©brittarnhild

Lang dags ferd mot…….hjem. Vi drog fra Karlstad like etter frokost og kom hjem sånn omtrent nesten 12 timer senere. En kaffestopp et sted i den svenske glesbygden, lunsj og “harryhandel” på grensa rett før Trysil. En ny kaffestopp på Drevsjø og litt vandring på Røros, etter stengetid (men jeg var heldig, det var 10 min igjen til bokhandelen stengte, så jeg rakk akkurat å kjøpe ei bok, og selv om favorittblomsterbutikken var stengt kunne jeg forsyne meg av det jeg ville som stod utenfor butikken og så vippes beløpet).

Ganske lange, kjedelige strekk å kjøre, nesten ikke biler, nesten ikke hus, men masse, masse natur. Så det er egentlig ikke sant at det er kjedelig, det bare blir litt sånn når vi sitter så mange timer i bilen.

Det er ikke bare i Norge lupinene sprer seg i veikanten. Fantastisk vakre å se på er de, men invaderer landskapet de vokser i og fortrenger andre arter. For noen år siden besøkte vi en slottsträdgård på østkysten av Sverige. Der fant jeg dette sitatet:

“Allt och alla skall få leva och utvecklas. Lupinerna blir mitt symbol för att alla behövs, men ingen får ta över”