©brittarnhild

Jeg våkner tidlig. Ligger litt og lytter til regnet utenfor. Sengetøyet føles fuktig. Det har vært en våt sommer, og dagen i dag skal bli den våteste av alle dagene i følge meteorologene. Farevarsel for Midt-Norge, især Trondheim.

Vel oppe smetter jeg på meg ei jakke utenpå nattkjolen og går ut i hagen. Først innom drivhuset for å flytte litt på ting. Taket her er ikke tett, og jeg vil ikke ha for mye regn på puta i kurvstolen eller på det gamle bordet jeg arvet av Olina Herjeaune, som en gang for lenge siden var leieboer hos mormor. Så går jeg ut og finner fuglematen. Småfuglene tømte den ene foringsautomaten i går, den med yndlingsmaten deres. Nå vil jeg sørge for at de har nok mat gjennom denne våte dagen.

Det regner, men ikke veldig mye enda. Men trappa ned fra kjøkkenverandaen er våt, den lange nattkjolen subber bort i trappetrinnene når jeg går ned, og de bare leggene mine blir våte når nattkjolen klistrer seg i dem. Jeg er alltid varm om morgenen. Den våte nattkjolen mot nattvarme legger kjennes godt, selv om det bare er 9 grader ute. Jeg kjenner at jeg lever.

Nå sitter jeg inne i godstolen med utsikt rett ut til foringsautomatene. Kjøttmeis, blåmeis, gråspurv og pilfink er alltid først ute. Og skjæra. Den har fest i kirsebærtreet om dagen, og i meisebollene. Men se, er ikke det…….jeg må fram med kikkerten for å være sikker. Det er bare noen meter bort til der fuglene sitter, men det kan likevel være vanskelig noen ganger i identifisere de ulike fuglene. De er raske, og i dette regnværet skjuler de seg gjerne i busker og trær når de ikke er raskt framme og plukker med seg frø. Jeg har rett, det er to spettmeis jeg ser. På foringsbrettet på hytta er spettmeisen den mest vanlige fuglen, her hjemme ser jeg den sjelden.

Den grå og hvite spettmeisen, som verken er en hakkespett eller en meis, men en helt egen fugleart, er litt av en bølle på fuglebrettet. Den kommer gjerne flygende i full fart og jager effektivt vekk alle andre, “kom dere vekk, her er det jeg som er sjefen”. Bølle-effekten forsterkes på grunn av det sorte bandet den har over øynene. Den ser jo jammen ut som en banditt jo. Spettmeisen er ingen trekkfugl, men holder seg i Norge gjennom hele vinteren. Den bygger reiret sitt i hule trestammer, og om hullet er for stort og dermed utsatt for rovfugler og små rovdyr som gjerne vil ha et egg eller en fugleunge på menyen, murer spettmeisen det igjen med leire til det får den åpningen fuglen vil ha. Vet du forresten at spettmeisen er den eneste norske fuglen som kan klatre nedover trestammene med hodet først, uten støtte fra stjerten.

Regnet har tatt seg opp. Nå striregner det. Eller rett og slett pissregner. Det sies at eskimoene og samene har mange ord for snø, for å beskrive ulike snøtyper. Vi har da jammen ganske mange ord for regn om vi tenker etter. Silregn og pissregn er to av dem. Hvilke regnord kan du?