©brittarnhild

Jeg blir litt stressa av pulsklokka mi. Den mener stadig vekk at jeg har behov for en drøss med timer for å restituere meg. Kanskje har den rett, kanskje glemmer jeg at jeg nærmer meg 70 (fortsatt 1 1/2 år igjen da) og at jeg trenger mer (mye mer?) hvile enn før. Dessuten er både klokka og jeg enige om at nattesøvnen burde vært mye bedre enn den er, og det hadde helt sikkert ikke gjort noe om jeg kunne drasse rundt på litt færre kilo også.

Men nå er vi på hytta. Terje og jeg, i flere dager framover. Terje skal snekre, jeg skal gjøre “ingen ting”. Ingen ting i denne sammenhengen betyr at jeg har all tid i verden til å strikke, lese, skrive, se på fugler, gå tur med Billie, spille wordfeud, sette ned løker, lytte på vinden, handle, lage mat…….kort sagt restituere meg.