
Et dahlia-paradis…….oppdateres


©brittarnhild

Lang, fantastisk helg i Stockholm er over. Nå har vi ankommet Småland hvor vi skal bo hos gode venner noen dager, men på vei ut av byen hadde vi et formiddagsstopp i Göteborg Botaniske Trädgård. Vi var der i starten av september i fjor, da stod dahliaene (georginene) i full blomst. Jeg hadde gledet meg til gjensyn i år og fikk meg litt av en overraskelse, en positiv sådan. Det er tid for å grave opp dahliaknollene, men før det skjer blir blomstene plukket av, og gjett hva som skjer med dem…….

Åh, så fint, vakrere enn hvilket som helst maleri, tenkte jeg, da jeg så alle de vakre georginene som følt i den store dammen. Hele maleriet beveget seg i takt med små bølger og skapte liv i bildet.

Så dukket små fisker opp, og store karper. Svarte og hvite, og noen brennende oransje.

Men hva skjer her? Spiser karpene blomstene? Ja, det gjør de faktisk. Og et riktig festmåltid så det ut til at de hadde.

Dahliaer er spiselige for mennesker også, det lærte jeg i dag. Kronbladene er vakre som kakepynt og i salater, og knollene kan spises som en rotfrukt, men er visstnok ikke særlig gode på smak, og hvem vil vel spise sine dahliaknoller når de kan settes i jorda og gi de vakreste blomster?

©brittarnhild

Veldig lite tid til strikking i dag, men alle fargene er lagt utover “såbrettet” og nye mønstre vokser sakte fram. På såbrettet har de ligget i hele dag, mens vi har vandret og vandret og vandret videre, sånn ca 20.000 skritt på hard asfalt i Göteborg.

Spiste frokost på hotellet sammen med Ingrid og Marius, som kom i går kveld, og gikk så ned til byen sammen med dem. Der skiltes vi, de hadde sine planer, vi våre. Og som alltid ble det ganske raskt cappuccino med litt attåt.

Så fant vi et lite galleri med spennende bilder/portretter laget av knust glass. Det skal være vernissage i morgen, men alle bildene var hengt opp og kunstneren var tilstede, så vi fikk en spennende før-omvisning der inne.

Ser du hvem dette er? Til gallerieierens overraskelse klarte ikke vi å de det, vi er nok for gamle…….

Et besøk hos “60 garner nord” resulterte ikke i noe nyinnkjøp av garn, selv om jeg hadde veldig lyst. Men jeg må holde meg til restegarnsprosjektet mitt, tenker jeg!

Hos Gudrun Sjöden ble det derimot handlet både det ene og det andre, og Terje fant noe han også, på Dressmann, men mens han var der var jeg inne i Akademibokhandelen (og handlet), så Terje i nye klær ble det ingen bilder av.

Etter lunsj kom det som jeg gledet meg mest til (kanskje bortsett fra Gudrun Sjöden), nemlig en vandring i Trädgårdsföreningen, en fantastisk park og botanisk hage midt i sentrum av Göteborg. Vi var der i september i fjor også. Da var det nok en god del som blomstret enda enn det som møtte oss i dag, men det var likevel mer enn nok å se på.

Og i år var Palmehuset åpent, det var det ikke i fjor. O salige jubel…….eller noe sånt. Det vet jeg sikkert, at i mitt neste liv skal jeg jobbe i en botanisk hage med palmehus!



Og det skal IKKE være noen åtte til fire jobb!

Trädgårdsföreningen i Göteborg är en av Europas bäst bevarade 1800-talsparker. Under sommaren är Göteborgs Rosarium fyllt av flera tusen färggranna, doftande rosor. I Palmhuset, det eleganta växthuset från 1878, hittar du palmer och andra tropiska växter. Böljande former och planteringar tar dig med till trädgårdskulturens guldålder.

©brittarnhild

Det er jammen ikke lett å time besøket på Svinviks Arboret sånn at vi kommer hit på akkurat riktig tidspunkt, altså når rododendronene er på sitt aller beste, og kaféen er åpen! Hagen er for såvidt åpen døgnet rundt hele året, kaféen er det verre med.

Vi er på vei til hytta, og bestemte oss for å ta omveien om Surnadal og det vakre arboret med sin helt spesielle samling med nærmere 400 rhododendron. Vi har vært der mange ganger før, men blir aldri lei av å vandre rundt i det ulendte terrenget på jakt etter de skjønne fargene, formene, duftene.

Hagen ble startet en gang på 1940-tallet av ekteparet Halvor og Anne Svinvik, og jeg leser på nettet at på 1960-tallet inneholdt hagen den største samling planter i noen norsk privat hage. Her var det hovedsakelig frukttrær, nåletrær og rhododendron samlet av Halvor, og hvis jeg husker riktig – en stor samling stauder som Anne stod for.

I 1971 ble hagen donert til Vitenskapsmuseet i Trondheim, mens i dag eies hagen av Surnadal kommune og driftes av Nordmøre Museum.

Inne i hovedbygningen finnes det en liten kafé og de gangene vi har vært så heldige og funnet den åpen, har vi kunnet kost oss med nydelig hjemmebakte kaker, pyntet med blomster fra hagen. I fjor kom våren tidlig, så da vi kom hit da og kunne nyte en aldeles fantastisk blomsterflor, var ikke kaféen åpnet for sesongen enda. I år er nok våren minst like tidlig, men jeg leste på nettet at kaféen er åpen lørdag og søndag, så vi kjørte forventningsfulle avgårde hjemmefra etter frokost.
Skuffelsen var stor da vi ble møtt med stengt dør og et lite A4-ark hvor det stod at kaféen dessverre var stangt pga strømutkobling! Flaks for oss at vi i siste liten hadde pakket med ei nistekurv med termos med kaffe og hver vår skillingsbolle.

Men vi lot oss selvsagt ikke stoppe av en stengt kafé, og antydning til regndråper i lufta. Her var det, som hvert år, mye å se på.

Døra til drivhuset var åpen, og her inne fant vi noen fantastiske vinranker med druer mye større enn de vi har hjemme. Bundet opp på en annen måte enn våre var de også, så her fikk vi et godt tips.

Masse pelarginer var det der inne også. Jeg har en liten samling og ønsker meg alltid flere. Skulle veldig gjerne hatt en avlegger av denne.

Så altså, et svært vellykket besøk, og det er slett ikke umulig at vi kommer tilbake neste år, også!