©brittarnhild

Nydelig høstdag, og på impuls får jeg lyst til å dra opp i marka og drikke kaffe. “Terje, blir du med på tur? Vi kan enten ta med sekk og termos, eller vi kan stoppe ved Lavollen, drikke kaffe og så fortsette turen derfra.” Terje hadde egentlig helt andre planer for dagen, men trengte bare tenke seg om et par sekunder. “Ok. Det høres koselig ut. Jeg må bare bone ferdig bilen først.” Helt greit for meg det, jeg har også lange lister over ting som jeg må, kan, vil, ønsker, gleder meg til å gjøre. Det er aldri kjedelig å være pensjonist.

Lavollen er ei av markahylttene i Bymarka, som året rundt serverer kaffe, kaffemat og lunsjretter, og på faste dager til og med middag. De ligger litt ulikt til disse markahylttene, til noen er det et stykke å gå, men om man ikke ønsker å gå langt er det parkering bare et par hundre meter fra Lavollen. Vi hadde av og til med mor og far dit de siste årene de levde, og både den dagen far døde, og morgenen etter at mor døde, drog Terje og jeg opp dit for å drikke kaffe og spise fersk kanelbolle. Godt å komme seg ut i marka selv om vi ikke hadde mulighet eller overskudd til å gå langt.

Terje blir ferdig med boningen, vi skifter til turklær, og snart er vi oppe i Bymarka. Det er godt over lunsjtid og vi har ikke spist noe siden frokost, så vi tar “snarveien”, det vil si vi kjører til parkeringsplassen nært Lavollen, kjøper mat og setter oss ute i sola. Så går vi en tur etterpå, rundt et av Bymarka mange vann. Men den turen skal få sitt eget innlegg.

Seks markahytter finnes det i Bymarka, og enda noen flere steder både der og i naturen rundt Trondheim hvor vi kan kjøpe kaffe. Mon tro hvor mange jeg/vi rekker å besøke i løpet av høsten?