©brittarnhild

Det er St. Hans-aften, dagen/kvelden før døperen Johannes (jonsok er et annet navn på dagen og Johannes er på norsk både Jon og Hans) sin helgendag. Jeg følger tradisjonen og serverer rømmegrøt. Ikke på kvelden i år, men inviterer venner til lunsj.

Men hvorfor i alle dager rømmegrøt på St Hans-aften? Jeg googler og AI svarer:

Vi serverer rømmegrøt på sankthans fordi grøten tradisjonelt var et symbol på overflod, rikdom og gode avlinger. Sankthans (jonsok) markerte at sommeren var på sitt lyseste, og feiringen krevde festmat. Rømmegrøt ble også ansett som en feiring av at dyrene var kommet på beite og ga den første, gode sommermelken.Tradisjonen holdes i hevd ved at grøten ofte serveres med spekemat, rød saft og flatbrød.

Det var mormor som lærte meg å koke rømmegrøt og i alle år har jeg kokt den på gammelmåten…….helt til i dag. Er det alderen som kommer krypende mon tro? I dag ble det i alle fall ikke hjemmelaget grøt, men nesten like god, fra Rørosmeieriet.

Jeg jukset litt med tradisjonen på blomsterfronten også. I stedet for å plukke sju ulike sorter markblomster, ble det tre ulike sorter fra hagen, hvit og blå akeleie, hvit kule fra snøballbusken og blader fra forglemmegeisøster. De sju sortene markblomster skal etter tradisjonen legges under hodeputa, så ville jeg til natta drømt om han jeg skulle gifte meg med. Men godt gift som jeg er får det holde meg hageblomster på bordet.

Til kaffen etter grøten ble det nybakt rabarbrakake, og mens jeg skriver dette er Terje jammen ute og plukker rabarbra for å lage råsaft. Så her nyter vi markens grøde og gode avlinger.