser det ut til at det kan bli mye bær.

Så står det igjen et lite område hvor vi prøver å dyrke litt. Med vekslende resultat. Bønnene jeg hadde sådd inne i drivhuset satte vi ut for tidlig, frosten kom og tok knekken på dem. Men jeg sådde nye, som har vokst seg ganske kraftige inne i drivhuset og fikk komme ut i dag. En hel pose sukkererter resulterte i kun en plante. Skal se om det er mulig å få kjøpt noen, og så plantet vi i dag ut salatplanter i deler av sukkerertområdet.

Jeg ryddet i gamle frø for noen uker siden, poser med frø fra rødbeter, gulrot, reddik og ruccola fikk komme i jorda. Utrolig nok har, alle spiret, så her er det håp. Jeg har tynnet litt i dag, og Terje har luket.

Kan ikke akkurat si at vi er selvberget, men dette er da noe.