©brittarnhild

Jeg har vært sliten i det siste, veldig sliten, og da strever jeg med å finne kreativiteten. Årsakene til slitenheten er mange, og ikke noe jeg ønsker å gå inn på her, men jeg merker raskt at når humøret synker, som det gjerne gjør når jeg ikke føler at jeg er helt meg selv, leker kreativiteten gjemsel, og jammen kan den være god til å gjemme seg.

Men nå er vi på hytta noen dager, bare jeg og Terje. Været er nydelig, Terje har gått inn i sin egen “bygge anneks- boble” og jeg har ryggsekken full av kreative “verktøy”, eller “leker” om du vil., så nå må det da skje noe, eller hva?

Det var en fryd å komme ut hit til Rastarbo med sol og 18 varme grader i formiddag. Vi spiste lunsj, Terje gikk ut til annekset og jeg la meg på sofaen og sov, lenge. Våknet etter hvert. Terje var fortsatt ute, jeg leste ferdig boka jeg holdt på med, og laget te m kanelsnurrer (som Torgeir bakte på lørdagskvelden, nesten 100 stykker, så vi går ikke tok med det første). Vi drakk te ute og så fortsatte Terje med snekringen mens jeg gikk inn og la meg på sofaen, og sovnet, igjen!

Men da jeg våknet for andre gang tittet kreativiteten fram fra gjemmestedet sitt. Tittei, her er jeg!

Knit for Wildlife-prosjektet har ligget litt på is siden forrige gang jeg skrev om det. Eller, ikke helt på is egentlig, mer sånn i bakholdet et sted. Og på veien ut hit i dag stoppet vi hos Solrunns Heimlaga på Orkanger, og jeg kjøpte garn. I ærfuglfarger. E-kaill og ea.

Kan kanskje ikke si at jeg har kommet så veldig mye lenger enn sist, ikke konkret i alle fall. Men tankene er der, og ideene. Og “godt begynt er halvt fullendt”, det vet vi da alle, ikke sant.