©brittarnhild

St Hans-dagen startet grå og våt, og fortsatte grå og våt. Jeg var så altfor tidlig oppe, som jeg ofte er, er blitt flinkere til å takle disse tidlige morgenene, og fikk noen gode timer med lesing og fugletitting før frokost.

Etter frokost var det liksom ikke noe vits i å gå ut, og det gjorde slett ingen ting, for dermed fikk jeg jobbet videre på “fars flora” et minneteppe jeg startet på rett etter at far døde. Jeg strikker små ruter, og så broderer jeg villblomster i rutene. Rutene skal til slutt sys sammen, aner ikke enda hvor stort (eller lite) det blir. Så langt har jeg brodert blomster i åtte ruter, har fortsatt noen som er strikket ferdig men som ikke har fått blomst, og har garn igjen til mange flere.

Jeg skriver ei lita, kreativ notatbok samtidig som jeg lager lappene. Det lille maleriet av en løvetann er nå limt inn der, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har skrevet om den enda. Har god tid, fars flora er mye mer enn pågående (sorg)prosess enn et ferdig produkt.

Været har bedret seg, det er slett ikke så vått lenger. Vi har hatt etter lunsj-te og is i drivhuset, Terje har luket åkeren og jeg har vandret rundt i hagen og pjusket og tatt litt bilder og luket litt innimellom.

Og jeg sier som bestemor Ragna Josefine alltid brukte å si, dette har vært “…….ein fine dage…..”