@brittarnhild
Sommeren 1972 tok far med seg kone, 4 unger, en Volvo amazon og ei campingvogn på en 4 ukers biltur sørover i Europa. Målet var den venetianske lagunen. Ei uke på veien sørover, ei uke på veien nordover, og dermed fikk han to fantastiske uker på en campingplass ved Ludo di Jesolo. I løpet av disse to ukene tok han en dag familien med inn til Venezia, hvor hele gjengen blant annet besøkte glassblåserne på Murano. I kjærlighetsgave til sin kjære Marta kjøpte han en vakker, kostbar glassvase. Nå har både far og mor forlatt oss. Vi rydder i det de har etterlatt seg, og vasen fra Murano har blitt med meg hjem.
I dag har jeg fylt den med peoner fra hagen. Mor var veldig glad i peoner. Det var massevis av dem i hagen hun vokste opp i, og hver sommer, når det ble skoleferie, plukket hun en stor bukett til frøken, som sommergave.
Nå står vasen med hvite, rosa og røde peoner her og sender ut dufter med gode minner.
Hadde far levd skulle jeg tatt med vasen og peonene til sykehjemmet og plassert den på det lille bordet ved senga hans. Kanskje hadde han husket glimt fra Itialia-sommeren, kanskje hadde minner dukket opp når jeg delte mine.
Hvis mor hadde levd skulle jeg tatt med en stor bukett peoner til henne og satt dem i vasen. Så kunne hun enda en gang fortalt meg om peonene i mormors hage, som hun plukket til frøken.
Far og mor, jeg savner dere. Det er fortsatt så mye vi skulle snakket om, fortsatt så mange minner vi skulle delt. Fortsatt så mange blomster dere skulle fått.