©brittarnhild

Så er vi hjemme i det gode, gamle huset vårt (kan jeg kalle et hus fra 1975 gammel?). Vi pakker ut, vi inspiserer kort hagen og drivhuset, vi spiser middag, vi ringer ungene (det er fortsatt rart å ikke ringe til mor med en gang jeg kommer hjem), og vi sorterer minner fra de siste ukene.

Det ble mye bilkjøring i dag også, fra Sundsvall til Trondheim, med en lang god stopp i Østersund hvor vi møtte gode venner. Først vandret vi sammen rundt på en utstilling på Jamtli museum, som jeg har planer om å skrive mer om i morgen, og så ble vi med ut på Frösö hvor Margreth og Pär Ola bor ,for å drikke kaffe og prate videre.

Jeg ble kjent med Margreth på 90-tallet en gang, gjennom vår felles interesse quilting. Vi holdt veldig god kontakt noen år, hun kom på besøk til Trondheim, jeg drog til Østersund, og vi skrev brev og sendte eposter. Så dabbet det av fram til vi “oppdaget” hverandre igjen på instagram for noen år siden. I november var Terje og jeg i Østersund sammen med våre amerikanske venner Jane og Lanny. Da tok jeg kontakt med Margareth og vi ble invitert hjem til henne og Pär Ola på lunsj. Vi ble vist rundt både selve huset, i atelieret og i glasshuset som binder bolighuset og atelieret sammen (det første bildet her er tatt i glasshuset i dag), og vi lot oss alle imponere av Margreths utrolige quilts, Lanny sågar såpass at han kjøpte et av dem.

Det ble nytt besøk i atelieret i dag, nye samtaler om prosess og inspirasjon og farger og former. Og jeg fikk se en ny quilt, som for øyeblikket presenteres i et tysk quilteblad. Imponerende. Og inspirerende.