Å kikke på fugler er en av mange store gleder når vi er på hytta. På denne årstiden, mens fuglene er “i brunst”, er det symfoniske konserter i skogen fra morgengry til mørket senker seg, virkelig en fryd å høre på. Jeg blir gjerne vekket av spettmeisen allerede i femtiden, den har reir i ei fuglekasse rett utenfor soveromsvinduet, den siste vi hører før vi legger oss er svarttrosten, og i løpet av natta hører vi kattugla.
Terje har snekret et fuglebrett som er plassert ganske rett utenfor det ene stuevinduet, så jeg kan når som helst titte ut og følge med på livet på brettet. Det er ikke plass til så mange fugler om gangen der, og spettmeisen er bøller og jager gjerne vekk alle de andre, som da sitter på vent rundt omkring i busker og trær. Forrige dagen fikk jeg tatt bilde av den vakre rødstrupe, en daglig gjest nå i sommerhalvåret, mens hun sitter utålmodig i forsythiaen og venter på tur.
For ti år siden begynte jeg systematisk å notere ned alle fuglene som besøker fuglebrettet og hyttehagen, eller som flyr over tomta. Jeg har ikke telt hvor mange ulike arter vi har hatt besøk av, det må jeg jammen få gjort snart. Antagelig vil jeg bli positivt overrasket over antallet.
Her er det aller første innlegget jeg skrev. I mars 2016.
Og dette noterte jeg på slutten av påskeferien i år, og i dag før vi pakket sammen og kjørte hjem til byen.
Det er noen opplevelser som alltid hører med når vi er her nede på lavaøya Tenerife. Fugletitting i naturreservatet Montana Roja er en av dem, og det ble dagens glede. Medbragt kamera, kikkert, fuglebok og nistemat fikk vi en fin formiddag. Jeg har følelsen av at det blir færre fugler her for hvert år, men jeg fikk da festet småspove, sandlo og kanaripiplerke på brikken. Og Terje fikk festet fotografen på sin brikke.
Vi er på Tenerife, og som vanlig jakter jeg på paradisfuglblomsten. For to år siden broderte jeg den på et par pulsvarmere. I år maler og maler og maler jeg den, fortsetter å ta bilder og håper å finne en blomsterbutikk hvor jeg kan kjøpe en eller flere og sette i vase på terrassen.
Jeg glemmer aldri vårt første opphold her nede, for over 20 år siden, da jeg så en paradisfuglblomst for aller første gang. Er det mulig, var min første tanke, og siden har den fulgt meg som en glede, som et vakkert minne. Strelitzia regina, blomsterdronningen.
Same procedure as every year…….ut på tur er alltid med på mine nyttårs-gledelister, og da er det viktigste å komme godt i gang, ikke sant? Og gårsdagens tur ga mersmak. Så mens Terje drog på ski i dag kjørte jeg ned til Nedre Leirfoss og gikk langs Nidelva.
Dette er en av mine favoritt-turer. Det er her jeg finner de første hvitveisene om våren, og møter de første linerlene, det er her jeg nyter elvebruset, finner spor av bever, ser fossekallen og en menge andre fugler.
Det har kommet en god del snø nå, og nesten ingen hadde gått stien før meg etter siste snøfall, så det var litt tungt å gå. Men fem kilometer ble det, røde kinn også, og fart på hjertepumpa.
Jeg hadde forresten en liten baktanke med å velge akkurat denne turen i dag. Det er sett grønnlandsmåke nede der de fleste ender og måker holder til, og den ville jeg også se, og ta bilde av. Det var flere fugletittere der, med lange linser. Jeg valgte å ikke ta med telelinsa, den er så tung å bære på,
så om det ikke akkurat ble noen blinkskudd fikk jeg da foreviget den på minnebrikken. Grønlandsmåka kan lett forveksles med ungfugl av fiskemåke, som den til høye på bildet, men kjennes ved at den er lysere i fjærdrakten og mangler det svarte ytterst på vingespissene.
Her er dagens pulsvarmer og det jeg skrev på instagram:
“Jul er duften av appelsiner og nellikspiker, av pinnekjøtt og brente mandler, den er duften av varm sjokolade og smaken av sirupsnipper og bordstabler og myke rosiner i julebrødet. Jul er også synet av all verdens frukter, nøtter, mandler, dadler og fiken, og den er den umiskjennelige følelsen av svak prikking i fingrene når du skreller en klementin.
Jeg husker barndommens bugnende fruktfat som ble satt fram etter en overdådig middag, etter kaffen med kjøkkenbenken fylt med julekaker av alle slag, og før kveldsmaten. Det gikk jo ikke an å avslutte et juleselskap uten kveldsmat og alt det gode pålegget som ble plukket fram fra kjøleskap og kjellerens matboks.
Jeg har arvet svigermor og svigerfars nydelige fruktfat med tilhørende asjetter, og lot meg inspirere av de vakre fargene til å strikke disse pulsvarmerne med biser.”
Jeg fikk denne boka, “Kvinnornas Jul, 24 berättelser i advent” i julegave av Torgeir, som bor i Stockholm. Som tittelen viser er den egentlig en adventsbok, men her dukket den ikke opp før i julestrømpen på juledags morgen, og er lest flittig siden da. Her er det samlet fortellinger og dikt skrevet av 24 kvinnelige svenske forfattere gjennom de siste hundreårene. Veldig interessant, ikke minst for meg som slett ikke har noen god oversikt over svenske skribenter. Her var både Astrid Lindgren, Edith Södergran, Selma Lagerlöf og noen til jeg kjente, men altså mange flere ukjente (for meg). Gleder meg til å ta den fram igjen 1.desember og lese den som en adventskalender.
