Monthly Archives: October 2026

Morgenrøden

©brittarnhild

Aften rød gir morgen blød, eller som svigermor brukte å si, “aften blød tisser i senga”.
I dag er det litt motsatt, i går kveld var det aften blød, såvidt, og mens vi spiste frokost i dag kunne vi nyte dette skuet.

Året rundt i naturen
2/365

Billie trakk oss ut på tur i dag. Til sjøen, nedenfor kirka. Yr meldte regn hele dagen sånn omtrent, men ikke kom det en eneste regndråpe før på ettermiddagen. Hadde vi visst det skulle vi lagt opp til en lengre tur, men veldig fint langs denne turstien også.

Ved Mølnarstua fant vi denne lille salgsboden, og vipps så hadde vi kjøpt et kilo honning.

Naturen har ikke helt skjønt årstidene i år. Det ble aldri noen sommer, og høsten har vært lang og overraskende mild. Ved kirkemuren har denne jonsokblomsten funnet det for godt å blomstre den siste dagen i oktober. Det var flere blomster å se underveis på vandringen, både rødkløver, ryllik og reinfann. Jeg kunne fint plukket en bukett, men nå har vi så fine gerbera i vase på spisebordet, så jeg lot det være.

_________________________________________________

Dagens bok:

Torgeir fant denne boka i vaskekjelleren i blokka der han bor, i sommer og tok den med opp i leiligheten sin. Leste den, og da vi noen uker seinere kom på besøk mente han at denne ville jeg helt sikkert like. Dermed ble den med hjem til Trondheim, og nå er det med på hytta. Jeg elsker den. “De fenomenala fruntimren på Grand Hôtel” av Ruth Kvarnström-Jones. Boken er en historisk roman, noe som betyr at forfatteren tar utgangspunkt i historiske personer og hendelser, men fabulerer fritt innen genren. Hovedpersonen, Wilhelmina Skogh har levd og ledet Grand Hotel i Stockholm tidlig på 1900-tallet. Med Torgeir boende i Stockholm er vi på besøk i byen gjerne flere ganger i året, og har stadig gått forbi, men aldri stoppet opp, aldri vært inne……..det må vi sannelig gjøre noe med. naste gang vi er i Nordens vakreste hovedstad bare må vi spise på en av restaurantene der!

Tåkemorgen på hytta

©brittarnhild

Tåka henger lavt

regndråper legger seg i håret

gule blader faller uten en lyd

gule blader holder fast.

1/365

Tåka har kommet og gått gjennom hele dagen og gjort verden så vakker, så vakker. Jeg har vært på butikken og handlet mat, og jeg har gått tur med Billie, men ellers stort sett holdt meg inne og nydt både fugler og utsikt gjennom de store stuevinduene. Alt er annerledes nå på seinhøsten enn hva det er om våren, sommeren og tidlighøsten, den tida vi bruker hytta mest. Annerledes, men fortsatt vakkert.

Terje har tilbragt timer inne i annekset. Er ferdig med panelingen inne i soverommet og etter at jeg tok dette bildet er han også ferdig med veggen han holder på med her.Dette går virkelig framover. Reisverket ble satt opp av fagfolk, han har hatt litt hjelp nå og da innimellom, men stort sett er huset bygd av Terje alene. Jeg er imponert.

Sånn så det forresten ut nede ved veien da Billie og jeg var ute og gikk tur i ettermiddag. Rett etter at sola forsvant bak fjellet.

Den vakre naturen i dag har gitt meg et puff til noe jeg har tenkt på lenge (og som jeg har prøvd med vekslende hell tidligere) – et bilde med tekst fra naturen hver dag gjennom et helt år. Dagens bilde er det aller første i dette innlegget, det jeg tok i dag tidlig, og dagens tekst ligger under bildet. Kjærlighet til naturen er en forutsetning for å ta vare på naturen. Jakten på 365 bilder og 365 tekster håper jeg skal styrke min kjærlighet, og kanskje vil det bety noe for flere også?

___________________________________________

Det er en god stund siden jeg har skrevet om “dagens bok” nå. Jeg leser ikke mindre enn før, absolutt ikke, har bare ikke tatt meg tid til å bokskrive her på bloggen. Kanskje kan jeg komme gang igjen? Her er i alle fall den boka Terje og jeg har som høytlesing etter frokost nå, “Himmelrike og helvete” av Jón Kalman Stefansson. Boka, som er fra 2007, er første bok i en triologi som på mange måter tar oss med inn i Islands historie gjennom “guttens” liv, fra slutten av 1800-tallet. En sterk beskrivelse som jeg har lest tidligere og nå nyter å oppleve på nytt sammen med Terje.

Vi møter den foreldreløse gutten, vi vet ikke navnet hans, i en fattig islandsk fiskerlandsby, gjennom livsglede, savn og dyp sorg, Mennesker, natur, slit, savn, kjærlighet. Det er noe med islandske forfattere altså…….Stefánsson er langt fra den eneste.

Restitusjon

©brittarnhild

Jeg blir litt stressa av pulsklokka mi. Den mener stadig vekk at jeg har behov for en drøss med timer for å restituere meg. Kanskje har den rett, kanskje glemmer jeg at jeg nærmer meg 70 (fortsatt 1 1/2 år igjen da) og at jeg trenger mer (mye mer?) hvile enn før. Dessuten er både klokka og jeg enige om at nattesøvnen burde vært mye bedre enn den er, og det hadde helt sikkert ikke gjort noe om jeg kunne drasse rundt på litt færre kilo også.

Men nå er vi på hytta. Terje og jeg, i flere dager framover. Terje skal snekre, jeg skal gjøre “ingen ting”. Ingen ting i denne sammenhengen betyr at jeg har all tid i verden til å strikke, lese, skrive, se på fugler, gå tur med Billie, spille wordfeud, sette ned løker, lytte på vinden, handle, lage mat…….kort sagt restituere meg.

Forberedelser

Det finnes knapt noe bedre enn å ha barnebarn på besøk. Vi er heldige og har alle 4 boende i nærheten (forhåpentligvis blir den femte, som er underveis, ikke boende så langt unna heller)

I dag var det Milian som kom. Rett etter skole/SFO, omtrent like kort å komme til oss som å gå hjem. Storebror Leander skulle egentlig være med han også, men så fikk han tilbud om å være med en kamerat på fotballkamp og valgte naturlig nok det.

Men Milian kom, og siden det snart er Halloween satte vi ganske rask i gang med å skjære ut skumle ansikter i to store gresskar som bestefar hadde kjøpt.

Da tante, chihuahua Billie og mamma litt senere kom for å spise vafler, ble de møtt av dette skumle synet.

Nå er det bare Terje og meg igjen her, og Terje har en jobb foran seg før vi tar kveld – koke gresskarmarmelade.

Nynn meg en julesang

Jeg hadde vært i Frelsesarmeen og delt fortellinger knyttet til flere av mine strikkeprosjekter. Jeg elsker å holde foredrag, og i kveld hadde det gått ekstra fint. Det syntes jeg selv, og tilbakemeldingene jeg fikk bekreftet det. En stor flott blomsterbukett hadde jeg fått også, som blant annet bestod av fargerike gerbera, en yndlingsblomst om høsten. Nå stod jeg på bussholdeplassen og ventet på metrobuss 2 som skulle frakte meg hjem.

Kvelden kan ikke bli bedre, tenkte jeg. Men der tok jeg feil. Noen meter fra meg sto ei lita gruppe tenåringsjenter, og med ett begynte de å nytte på en julesang…….En krybbe var vuggen, Away in a Manger.

Jentekorjenter på vei hjem fra øvelse, verdens vakreste julesang, jeg nynnet stille med…….og kvelden var med ett enda bedre.

Knekker jeg koden snart?

©brittarnhild

For et år siden deltok jeg på et helgekurs i billedvev. Dette vil jeg jobbe videre med, tenke jeg, og vevde noen minutter nå, noen minutter da ,uten å få dreisen på teknikken. Siden januar har jeg møtt ei lita gruppe “vevdamer” sånn med noen få ukers mellomrom hjemme hos vevlæreren vår. Lærer Anne Kirsti er kjempeflink og lager de vakreste tepper, de andre veverne er også dyktige og så sitter lille meg der da og strever med mitt. Har ikke knekt koden enda, gjør feil etter feil og har stadig nye ting å lære, men jeg har jo så lyst til å få til dette, og uansett, om jeg ikke blir noen ekspert, så er det godt å sitte ved veven med ullgarn i ulike farger mellom fingrene, smette tråder bak, foran, bak, foran, bak, foran, skape noe, om så bare for meg selv.

Nå, ett år etter at jeg startet, begynner jeg å ane at jeg kanskje kan få til å knekke koden, kanskje kan dette bli til noe, fortsatt med tråder bak og foran, og dessuten nål og en helt annen tråd for å tette åpenrom…….og mens jeg sitter her i atelieret mitt og vever, vandrer tankene tilbake til Romania og et av klostrene vi besøkte for et par uker siden. Jeg har lagt ut et innlegg her på facebook og skrevet et blogginnlegg fra klosteret tidligere, da for å vise fram pelargoniaene i klosteret, men noe som gjorde nesten like sterkt inntrykk var museet de hadde med flere hundre år gamle vevde tepper.

Åhhhhh, tenk å kunne vev sånn da!

Og for ordens skyld, det første fotoet viser et bilde jeg er i gang med å veve, resten er fra Varatec Monatery, et nonnekloster nordøst i Romania.

Tidlig vintertidsmorgen

©brittarnhild

Tidlig, tidlig første vintertidsmorgen. Jeg sitter i godstolen og får strikket masse. Så våkner Terje etter hvert, vi spiser frokost, vi pakker sekken og før “alle andre” er vi på vei inn i Bymarka. Denne gang med Sølvskakkeltjønna som mål. Denne vakre lille Tjønna som er et av mine favorittvann i marka. Navnet har den får fordi en eller annen konge en eller annen gang kjørte over den på vinterstid, med sin dyrebare slede med sølvmeier/sølvskakler. Isen holdt ikke, slede og konge falt igjennom og siden har ingen sett dem. Det skal visstnok ha blitt lett lenge og mange ganger etter sølvskaklene, men aldri er noe blitt funnet. Ikke har letingen vært enkel heller, trolldom og overnaturlige hendelser vokter sølvet.

Men å sitte tosom på ei rot ved vannet tidlig den siste søndagen i oktober, er fredelig og godt. Ikke noe som skremmer, eller forresten, de to ravnene som flyr over tjønna, er det noe mystisk med den, eller?

Termosen er tom, bollene oppspist og vi trasker videre, langs oppgåtte stier.

De oppgåtte stiene viser seg å være nye for oss, men godt kjent som vi er i Bymarka, jeg mest gjennom sommerhalvåret, Terje gjennom sine mange skiturer, vet vi at vi er på vei ned til Leirsjøen, fra en annen kant enn vi bruker.

Vi stopper opp og forundres over hvor innholdsrik denne marka er, og alt ligger “rett utenfor stuedøra vår”.

Takk for nok en tur Terje. Jeg ser fram imot massevis av nye opplevelser med deg.

Når naturen overtar

©brittarnhild

Etter timer i kirka med høstfestival, sammen med to av barnebarna, satt jeg i godstolen på stua med bøkene mine. Reflekterte rundt hva jeg leser, hva jeg lytter til og hva jeg ikke leser, og bestemte meg for å skrive et blogginnlegg om det. Boka jeg leste i ble liggende i fanget og jeg ble sittende å se ut av vinduet, uten egentlig å se…….men så måtte jeg se likevel. Sola var i ferd med å gå ned, det hadde egentlig gått ned bak åsen, men ville ikke ta kvelden og fortsatte med å sende stråler opp på skyene som passerte og reflekterte lyset ned til meg. Et fantastisk skue, som ikke lot seg fange på minnebrikken, som bare måtte nytes der og da.

“Se Terje, er det ikke vakkert!”

Terje så, Terje skrudde av støvsugeren, Terje gikk ut i hagen for å fotografere. Og for å se!

Det er så mye jeg skal rekke i livet mitt (jfr listeinnlegget jeg skrev i går) og dagene blir alltid for korte. Men hvor ofte glemmer jeg ikke det viktigste? Ikke alle bøkene jeg skal lese, alle “kunstverkene” jeg skal strikke”, alle plantene jeg skal stelle, alle skuffene jeg skal rydde, alt jeg bare “må” rekke før jeg legger meg. Hvor ofte glemmer jeg ikke å bare sitte helt stille og se! Lytte! Kjenne! Føle! Lukte! Rett og slett bare være.

Så får bokinnlegget komme en annen dag.

Listeføring og te i drivhuset

©brittarnhild

23.oktober, og vi drikker te i drivhuset. Med åpen dør ut mot hagen og uten ekstra jakke. Jeg nyter. Vinteren blir lang nok når den kommer, disse milde høstdagene gir viktig påfyll.

Men det er lister jeg egentlig skal skrive litt om i dag. Jeg elsker lister, og jeg er veldig dårlig på skippertak. Da er det flott å komme ha ei lang liste over små ting jeg kan gjøre hver dag for nettopp å unngå at det hoper seg opp:

  • jobbe en liten time i hagen eller inne i blomsterverkstedet (ja, det har jeg gjort i dag)
  • gjøre litt husarbeid (ja, i dag er det fredag, så det ble mer enn litt)
  • rydde ei skuff (gjennomført)
  • stelle en av potteplantene (i dag ble det tre, så da kan jeg “ta fri” to dager)
  • lese ut ei bok (neida, klart jeg ikke leser ut ei bok hver eneste dag, men i dag har jeg gjort det)
  • strikke opp ett nøste restegarn (ofte små nøster, noen ganger store, akkurat nå strikker jeg blant annet restegarnsokker til Torgeir, så et nøste pr dag er “lett som en plett”…….nesten. Jeg har forresten garn nok så det skal holde resten av livet, tror jeg…….)

…….og sånn fortsetter det. Ikke noe stress de dagene jeg ikke kommer gjennom lista, dette skal jo være lystbetont. Og for meg fungerer det fint. Jeg får gjort en hel masse.

Nå skal jeg forresten sette meg og veve litt før jeg starter på middagen. Mon tro om jeg skal legge til et nytt punkt på den evigvoksenyde liste:

  • veve litt hver dag

…….det blir helt sikkert flere punkt etter hvert.