Jula er over, 2025 er her, vi er hjemme etter to uker på Tenerife og vi er godt plassert i hverdagen igjen. Og dermed forhåpentligvis tilbake til daglig skriving og blogging. Til kreative dager.

Bildet over tok jeg i dag tidlig, da hadde jeg et par kreative timer oppe i atelieret. Jeg jobber med det som skal bli årets store prosjekt, et “Flora Norvegica”- teppe. Planen er å strikke lapper og brodere på norske villblomster. Har det så veldig klart i hodet, men kommer liksom ikke i gang. Våger ikke å starte, er kanskje riktigere å si. Det er så flott i tankene mine, jeg er redd for at det ikke kommer ut like fint på pinnene. Så mens jeg utsetter å starte, strikker jeg små prøvelapper og broderer på dem. Akkurat nå en mørk blå lapp som får en påbrodert sommerfugl. Så håper jeg at jeg snart skal klare å gi meg selv et spark, kraftig nok til at jeg kommer i gang med selve “flora-norvegicaen”.

Og når jeg først er i gang med å sparke, det er enda et spark jeg trenger også, et skrivespark. De siste månedene har jeg mer eller mindre hatt total skrivesperre. Ikke har jeg blogget, ikke skrev jeg reisedagbok på Tenerife, ikke har jeg skrevet i den vanlige dagboka mi. Savner skrivingen. Savner den veldig. Men når jeg setter meg ned har ikke ordene vært der. “Au!” se der ja, der kom det jammen et spark. Vel, egentlig kom det for en liten time siden. Jeg satt her oppe i atelieret, akkurat har hvor jeg fortsatt sitter, fant fram dagboka mi, den med grønn skinninnbinding og bestemte meg for at nå skal jeg skrive! Rett og slett skrive. Satte meg et mål gjorde jeg også: Legge ut et blogginnlegg hver dag, minst, skrive ei side i dagboka mi, minst. Dermed ble det med ett nesten to håndskrevne sider i dagboka, og snart er dette blogginnlegget lagt ut. Ikke dårlig det 🙂 Og mens jeg sitter her og blogginnlegg-skriver har jeg utvidet målet, satt en tidsramme for det. Jeg skal gjennomføre dette i 100 dager, minst!

Etter den kreative morgenen oppe i atelieret drog vi en tur til Grilstadfjæra, på fuglejakt. Jeg hadde lest på Facebook at det er sjeldne stjertender i området, og tok med meg kamera med telelinse. Vi drakk først kaffe på Flipper, og spiste eplekake med softis, før vi startet jakten etter fugl. Det så litt mørkt ut først, men etter hvert så jeg noen fugler ute mellom båtene, og fikk noen fine bilder.

Fikk ikke fuglene til å stemme helt med bildene av stjertand jeg så på mobilen, og det var vel ikke så rart. Dette er nemlig en havelle. Nå er den med på lista over fugler sett i 2025, og behørig lagt ut på @fløy_en_liten_blåfugl på instagram. Nå har jeg sjekket med Facebook igjen, og vet litt mer nøyaktig hvor stjertendene befinner seg. Kanskje blir det en ny tur til uka.

::::::::::::::::::::::::::::::.

Dagens bok:

Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten.

I denne boka får vi være med fergemannen Nils Vik gjennom hans siste dag, “denne dagen skal han trekke en tråd gjennom tida” en dag hvor han ser tilbake på livet, mennesker han har møtt, gleder og sorger, kona Marta som han savner dypt.

Fergemannen er en klassisk figur i gresk mytologi, en som tar folk over til den andre siden. Denne dagen er det seg selv han har, som passasjer.

Ei poetisk, sterk bok, og samtidig med en varhet som setter seg fast. Jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg ført hadde begynt, og leste den ut på en dag. Den kommer til å følge meg lenge