©brittarnhild

Sola er i ferd med å gå ned, men enda skinner den lavt rett inn i drivhuset. Jeg finner fram drivhusdagboka som ligger i den lille skuffen i det gamle bordet som jeg en gang arvet av frøken Oline som i mange år var leieboer hos mormor. Drivhusdagboka har fulgt drivhuset hele veien, helt fra våren 2007 da jeg på alvor tok i bruk det nye drivhuset. Noen år har jeg skrevet masse, andre år nesten ingen ting. Alltid flest ord om våren, da ligger alle forventingene foran og frister.

I kveld skriver jeg mye. Det har vært en så fin hagedag. Men sol og insekter og fugler og nabohageprat og utplanting og luking og nytelse, nytelse, nytelse (og så ma jeg ikke glemme stiv rygg og stive knær…….det hører med)

Foran meg, står en bukett engsoleie, plukket fra plena foran huset rett før Terje klippet den nå i ettermiddag.

Ute i hagen leker sola kjæreste med vårkjærminnen.

©brittarnhild

Fantastiske dager til å kose seg i hagen. Og koser seg betyr ikke å sitte i sola, neida, kose seg i hagen handler om å jobbe. Grave, så, plante, luke og en hel masse andre arbeidsoppgaver. Her er Terje i ferd med å grave ned bokashi i den ene plantekassa vår. Så skal jeg fortsette i morgen med å plante kålplanter, kjørvel, ringblomster, og kepaløk (hvis det blir plass)

Etterpå fortsatte han med kassen som såvidt synes tl venstre i bildet over. Den har i mange år vært “pizzakassen” min, med oregano og diverse løkplanter, men i et par år nå har den vært fullstendig overgrodd, og jeg trengte Terjes hjelp til å tømme hele kassen. Eller nesten hele kassen. Noen ramsløkblader kommer opp hvert år, de skal få stå. Og en seiersløk jeg fikk med fra Leknes i Lofoten for mange år siden ser ut til å trives her i Akeleiehagen. I alle fall i “pizzakassen”. Men der skal den ikke få stå lenger…….

I kveld ble den flyttet over til urtebedet jeg har langs vestveggen av drivhuset.

Se, den har blomster på gang. Jeg håper den trives på sin nye plass.

©brittarnhild

En ny dag med helt perfekt hagevær. Ikke så mange varmegrader, men mye sol som gjør det godt å holde på ute. Og det har vi jammen gjort, i time etter time. I fjor, eller var det året før, la Terje en sti av brostein fra plantebordet og ned til drivhuset. Plena har grodd godt innpå steinene og gjort stien ganske smal, så i dag har han renset opp og lagd stien like bred som den en gang var. I kassen til venstre på bildet skal det etter hvert komme opp tulipaner og allium. Det tok lang tid før isen i kassa smeltet, så løkplantene kom seint i gang. Dessuten tror naboens høner at kassen er deres lekekasse, så de har stadig vekk vært oppe i den og rotet i jorda, så veksten blir nok så som så. Det er jo koselig med høner i hagen, så i år ofrer jeg tulipanene.

Mens Terje har holdt på ute, etter steinrensingen fortsatte han med luking, har jeg kost meg ved plantebordet og inne i drivhuset. Alle tomatplantene har fått komme ut i drivhuset nå. Jeg er redd det kan være litt for tidlig, men nå var de blitt så store at det begynte å bli umulig å ha de inne lenger. Alle plantene gir små tomater, så flere venter bare på sola nå, så de kan få farge.

Hagedagen ble avsluttet med såing. Terje satte poteter for et par dager siden, i kveld har vi sådd sukkererter, ruccola, rødbeter og gulrot, og i tillegg har jeg satt med noen planter brekkbønner som jeg har kjøpt ferdig.

Tenk, AI kan det med bønn. Her har hen laget en bønn for såkornet for meg 🙂

Herre, takk for at du er den sanne såmann. Velsign såkornet som nå blir sådd – både det fysiske frøet i jorden og ditt Ord i menneskers hjerter. La det falle i god jord, gi det spirekraft og la det bære rik frukt til din ære. Gi oss tålmodighet og trofasthet i tjenesten, og la din nåde gi vekst.

©brittarnhild

All snøen fra de siste par dagene har smeltet, det er ingen meldinger om nattefrost framover, sola varmet godt i dag, og hagen strålte. Se bare på blåveisene mine, er de ikke fine 🙂 Jeg fikk ei rot av en av naboene for et par år siden, og den ser ut til å trives greit i Akeleiehagen.

Jeg fikk et spørsmål her forleden om jeg ble stresset over snøen nå i slutten av april. Jeg behøvde ikke kjenne etter en gang før jeg svarte nei. For det første har jeg i mange uker vært sikker på at den siste snøen i år enda ikke hadde kommet. Dessuten trengte jorda virkelig fuktighet nå, og denne aprilsnøen som er våt og egentlig ikke å veldig kald, og dessuten smelter sakte, så røttene får gjort seg nytte av den, den er gull verdt.

Vi har holdt på ute i hagen i dag begge to, Terje og jeg,i mange timer. Jeg har først og fremst ryddet og vasket i drivhuset, Terje har utvidet komposten fra to til tre binger, han har flyttet to busker bjørnerot ut av drivhuset til en plass bak i hagen, han har flyttet den ene av to rabarbraplanter vi har, og…….

…….han har gravd opp noen jordskokk. Akkurat nok til at jeg kunne lage jordskokksuppe til middag. Nydelig.

Hagearbeid er mye bøy og tøy, og det gir gjerne mange skritt på skrittelleren (i dag ble det nesten 10.000 bare i hagen/drivhuset), så etter middag var det godt å sette seg ned i drivhuset med bok og strikketøy. Ble lite strikking, for det var så interessant å endelig komme i gang med denne boka, Norske hager gjennom 1000 år, som har stått i bokhylla i mange år.

©brittarnhild

Det må jo være lov til å savne det varme gode vårværet vi hadde i flere uker. Og samtidig være glad for regnet, for det trenger virkelig naturen nå. Og vi mennesker, ikke minst. Her i Norge bruker vi jo mye vannkraft til elektrisitet, og aldri har jeg sett så lav vannstand i vannene over Hemnkjølen som da vi kjørte hjem fra hytta i går.

Jeg sitter oppe i atelieret mitt og kikker ut i den murte hagen vår, rett ned på kuleprimulaene, som har stoppet litt opp i veksten sin, men som vil komme tilbake for fullt når sola og varmen kommer tilbake. På skrivebordet mitt, og på arbeidsbordet, står det tomatplanter som så veldig gjerne skulle flyttet ut i drivhuset, men enn så lenge er ikke faren for nattefrost over, så nå står de tryggest her inne. De har masse blomster nå, og de første tomatene har begynt å knytte seg.

Det er forresten solgløtt innimellom regnbygene, og det skal ikke så mye til før det er over 20 grader inne i drivhuset. Plantene er vant med kalde netter og milde dager, så de ser ut til å trives riktig så godt.

Jeg har tatt sjansen på å så litt forskjellige frø der inne, og noen har allerede begynt å spire. Før helga var Vida her på overnatting. Vi sådde flere ulike solsikkefrø, og i dag så jeg noen såvidt stikke opp.

________________________________________________________

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Med iskald vind ute, men små solgløtt som varmer opp drivhuset, finnes det ikke bedre sted å sitte med boka om Sigrid Undsets Bjerkebæk enn nettopp i nevnte drivhus.

Kristin Brandtsegg Johansen og Marit Brandtsegg har skrevet “I Sigrid Undsets hage”, både om hvordan Undset skapte hagen og hennes kjærlighet til den, og om restaureringen for å få hagen mest mulig tilbake til sånn som den en gang var. Rikt lllustrert med bilder og sitater fra forfatterens brev som boka er, er det som å vandre inn i et hageeventyr.

Hagen er nå åpen for publikum døgnet rundt. Jeg var der en høstkveld i fjor, i det mørket senket seg og det duftet syrlig og godt fra hundrevis av nedfallsepler.

©brittarnhild

Mormor Olga hadde en gammel villahage på Voldsminde. Der var det gamle epletrær til å klatre i, et morelltre med de søteste moreller, en bringebærhage hvor vi lekte gjemsel, potetland, roser, et lysthus av syriner med bord og benker av skifer, en bratt helling til å rulle ned og bed med akeleier. Ikke bare bed forresten, akeleiene spredte seg over alt, i fiolett, rosa, hvitt og gult. Jeg elsket akeleiene og da vi flyttet inn i hagen vår her på Huseby var jeg ikke i tvil, hagen skulle hete Akeleiehagen. Og akkurat som i mormors hage dukker akeleiene opp over alt her også.

Tidlig om våren, før akeleiene, ble forresten gressplenene i mormors hage både gule og blå. Gule gullstjerner, blå russeblåstjerner, eller scilla som vi alltid kalte dem den gang, vakre små forvillede blomster som formeret seg og ble flere for hvert år. Den lille jenta som var meg plukket bukett etter bukett som ble varme og slappe i hånda men som Kvikne til da jeg kom inn til mormor og hun satte dem i melkeglass med vann.

Da Vida og jeg var i byen i går måtte vi innom kirkegården ved Nidarosdomen, som akkurat nå er full av scilla, (og en god del gullstjerner også). Jeg har gått og ventet på russeblåstjerner i plena her hjemme, og i dag tidlig så jeg de første. Opp av plena under kirsebærtreet.

I går var bestemor Ragna Josefine med meg gjennom dagen. I dag er det mormor Olga som følger meg.

©brittarnhild

Det er en fryd å vandre rundt i hagen om dagen, det dukker jo opp nye ting hele tiden. Akkurat nå er det krokusene som dominerer, både i bedet ut mot veien og langs den store steinen inne i den murte hagen.

Når sola skinner fra blå himmel åpner krokusene seg, og blir ekstra vakre.

Og jeg smiler der jeg går rundt og tar bilder. Masse god nektar for bier og humler er det her også, noe som er livsviktig på denne tiden av året.

Det er nydelig å sitte ute i solveggen, men det blåser ganske kraftig, har gjort det i mange dager, og jeg vet jo godt at det slettes ikke trenger å være slutt på frost og snø enda. Jeg krysser fingre, og nyter dagene.

©brittarnhild

I går, 14.april, var det den første sommerdagen. I dag fryder jeg meg over at den første tomaten er på vei. Det ble ganske mange tomatplanter fra den ene posen med frø jeg hadde, og som vanlig ble de sådd altfor tidlig. Selv om vi nå har hatt en lang periode med varme soldager og langtidsmeldingen framover lover det samme, er det fortsatt bare midt i april, det kan fortsatt komme både frost og snø, så enn så lenge må plantene stå inne. Kunne kanskje satt de ut i drivhuset og hatt en varmeovn på lur dersom nattefrosten melder sin ankomst, men elektrisitet i drivhuset er liksom ikke helt innafor synes jeg…….kanskje jeg ombestemmer meg.

Mange av tomatplantene står oppe i atelieret, de to kraftigste på arbeidsbordet mitt. Men der er vinduet ganske lavt, så planten har vokst seg opp i skyggen. Jeg har vært over blomstene på de to plantene med en liten malerpensel, så det er de som er i ferd med å utvikle de første tomatene. Må nok ta en runde med penselen til alle de andre også.

Jeg flytta forresten avocadoplanten mitt opp i atelieret før jul, da juletreet trengte plassen foran glassdøra ut til hagen. Der ser den ut til å stortrives.

©brittarnhild

Det blomstrer krokus i hagene rundt omkring, men her hos oss har den latt vente på seg. Vi ligger i en nordvendt skråning, det har nok mye av skylda, men nå er all snøen borte fra hagen og selv om frosten ligger nede i jorda er det øverste laget frostfritt. Og når det i tillegg ikke er minusgrader på natta og et tosifret antall varmegrader på dagen, ja, da skjer det plutselig mye. Som at denne lille krokusen ser sitt snitt til å bli førstemann ut i år for eksempel.

Inne i drivhuset skjer det også litt av hvert, men det jeg venter aller mest på har ikke vist seg enda, nemlig aspargesen jeg satte ned i fjor. Det er jo enda et par år før jeg kan høste de første, men spenningen nå er om de i det hele tatt har overlevd. Det har jo vært dyp frost inne i drivhuset også, så jeg la i høst et teppe av visne blader over aspargesstedet, som jeg nå har tatt sjansen på å luke vekk.

Jammen er det godt å stå og gartnerere ved plantebordet inne i drivhuset, i stedet for ved kjøkkenbenken som jeg har gjort i vinter. Jeg har handlet vårplanter både på Mester Grønn og på Plantasjen i dag. Det meste er plantet ut nå, men jeg rakk ikke alt. Har ikke helt funnet plass til disse tre oransje stemorens enda, og bak de står fire bittesmå potter med stiklinger ov fuksia som skal over i større potter etter hvert.

En god hagelag, og innimellom andre gjøremål ble det både en og to timer med hagearbeid.