©brittarnhild

Tåka henger lavt
regndråper legger seg i håret
gule blader faller uten en lyd
gule blader holder fast.
1/365

Tåka har kommet og gått gjennom hele dagen og gjort verden så vakker, så vakker. Jeg har vært på butikken og handlet mat, og jeg har gått tur med Billie, men ellers stort sett holdt meg inne og nydt både fugler og utsikt gjennom de store stuevinduene. Alt er annerledes nå på seinhøsten enn hva det er om våren, sommeren og tidlighøsten, den tida vi bruker hytta mest. Annerledes, men fortsatt vakkert.

Terje har tilbragt timer inne i annekset. Er ferdig med panelingen inne i soverommet og etter at jeg tok dette bildet er han også ferdig med veggen han holder på med her.Dette går virkelig framover. Reisverket ble satt opp av fagfolk, han har hatt litt hjelp nå og da innimellom, men stort sett er huset bygd av Terje alene. Jeg er imponert.

Sånn så det forresten ut nede ved veien da Billie og jeg var ute og gikk tur i ettermiddag. Rett etter at sola forsvant bak fjellet.
Den vakre naturen i dag har gitt meg et puff til noe jeg har tenkt på lenge (og som jeg har prøvd med vekslende hell tidligere) – et bilde med tekst fra naturen hver dag gjennom et helt år. Dagens bilde er det aller første i dette innlegget, det jeg tok i dag tidlig, og dagens tekst ligger under bildet. Kjærlighet til naturen er en forutsetning for å ta vare på naturen. Jakten på 365 bilder og 365 tekster håper jeg skal styrke min kjærlighet, og kanskje vil det bety noe for flere også?
___________________________________________

Det er en god stund siden jeg har skrevet om “dagens bok” nå. Jeg leser ikke mindre enn før, absolutt ikke, har bare ikke tatt meg tid til å bokskrive her på bloggen. Kanskje kan jeg komme gang igjen? Her er i alle fall den boka Terje og jeg har som høytlesing etter frokost nå, “Himmelrike og helvete” av Jón Kalman Stefansson. Boka, som er fra 2007, er første bok i en triologi som på mange måter tar oss med inn i Islands historie gjennom “guttens” liv, fra slutten av 1800-tallet. En sterk beskrivelse som jeg har lest tidligere og nå nyter å oppleve på nytt sammen med Terje.
Vi møter den foreldreløse gutten, vi vet ikke navnet hans, i en fattig islandsk fiskerlandsby, gjennom livsglede, savn og dyp sorg, Mennesker, natur, slit, savn, kjærlighet. Det er noe med islandske forfattere altså…….Stefánsson er langt fra den eneste.

































