©brittarnhild

Jeg har akkurat vært ute her ved hytta på Røros hvor vi bor noen dager. Naturen her er så vakker, og så totalt uerstattelig. Jeg tar bilde etter bilde, legger fra meg telefonen innimellom for å nyte uten å tenke fokus og linse, og så må jeg ta noen bilder igjen. Her er det tyttebærlyngen som smiler mot meg.

Tenk så heldige vi er som har denne naturen. Men den varer ikke evig. I alle fall ikke om vi ikke er bevisst det ansvaret vi har for å ta vare på den.

Etter noen en rusletur rundt hytta går jeg inn og åpner Mac´en. Det er tid for det aller siste zoom-møtet i prosjektet Knit for Wildlife – Open Studio. I snart tre måneder en vi en liten gruppe strikkere fra rundt omkring i verden som har fokusert på nedgangen i sjøfugl, og særlig ærfuglene, og prøvd å rope ut vårt varsko gjennom strikking. Jeg er ikke ferdig med mitt prosjekt enda, men godt i gang, og blir ferdig i god tid før deadline for boka som Knit for Wildlife skal gi ut før jul.

Du kan lese mer om Knit for Wildlife her.

Zoom-møtet er over. Dagsrevyen tar over og starter med et innslag om hetebølgen som akkurat nå har lagt seg over Europa. En menneskeskapt hetebølge. Jeg går ut på kjøkkenet, kikker ut gjennom vinduet på denne uerstattelige naturen mens jeg starter forberedelsene til kveldsmaten, bruschetta og taco.