©brittarnhild

Ei langhelg med Leander 11 og Milian 7 er over. De bor i gangavstand fra oss og vi treffer dem ofte, men det er noe helt eget å ha de boende hos oss (uten foreldre) i flere dager. Vi koser oss, vi nyter, og vi blir slitne. Leander skulle på fotballtrening rett etter frokost i dag og etter det tok Terje guttene med på bowling, og så var foreldrene hjemme og vi var alene igjen. Men før fotballtrening og bowling var det frokost, og da ville bestemor trå til med litt ekstra. Varme rundtstykker, kokt egg til minstemann, eggerøre til oss andre. Og så selvsagt hver sitt halve rundstykke med nugatti til guttene til slutt.

Mens de andre var på bowling brukte jeg tida til å finne fram et strikkeprosjekt jeg vil ha med på bilferien (som starter i morgen) . Høsten for 2 år siden besøkte vi Island sammen med sønn, svigerdatter og de to yngste barnebarna. Der kjøpte både jeg og svigerdatter garn til hver vår genser/lopapeysa, og garnet har blitt liggende hos oss begge to. Men nå er planen at jeg skal komme i gang i bilen i morgen. Jeg har i alle fall gjort alt klart, så får vi se…….

Kan tro vi har hatt en god middag i dag. Grillet indrefilet av svin surret i bacon, syltet løk, frisk salat og varmt, ferskt yoghurtbrød. Det var yngste datter Marta og hennes Kristian som kom og laget og serverte maten, en forsinket bursdagsgave til meg. Aldeles nydelig!

©brittarnhild

Vi er hjemme igjen, og med ett er det fullt hus. Svoger og svigerinne, niese med mann og tre små gutter. Billie brøyter seg vei gjennom gamle duploklosser og finner maten sin. Jeg leter for å finne alenetid til skriving, og klarer det. Både til dagbok og til blogging, og etter frokost er jeg rask til å melde meg til å gå en tur opp i skogen med Billie.

I går kveld var vi bare fire, og da var det fortsatt godvær. Vi dekket på til rekefest ute i hagen og nøt sommerkvelden. I dag er det grått og mange grader kaldere.

Terje og jeg gikk kveldsturen med Billie sammen i går kveld. Slett ikke dumt. Kanskje vi burde skaffet oss hund? Nei, absolutt ikke, men jammen er vi heldige som får låne Billie av og til.

©brittarnhild

Jeg har skrevet om det før, og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen, nemlig om det å skrive dagbok.

Jeg har skrevet dagbok siden jeg var 6 år, har ikke tatt vare på riktig alle, det er noen fra ungdomstida som har forsvunnet, men de fleste finnes enda, i et skap oppe i atelieret mitt.

Å “skrive” dagbok kan være så mangt. Jeg skriver jo her hver eneste dag, det er en form for dagbok, jeg har strikket dag ok, sydd dagbok, fotografert dagbok…….men for det meste skriver jeg. Ikke hver dag, men som regel flere dager i uka. Dagboka jeg har nå er på mange måter ei mfermkreatib dagbok, hvor jeg både skriver, tegner, maler og limer inn ting.

Ta dagens innlegg for eksempel. Ikke mange ord. Men en akvarell av et pelargoniablad, og tre pressede pelargoniablad. Ikke noe mer. Ikke noe mindre.

©brittarnhild

Billedtittel 1:
Nydelig dag, mann og barnebarn padler mens jeg nyter strikking, sol og stillhet

Billedtittel 2:
Åh, kan ikke knotten holde seg unne et sekund eller to sånn at jeg får tatt et bilde!

Jada, begge disse billedtekstene kan følge dette bildet. Det er en nydelig dag og hadde vært helt perfekt om det ikke var for all myggen og knotten. Etter gårsdagens tordenvær har antallet knott eksplodert, de er bitte bitte små, men det føles virkelig ut som de er over alt, ikke bare i lufta rundt oss, men inn i ørene, munnen, øynene. Utrolig nok holdt Terje og guttene seg ute på vannet nesten en time, jeg klarte ikke å strikke en eneste maske.

Men om jeg nøt dagen likevel? Ja, så klart!