©brittarnhild

Uklart bilde, men du verden så glad jeg ble da jeg endelig fikk tatt det. Jeg har i mange år hatt stillits høyt på lista over fugler jeg ønsker å se, men aldri har jeg vært så heldig. Ikke før den neste siste dagen i Sverige, på vei hjem. Vi kjørte fra Stockholm etter frokost, og skulle bare rundt tre timer nordover, til Ockelbo og Wij Trädgårdar. Et nydelig sted vi har besøkt en gang før, med gjestegård og store hager. Det ligger en gartnerskole der og hvert år lager studentene sine små prosjekthager/eksamensoppgaver. I 2022 besøkte vi hagene i juli, og da var de på sitt aller beste. Den dagen vi kom nå i høst var studentene og lærerne i ferd med å ta ned utstillingshagene, men det var fortsatt masse å se på, vi fikk ta de bildene vi ville og vi fikk koselige samtaler med både lærere og elever.

Da vi startet vandringen hadde jeg som vanlig Merlin-appen på, med opptak av fuglelyder, og med ett varslet den med om at den hørte stillits!!!!! “Oi, Terje, det er stillits her, kan ikke du løpe opp til bilen og hente kamera og kikkert?” Terje er lydig, og kom snart tilbake med det jeg ba om. Da hadde jeg allerede oppdaget flokken med de vakre små fuglene. De satt oppe i trærne og kom stadig ned for å finne frø i linåkeren.

Jeg klarte ikke å ta noen gode bilder av fuglene. Så snaret jeg nærmet meg fløy de i flokk opp til topps i de store eiketrærne. Men jeg fikk da bilder gode nok til å dokumentere at jeg har sett fuglen.

Det finnes en vakker legende om stillitsen. Fra den gang Jesus var på vei til Golgata med tornekrone på hodet. Den lille fuglen så at en av tornene plagde Jesus og fly bort og drog den ut. Som takk fikk den farget hodet sitt rødt. Selma Lagerlöf har gjendiktet denne legenden så nydelig, men i hennes versjon er fuglen blitt til en rødstrupe, som fikk farget brystet sitt rødt. Jeg tror jeg liker den versjonen enda bedre.

Det finnes ei bok med tittelen “Goldfinch” (stillits) også, av Donna Tartt. Jeg har den i hylla (halvlest), og nå skal den fram og leses på nytt.

Her ser vi en av stillitsene midt ute i åkeren. Stillitsen er sjelden i Trøndelag, men jeg vet at den finnes her. Neste år skal jeg så linfrø i ei av plantekassene mine, kanskje, kanskje kommer den på besøk da?