©brittarnhild

Kantareller. Ordet smaker gull og skog og den skarpeste oransjefarget jeg vet. Skogens gull, som lyser mot meg der jeg går den bratte bakken opp til hytta. Jeg er ingen dyktig, erfaren sopp-plukker. Da jeg vokste opp var det bærplukking som gjaldt, ikke minst tyttebær. Far kunne plukke opp mot 100 liter om høsten, og vi hjalp til, mer eller mindre frivillig. Å plukke sopp var det aldri snakk om. Som voksen lærte jeg om kantareller i lerkeskogen på Moi, rett bar Terjes barndomshjem, og så var det etter hvert Terje som kunne vise meg at det vokser kantareller ikke bare på Moi men rundt hytta her på Nordmøre også. Det er mange år siden jeg har vært på Moi, og her rundt hytta har det vært mindre kantareller de siste årene. Mon tro om det er flere enn meg som plukker her nå? Men litt finner vi da hver høst.

Mye eller lite sopp. Sist vi var her ute, for noen uker siden, plukket jeg med meg de kantarellene jeg fant da vi skulle dra hjem, forvellet dem og puttet i fryseren. De skal bli pizzafyll til vinteren en gang. I dag skal jeg plukke med meg de kantarellene som har vokst opp siden den gang. Jeg har kjøpt tagliatelle og fløte, noen kvister timian skal bli med hjem fra hyttehagen, jeg har høstemoden løk hjemme i Akeleiehagen. Salat, tomat og spiselige blomster i flere farger har jeg også, og gressløk så klart. Og i kjøleskapet har vi fortsatt en ganske stor parmesan som vi kjøpte på marked i Italia i fjor høst. Det er fortsatt hvitvin igjen på kartongen vi hadde med utover hit til hytta, så i kveld skal det bli søndagsmiddag det smaker gull av. Og vi kan nyte den gode følelsen det er å ha høstet av markens grøde.