©brittarnhild
For et år siden deltok jeg på et helgekurs i billedvev. Dette vil jeg jobbe videre med, tenke jeg, og vevde noen minutter nå, noen minutter da ,uten å få dreisen på teknikken. Siden januar har jeg møtt ei lita gruppe “vevdamer” sånn med noen få ukers mellomrom hjemme hos vevlæreren vår. Lærer Anne Kirsti er kjempeflink og lager de vakreste tepper, de andre veverne er også dyktige og så sitter lille meg der da og strever med mitt. Har ikke knekt koden enda, gjør feil etter feil og har stadig nye ting å lære, men jeg har jo så lyst til å få til dette, og uansett, om jeg ikke blir noen ekspert, så er det godt å sitte ved veven med ullgarn i ulike farger mellom fingrene, smette tråder bak, foran, bak, foran, bak, foran, skape noe, om så bare for meg selv.
Nå, ett år etter at jeg startet, begynner jeg å ane at jeg kanskje kan få til å knekke koden, kanskje kan dette bli til noe, fortsatt med tråder bak og foran, og dessuten nål og en helt annen tråd for å tette åpenrom…….og mens jeg sitter her i atelieret mitt og vever, vandrer tankene tilbake til Romania og et av klostrene vi besøkte for et par uker siden. Jeg har lagt ut et innlegg her på facebook og skrevet et blogginnlegg fra klosteret tidligere, da for å vise fram pelargoniaene i klosteret, men noe som gjorde nesten like sterkt inntrykk var museet de hadde med flere hundre år gamle vevde tepper.
Åhhhhh, tenk å kunne vev sånn da!
Og for ordens skyld, det første fotoet viser et bilde jeg er i gang med å veve, resten er fra Varatec Monatery, et nonnekloster nordøst i Romania.
