©brittarnhild

Fra den lille lommedagboka mi, skrevet mens jeg satt på kaféen mellom Biblioteket og Krigsmuseet:

Narvik. Krigsmuseet. Vond kropp. Krevende å gå rundt på museum. Ekstra krevende i krevende museum. Det er jo krig det er snakk om. Og det skjedde her! Unge gutter i hopetall ble drept, for svarte! Gjør ikke kroppen bedre å tenke på det. Å vandre rundt i de historiene.

Godt å møte tante Oddrun i går, og samtidig veldig vemodig. To år siden sist jeg så henne. Hun er blitt veldig lik mor. Hjerte mitt gjorde et byks flere ganger

Vi er tilbake på hotellet nå. Hviler litt før vi skal ut og spise middag. Oddrun inviterer både oss og sine egne av de som er i byen, i alle fall Kristin, Trond og Tordis, så får vi se om det kommer flere. Terje og jeg startet dagen med en liten biltur. Opp på Narviksfjellet, så langt vi kunne komme med bil, og så litt rundt i byen. Etterpå gikk vi ned til “Sjømannskirka” hvor vi drakk kaffe og spiste vafler. Jeg måtte ringe til Frode og høre hva dette er for en kirke. Han kunne fortelle at den opprinnelig ble opprettet av Svenska Kyrkan som et sted for svenske sjøfolk som var jeg for å hente malm fra Kiruna. Så ble den etter hvert overtatt av Narvik kommune og er i dag en slag kulturstiftelse, med deg vigslede kirkerommet i behold.

Frihetsmonumentet Liv opp av kaos, også kalt Dama på Torget, ble avduket i 1956. Liv opp av kaos. Ja, verden er liv laga. La oss aldri glemme. Og krigsmuseum er viktige.