Category Archives: Norge

En dag i Narvik

©brittarnhild

Fra den lille lommedagboka mi, skrevet mens jeg satt på kaféen mellom Biblioteket og Krigsmuseet:

Narvik. Krigsmuseet. Vond kropp. Krevende å gå rundt på museum. Ekstra krevende i krevende museum. Det er jo krig det er snakk om. Og det skjedde her! Unge gutter i hopetall ble drept, for svarte! Gjør ikke kroppen bedre å tenke på det. Å vandre rundt i de historiene.

Godt å møte tante Oddrun i går, og samtidig veldig vemodig. To år siden sist jeg så henne. Hun er blitt veldig lik mor. Hjerte mitt gjorde et byks flere ganger

Vi er tilbake på hotellet nå. Hviler litt før vi skal ut og spise middag. Oddrun inviterer både oss og sine egne av de som er i byen, i alle fall Kristin, Trond og Tordis, så får vi se om det kommer flere. Terje og jeg startet dagen med en liten biltur. Opp på Narviksfjellet, så langt vi kunne komme med bil, og så litt rundt i byen. Etterpå gikk vi ned til “Sjømannskirka” hvor vi drakk kaffe og spiste vafler. Jeg måtte ringe til Frode og høre hva dette er for en kirke. Han kunne fortelle at den opprinnelig ble opprettet av Svenska Kyrkan som et sted for svenske sjøfolk som var jeg for å hente malm fra Kiruna. Så ble den etter hvert overtatt av Narvik kommune og er i dag en slag kulturstiftelse, med deg vigslede kirkerommet i behold.

Frihetsmonumentet Liv opp av kaos, også kalt Dama på Torget, ble avduket i 1956. Liv opp av kaos. Ja, verden er liv laga. La oss aldri glemme. Og krigsmuseum er viktige.

Farvel Lofoten

©brittarnhild

Så er Lofotferien over for denne gang. Vi gikk en avskjedstur i går kveld, uten at det falt en eneste dråpe regn.

Etter frokost i dag “vasket” vi oss ut fra Roaldbua, og jeg bare måtte ta et bilde av Terjes gamle skrivebord, fra barndommen. Mathias arvet det da han begynte å studere i Trondheim, og nå har det havnet bå bua som “hjemmekontor” for Mathias.

På vei ut av Lofoten hadde vi en regnvåt stopp i Henningsvær. Jammen har det skjedd mye der siden vi første gang besøkte byen ( er Henningsvær en by forresten?) i 1985.

Nå er vi innkvartert i Narvik. Har spist is hos tante Oddrun og drukket kaffe og spiste vafler hos kusine Kristin. I morgen har tante Oddrun invitert o0ss ut på middag, og da treffer vi “hele gjengen”.

Glasshytta på Vikten, og oppholdsvær i Å

©brittarnhild

Da vi spiste lunsj i dag, hos Anitas Seafood på Sakrisøy, ble vi sittende på samme bord som to unge italienske par. De kunne smilende fortelle at de hadde rømt fra varmen i Italia og nå klaget de på alt regnet i Norge. Tja, de har kanskje grunn til å klage, det har i alle fall vært åpne sluser mellom himmel og jord de siste par dagene. Men Terje og jeg, nei, vi klager ikke. Uansett kom vi ikke til Lofoten for å sole oss, vi har godt med regntøy ,og det er mer enn nok å finne på uansett vær.

I ettermiddag har vi vært på Vikten og besøkt glasshytta der. Utrolig hvor mye fint glass de lager.

Og her er det virkelig ingen grunn til å klage på stilen i kaféen. Eller hva synes du?

Forrige gang vi var her slo vi til og kjøpte en flott vase. I dag kunne vi ikke være dårligere, dermed ble det ei skål. Den store du ser fremst til høyre i bildet.

Det er spennende både inne og ute rundt glasshytta.

Jeg trosset regnet og fikk tatt noen bilder.

Vi startet forresten dagen helt ytterst i Lofoten (hvis du ikke regner med Værøy og Røst), i Å. Vi hadde sjekket yr.no og kom dit akkurat da regnet hadde et opphold. Ikke bar det, det var faktisk opptil flere minutter med sol også.

Et besøk på Bakeriet i Å hører med, og rett skal være rett, bedre bakverk skal du virkelig lete lenge etter.

En annen severdighet på stedet, eller skal jeg kalle det “hørverdighet” er krykkjene. De hadde skrudd opp alt de hadde av høyttalere i dag, og kunne høres på lang avstand. Utrolig fascinerende er de,

og utseende er kanskje litt vakrere enn lyden, eller hva?

Godt dokumentert ble de i alle fall, både av Terje og meg.

Her er forresten et bilde av lunsjen, fiskeburger Ole Brumm, med både fiskekake, laks og reker. Mmmmmm.

Ja, du har rett. Vi har vært på to kaféer og en lunsjrestaurant i dag. Men nå er det stopp. Vi er tilbake i bua og til middag/kvelds blir det stekte pølser i tørt brød.

Først tur, så retrokafé

©brittarnhild

Å sjekke yr.no er noe av det første vi gjør når vi våkner nå i ferien. Intet unntak i dag, og da jeg oppdaget at det ville være oppholds på morgenen og etter hvert ganske mye regn, ble det en rask frokost før vi kledde oss i turklær og kjørte nesten helt vest i Lofoten, til Sørvågen. Svigerinne Rita, som eier bua vi bor i, har tipset oss om at det er en fin vandretur, ikke for bratt der, Og det hadde hun jammen rett i.

Målet var å gå rundt Sørvågsvatnet, men det ble litt for kort, så vi tok en ekstratur opp langs fossen. Den er merket av på google maps, så vi møtte flere utenlandske turister på vei oppover, mer eller mindre godt skodd.

Det er nydelig i naturen her nå, med masse vann i elver og fosser, og røsslyngen som blomster.

Skyene (tåke?) begynte etter hvert å rulle ned fjellsidene, så det var liksom ikke noe poeng i å vandre lenger opp. Yr i lufta og litt bratt for gamle bein å komme seg ned var det også, men det gikk bra og mestringsfølelsen fikk seg en positiv boost.

Det som startet som yr gikk etter hvert over til regn, og det var som to våte katter vi snublet inn i en liten gallerikafé som ligger langs E10. En snubling vi ikke angret på. Her duftet det nydelig hjemmebakt, både dufta, stoler og bord sendt oss rett tilbake til barndommen, og på veggene hang flotte Lofotmalerier.

Jeg falt for dette, men det går liksom ikke an å bare kjøpe et stort maleri til 12.000 sånn på sparket, og dessuten vil ikke blått passe særlig godt med de andre maleriene i stua vår hjemme. Så maleriet henger fortsatt i kaféen.

Her er forresten hytta/bua vi bor i. Regnet ga seg etter noen timer, vi gikk en tur bort til Sakrisøy, som alltid er full av turister. Drakk kaffe og spiste gulrotkake, og…….handlet retroservise på antikvitetsbutikken. Diverse deler til gul Sissel fra Figgjo, som jeg begynte å samle på tidligere i sommer.

Så er vi på Bua

©brittarnhild

Vi har forlatt Vestvågøy og beveget oss vestover i Lofoten, til “Bua” eller Roaldbu som den heter nå.

Dagene i Stamsund og omegn har vært helt fantastiske. Været har spilt på lag og vi har møtt familie og venner på løpende bånd. 2-3 besøk hver dag. Jeg ville ikke vært foruten et eneste ett av besøkene, folkene vi har møtt, samtalene vi har hatt, maten vi har fått servert. Men alt til sin tid. Nå skal vi ha noen dager alene her i Roaldbu, ikke langt fra Reine. Med havet og sjøfuglene rett utenfor vinduet.

Med roligere dager blir det sikkert tid til å skrive litt mer her, nå i kveld får dette holde. Illustrert av et bilde av en svanefamilie (sangsvaner) jeg tok ute på Eggum for noen dager siden.

Kveldstur til Lindalsvatnet

©brittarnhild

Lang dag, masse folk, masse opplevelser. Da var det godt å avslutte dagen med en kveldstur. Ikke for langt, ikke for bratt, men likevel ut i naturen og gjerne med litt utsikt.

Valget falt på Lindalsvatnet, ikke langt fra Leknes.

Vi parkerte hos niese Gunhild på Skulbru, og gikk opp lia gjennom nydelig røsslyng omgitt av Lofotfjell, frisk luft, stein, lyng, multemyrer, blåbær og tyttebær.

Vi spiste lunsj hos Rita-Wivi i formiddag, Ingrids svigermor, og hvem var den første vi møtte på turen? Joda, det var Rita-Wivi sammen med turgjengen sin, Tjukkasgjengen.

En dag skal jeg bli sprek og “løpe” toppturer, i dag var 6 kveldskilometer i lyngheia i Lofoten helt perfekt.

En dag full av sol

©brittarnhild

Tenk, etter dager og uker med gråvær og regn våknet vi i dag til strålende sol. Frokost på verandaen hjemme hos Rita og Frode med fantastisk utsikt ut over hav og fjell, ei vandring i fjære etter maten, og så kjørte vi til Borge, hvor vi satte av Frode i Borge-kirka, han er tilbake på jobb etter ferien, før vi kjørte videre utover til vakre Eggum.

Det er noen år siden sist vi var her. Mye var likt, naturen er jo ofte det, men ved parkeringsplassen hadde det kommet opp en kafe. Den var åpen, så vi startet besøket vårt er, med cappucino og gjærbakst.

Det snakkes mye om alle turistene som fyller opp Lofoten. Vi har ikke sett så veldig mye til dem enda, og gikk absolutt ikke i noen kø ute på Eggum. Riktig så rolig og fredelig var det.

I dag var det også strikking og filming på programmet,

før vi gikk en tur utover langs havet, ut til Skulpturpark Nordland og det velkjente “hodet” (se første og siste bilde). Jeg hadde med det store kameraet mitt og fikk tatt litt fuglebilder, men de er ikke lastet opp til datamaskina enda.

Resten av dagen har også vært full av opplevelser og familie både her og der, og det skriver jeg om i den fysiske dagboka mi.

Vi kjøre E6…….

©brittarnhild

Vi kjøre E6…….i alle fall etter hvert. Men først kjører vi fra Hattfjelldal og inn i Sverige. Stopper på et lite kjøpesenter i Hemavan hvor vi drikker kaffe og jeg får min kjære svenskekake biskvi. Det er en outletstore der som selger sportstøy, jeg kjøper ei turbukse og ei t-skjorte, Terje kjøper to flanellskjorter…….og så bærer det strake veien til Mo i Rana og E6.

Polarsirkelen på Saltfjellet er neste stopp. Vi spiser hver vår porsjon reinsdyrpølse, og våger oss så ut i sur vind og litt regn.

Nå skal det nemlig filmes og fotograferes. Jeg startet på et nytt strikketøy da reisen startet i går, en lopapeysa med garn jeg kjøpte på Island for et par år siden, og har et lite hårete mål om å ta et bilde hver dag. I dag ble det både bilder og film, i vind og vær.

Og jammen ble det en selfie også.

Ikke så mye annet å skrive om i dag. Vi har stort sett sittet inne i bilen. Nå er vi på ferge fra Bognes til Løddingen, og så er målet å komme fra til Stamsund i løpet av kvelden. Der venter Rita og Frode med fiskesuppe.

Det meste er nord (Nordlandsferie dag 1)

©brittarnhild

Endelig, endelig, endelig er ferien i gang. Nå kan vi jo selvsagt si at vi som er pensjonister har ferie hele året, men……. Jeg hadde en chat med ei venninne forleden dag om nettopp dette, hvor hun skrev at for henne var det ferie å være på hytta med barn og barnebarn. Selvsagt kan det være ferie, men ordet ferie handler nok først og fremst om å “reise” på ferie for meg, å oppleve nye ting. Sånn har det vært hele livet, helt fra jeg som lita jente ble tatt med på campingferie, først med telt, etter hvert med campingvogn rundt omkring i Norge, Sverige, Danmark, Finland og videre sørover i Europa. Den tradisjonen fortsatte Terje og jeg med, så ble det noen år med fly og nå de siste årene er vi tilbake til bilferier i Scandinavia.

Første stopp café på Steinkjer. Vi var heldige og fant en søt liten café med masse ferskt gjærbakst.

Kjempesøte akvareller rundt om på veggene, som var til salgs. Slett ingen ublu pris, men jeg holdt meg “på matta” , det er jo liksom grenser for hvor mange bilder jeg kan ha.

Medbragt lunsj ble spist, mellom regnbyger, et eller annet sted langs E6 på vei nordover. Gode minner om mange måltid på rasteplasser gjennom årene.

Nå er vi innkvartert på hytta til Martas svigerforeldre i Hattfjelldal. Vi har knapt hilst på de tidligere, så det å få en ettermiddag, kveld og morgen sammen nå er veldig koselig.

Vi ble møtt med blomkålsuppe da vi kom, før vi gikk en tur i skogen, opp til en gapahuk de har bygd opp langs elva.

Det er grått, vått og kaldt i dag så vi satte oss ned i gapahuken, men utsikten fikk vi med oss.

Nå har vi drukket kaffe og spist varm fruktkake og is, og snart er det hjemmelaget pizza.

Tittelen “Det meste er nord, er tatt fra et dikt av Rolf Jacobsen.