Category Archives: Sverige

Grønn dagbok. Etterlengtet fugl

Leave a reply

©brittarnhild

Uklart bilde, men du verden så glad jeg ble da jeg endelig fikk tatt det. Jeg har i mange år hatt stillits høyt på lista over fugler jeg ønsker å se, men aldri har jeg vært så heldig. Ikke før den neste siste dagen i Sverige, på vei hjem. Vi kjørte fra Stockholm etter frokost, og skulle bare rundt tre timer nordover, til Ockelbo og Wij Trädgårdar. Et nydelig sted vi har besøkt en gang før, med gjestegård og store hager. Det ligger en gartnerskole der og hvert år lager studentene sine små prosjekthager/eksamensoppgaver. I 2022 besøkte vi hagene i juli, og da var de på sitt aller beste. Den dagen vi kom nå i høst var studentene og lærerne i ferd med å ta ned utstillingshagene, men det var fortsatt masse å se på, vi fikk ta de bildene vi ville og vi fikk koselige samtaler med både lærere og elever.

Da vi startet vandringen hadde jeg som vanlig Merlin-appen på, med opptak av fuglelyder, og med ett varslet den med om at den hørte stillits!!!!! “Oi, Terje, det er stillits her, kan ikke du løpe opp til bilen og hente kamera og kikkert?” Terje er lydig, og kom snart tilbake med det jeg ba om. Da hadde jeg allerede oppdaget flokken med de vakre små fuglene. De satt oppe i trærne og kom stadig ned for å finne frø i linåkeren.

Jeg klarte ikke å ta noen gode bilder av fuglene. Så snaret jeg nærmet meg fløy de i flokk opp til topps i de store eiketrærne. Men jeg fikk da bilder gode nok til å dokumentere at jeg har sett fuglen.

Det finnes en vakker legende om stillitsen. Fra den gang Jesus var på vei til Golgata med tornekrone på hodet. Den lille fuglen så at en av tornene plagde Jesus og fly bort og drog den ut. Som takk fikk den farget hodet sitt rødt. Selma Lagerlöf har gjendiktet denne legenden så nydelig, men i hennes versjon er fuglen blitt til en rødstrupe, som fikk farget brystet sitt rødt. Jeg tror jeg liker den versjonen enda bedre.

Det finnes ei bok med tittelen “Goldfinch” (stillits) også, av Donna Tartt. Jeg har den i hylla (halvlest), og nå skal den fram og leses på nytt.

Her ser vi en av stillitsene midt ute i åkeren. Stillitsen er sjelden i Trøndelag, men jeg vet at den finnes her. Neste år skal jeg så linfrø i ei av plantekassene mine, kanskje, kanskje kommer den på besøk da?

En liten lek…….og et lite spill

Leave a reply

©brittarnhild

En liten lek jeg har er å prøve å fantasere meg inn i hvordan det ville vært å bo på de stedene vi besøker når vi reiser. Vi reiser mye, så jeg er heldig og får lekt mye! I natt har vi bodd i gjestehuset til Birgittasøstrene i Vadstena, og da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg se rett ut på denne utsikten (litt zoomet inn). Jeg falt pladask. Ikke noe problem å se meg selv boende i det gule huset med glassverandaen og med utsikt rett over til nonnene, den frodige hagen deres, gjestehuset og kirka. Jeg ser for meg en vakker hage som tilhører det gule huset også, med epletrær, roser, georginer og vakre fiolette fredløs nå på høsten. I et lite lysthus finnes det et gammelt bord med fire stoler rundt, og her inne bor samlingen min med pelargonier. I år har forresten samlingen vokst seg ut av lysthuset, så store og små krukker med blomstrende og duftende pelargonier er plassert rundt om i hagen. Og det er selvsagt mange av dem inne i glassverandaen.

Den hellige stemningen fra klosterhagen siver inn til meg der jeg sitter ved det gamle skatollet og skriver, eller når jeg står ved plantebordet og steller blomstene mine. I muren er det en hemmelig dør som bare jeg har nøkkel til. Den bruker jeg når jeg skal inn i klosterkirka og be de gamle tidebønnene sammen med nonnene. Det finnes forresten en nøkkel til, som nonnene har…….

…….på plena inne i hagen min står nemlig et hvitt rundt bord, midt på bordet står en bukett dahlia, bordet er dekket med mitt vakreste roseservise, ei kanne te og et fat med diverse små hjemmebakte kaker. I dag skal nemlig tre av nonnene komme på formidagsvisitt, og så snaret vi har drukket te og spist skal vi spille ukas ludoparti.

Se, der kommer nonnene småløpende og fnisende over plena. Med ludospillet mellom seg. Nå er det tid for ukas høydepunkt.

Full timeplan, og så går vi i kloster

Leave a reply

©brittarnhild

Full timeplan? Neida, vi har jo ikke timeplan en gang vi pensjonister. Men det er så mye vi vil få med oss disse dagene i Småland, så mange vi vil møte, og da blir det jammen ikke mye tid til å sette seg ned å reflektere. Men det kan vi gjøre til vinteren, ikke sant?

Etter frokost i dag tidlig forlot vi Eva og Michaels gjestfrie hus, her representert med kjøkkenet deres, for å såvidt starte reisen vår nordover og hjemover.

Men først litt om i går kveld. Da var vi nemlig invitert hjem til Evas foreldre, Elisabeth og Lars, som vi har blitt godt kjent med gjennom de årene jeg har vært her nede og undervist på strikkeretreat. Terje har vært hjemme hos Lars en gang, mens jeg og Elisabeth var opptatt på retreat, men dette var første gang for meg, og etter å ha kjørt forbi huset deres sammen med Eva en kveld for mange år siden, må jeg si jeg gledet meg veldig. Og ble ikke skuffet. Her var det koselig!

Vi startet kvelden i Lars sin pub, som han har bygd i Evas gamle soverom, med utgangspunkt i over 100 år gamle pub-paneler fra et bryggeri hvor farens hans en gang jobbet. Med William Morris tapet, sekkepipe på veggen, gamle lærstoler, Shakespeares samlede, platespiller og et par meter med gamle vinylplater.

Innenfor puben ligger Elisabeths vevstue, med kakkelovn og to store vevstoler. Åhhhhh, hit vil jeg ta med meg billedveven min og sitte og veve en gang…….

Men tilbake til dagen i dag. Vi kjørte først opp til Jönköping og besøkte länsmuseet der. Eva hadde nemlig tipset om en utstilling med skarvsøm. Jeg har lest meg litt opp og har lært at skarvsøm opprinnelig er tradisjonell Duodji, samisk håndtverk, hvor skinnbiter sys sammen kan i kant. I denne utstillingen var det ullstoff som ble sydd sammen, kant i kant, med et tredje stoff imellom slik at sømmen blir synlig, og er en gammel teknikk fra 1700-1800 tallet med røtter i Småland. Her var det mye spennende å se, dette må jeg nok hjem og prøve.

I en annen sal på museet fant vi utstillingen Livstrådar med vevnader av Lisa Atterström. Wow, at det går an å veve så levende!

Jeg skulle gjerne følt med fingrene på flere av teppene, men måtte nøye meg med å ta noen nærbilder.

Jeg er jo såvidt i gang med litt billedvev selv, fortsatt på førskolestadiet, så her var det mye å lære.

Det nærmet seg lunsjtid, og heldige oss var invitert hjem til Leea og Magnus som bor i Huskvarna. Leea har deltatt på strikkeretreat i Gamla Hjälmseryd to ganger og vi oppdaget raskt at vi har flere felles interesser, blant annet pelargonier. I løpet av formiddagen fikk vi ikke bare verdens beste svenske kjöttbullar, jeg fikk også med meg to vakre villpelargonier og tre små tomater som skal bli til nye tomater i Akeleiehagen neste år. Tusen takk Leea både for mat, planter og vennskap.

Nå har det blitt kveld, vi har gått i kloster, er innkvartert hos Birgittasøstrene i Vadstena, vi har gått tur langs sjøen og spist nydelig røye i restauranten Bakgatan. Det er 18 år siden jeg var i Vadstena første gang, da sammen med kollegaer fra bispedømmekontoret i Nidaros. Jeg kjøpte den gang ei praktbok om Den heliga Birgitta.

Boka er selvsagt med på denne turen også,

og inne i boka fant jeg jammen notatboka med foredraget jeg holdt på bussturen ned hit i september 2008.

Grønn dagbok. Herlig vandring i Store Mosse Nationalpark

Leave a reply

©brittarnhild

Hvilken herlig dag. Vi våknet til sol og 3 grader, men temperaturen steg heldigvis raskt, så etter frokost, mens Eva og Michael var vel plassert på hver sin jobb, pakken vi sekken og kjørte en liten time til Store Mosse Nationalpark. Nå skulle det “tures”.

Og hvilken tur det ble. Det var flere muligheter å velge mellom, men vi gikk for den som var merket med rødt, rundt Kävsjön, 12 kilometer. Jeg var litt skeptisk til lengden, vi er jo mest vant til turer på 5+ kilometer vi, men terrenget var flatt og forholdsvis enkelt å bevege seg i, så vi lot det stå til. Og angret ikke et sekund.

Rundt 18.000 skritt ble det, over mo og myr, langs klopper og krøtterstier, i åpent landskap og gjennom skog. Fulgt av både tranesang og kvitring fra bokfink og granmeis og toppmeis og grønnspett og en hel masse andre fugler.

Ingen gnagsår, ingen vonde føtter, ingen slitne knær, bare skjønt, skjønt, skjønt for å si det på godt svensk.

Det er femte gangen vi besøker Småland på 4 år, og jeg tror vi har forelsket oss litt begge to. Her har vi fått gode venner, og her er det så mye å oppleve.

Et lite souvenir blir med hjem.

Jeg avsluttet forresten turen på den best tenkelige måten. Ett dopp i sjön. Aner ikke hvor mange grader det var i vannet, men det var 15 grader i lufte og det kjentes vidunderlig.

Full fest i karpedammen

Leave a reply

©brittarnhild

Lang, fantastisk helg i Stockholm er over. Nå har vi ankommet Småland hvor vi skal bo hos gode venner noen dager, men på vei ut av byen hadde vi et formiddagsstopp i Göteborg Botaniske Trädgård. Vi var der i starten av september i fjor, da stod dahliaene (georginene) i full blomst. Jeg hadde gledet meg til gjensyn i år og fikk meg litt av en overraskelse, en positiv sådan. Det er tid for å grave opp dahliaknollene, men før det skjer blir blomstene plukket av, og gjett hva som skjer med dem…….

Åh, så fint, vakrere enn hvilket som helst maleri, tenkte jeg, da jeg så alle de vakre georginene som følt i den store dammen. Hele maleriet beveget seg i takt med små bølger og skapte liv i bildet.

Så dukket små fisker opp, og store karper. Svarte og hvite, og noen brennende oransje.

Men hva skjer her? Spiser karpene blomstene? Ja, det gjør de faktisk. Og et riktig festmåltid så det ut til at de hadde.

Dahliaer er spiselige for mennesker også, det lærte jeg i dag. Kronbladene er vakre som kakepynt og i salater, og knollene kan spises som en rotfrukt, men er visstnok ikke særlig gode på smak, og hvem vil vel spise sine dahliaknoller når de kan settes i jorda og gi de vakreste blomster?

Flygelet har fått nytt hjem

Leave a reply

©brittarnhild

Mors kjære flygel har fått et nytt hjem i en lite gult “Pippi-hus” utenfor Göteborg. Her sitter jeg på pianokrakken omkranset av to av mine brødre, Børge og Torodd. Frode var dessverre ikke her da bildet ble tatt.

Det har blitt søndag, dagen etter bryllupet, “dagen derpå”. Terje og jeg tilbringer formiddagen i Göteborg Kunstmuseum, som viser seg å være en svært positiv overraskelse, her er det mye å se og oppleve. Det er umulig å få med seg alt, så vi konsentrerer oss om tredje etasje og de faste samlingene der. Carl Larssons Ulf og Pontus får illustrere besøket. Vi rakk et besøk i første etasje også, der var det en utstilling med svenske kvinnelige fotografer. Veldig interessant.

På ettermiddagen var vi invitert hjem til brudeparet på middag, og etter pizzaen feiret vi Frans sin 3års dag med tradisjonell svensk prinsessetårta.

Som alltid når jeg er i “Pippihuset” fikk jeg med meg en vandring i hagen, en hage som stort sett får leve sitt eget svært sjarmerende liv.

Mon tro om mine duehoder noen gang blir så store.

Her var epler nok til alle,

og koselige steder både å sette seg ned og å gjømme seg bort.

Så rakk vi jammen et besøk i husbåten bror Børge hadde leid for helga for seg og sin familie,

med spennende utsikt fra taket…….

…….før vi avsluttet kvelden på italiensk restaurant med bror Frode og hans kjære Rita.

Bryllup og bryllupsfest

Leave a reply

©brittarnhild

I dag er det bryllup, og små hjerter er strikket inn…….

…….oppdateres

Niese Mathilde giftet seg i dag med sin kjære Alexander. Hun norsk, han svensk, de møttes i LA for 10 år siden, kjærlighet ved første blikk, nå bor de i et nydelig Pippi-hus i Sverige, har to skjønne barn, et tredje på vei og feiret i dag bryllup i Haga kirke i Göteborg. Heldige oss som har fått lov til å følge Mathilde helt siden hun ble født, som ei ekstra datter og som ei lillesøster får vår attpåklatt Marta, og nå fikk oppleve den store dagen sammen med dem, familie på begge sider og massevis av venner.

Wigum-slekta er der for hverandre, i gode og onde dager, og etter full samling i to begravelser i fjor, far i februar, mor i mai, var det fantastisk godt å møtes i glede denne gang. Har er jeg sammen med mine tre brødre, største lillebror Frode til høyre for meg, mellomste lillebror helt til vendte og lillebror Torodd, brudens far til venstre for meg. Ser jeg lykkelig ut, sier du? Ikke så rart det vel.

Ikke så verst lykkelig her heller, sammen med min kjære Terje, livsledsager gjennom snart 50 år.

Bryllupsfesten fant sted i Villa Odinslund. Nydelig og helt perfekt for en sånn fest.

Midt under middagen fikk vi overraskende besøk.