©brittarnhild

Grønn dagbok? Hvem? Hva? Hvorfor? Tja, jeg lurer i grunnen på det selv også, men plutselig bare dukket det opp ei lita, grønn Moleskine notatbok på skrivebordet mitt (jeg ryddet ei skuff) og ba meg begynne å skrive. Og da gjorde jeg det.

Hvem: Jeg er Britt Arnhild, 68 år, pensjonist, bor i en villa med hage i utkanten av Trondheim sammen med Terje. 3 barn, 3 svigerbarn og 4 barnebarn i nærheten, en sønn i Stockholm (når han ikke er rundt omkring i verden og løper). Jeg er glad i og opptatt av natur, og mye annet.

Hva: Tanken er å skrive daglige betraktninger. Hverdagsbetraktninger. Det vil bli mye natur, fugler, dyr, insekter, turer i og ved skog og mark, vann, sjø og fjell, men det vil også bli innlegg knyttet til forbruk og klima. Hvordan ta vare på skaperverket, hvordan forbruke mindre, dele mer, hvordan være den viktige dråpen i havet? Her vil det bli mat og matoppskrifter, mattradisjoner og mathistorie, dyrking av egen mat, sanking i naturen, handle kortreist. Det vil bli strikking og nål og tråd og andre kreative sysler hvor jeg fokuserer på gjenbruk, og det vil helt sikkert bli både kunst og kultur.

Hvorfor: Jeg hadde i mange år en konto på instagram som jeg kalte “dagens lille grønne” og en blogg med samme navn, hvor jeg delte daglige små tips for et enklere, grønnere, mer bærekraftig liv. Instagramkontoen og bloggen finnes ikke lenger, så på en måte er “grønn dagbok” en naturlig fortsettelse, samtidig som jeg håper den kan være noe mer. Noe som kan inspirere meg selv og andre til et enklere liv mer i pakt med Moder Jord. Alle dagbokinnleggene skriver jeg for hånd, i den grønne notatboka, og så “fører jeg de inn” på Mac´en min, og legger de ut både på Facebook (mulig jeg slutter med det etter hvert) og på bloggen min brittarnhildsverden/brittarnhild.com. På bloggen legger jeg ut andre ting også, men grønn dagbok-innleggene vil alltid ha hashtaggen #grønndagbok

Så må jeg jo så klart si litt om dagens bilde. En liten flaggspettunge som for øyeblikket bor i hagen vår, i ei stærkasse som Terje og et av barnebarna snekret på Åpen dag på Ringe Botaniske Hage for noen år siden. Vi har aldri hatt stær i den kasse. Aldri andre fugler heller, før jeg nå plutselig oppdaget denne lille ungen som tittet nysgjerrig ut.

Flaggspett er lett gjenkjennelig, og det er også lett å se forskjell på voksen hannfugl, voksen hunnfugl og unge. Ungen har ei rød hette på hodet, hannen er rød bak i nakken mens hunnen ikke er rød på hodet i det hele tatt. Flaggspetten synger ikke som andre fugler, men hakker på trestammer for å markere revir. Opp til 20 hakk pr sekund, da går det fort. I folketroen blir hakkespettene regnet som varselfugler, de kunne varsle værforandringer og besøk, ja, sågar døden. Noen av dere har kanskje hatt problemer med at hakkespetten hakker på husveggen. Da kan den gjøre ganske stor skade. Vi har heldigvis aldri opplevd det, så hos oss er den en kjærkommen gjest, både hjemme og på hytta.