Når jeg kommer hjem skal jeg plukke noen, mange, legge de på fuktig jord, la de få et par uker i kjøleskap, så ut i varmen. Da vil de spire og etter noen dager/uker har jeg flotte små, sunne, spiselige planter.
Et par, nei to par pulsvarmere med løvetann har blitt til mellom fingrene mine denne uka.
Strikking. Broderi på strikk. Nålefilting på strikk. Naturglede. Skaperverket og troen på en Gud som står bak. Strikkeretreatet i et nøtteskall.
“I maskrosen (det er hva svenskene kaller løvetann) finner du hele himmelen”, så Anna til meg i dag da hun så de ferdige pulsvarmerne. “Den gule blomsten er sola. Den hvite er månen, og alle frøene er stjernene”
“Gud lo, og gull og sølv sprutet ut i verdensrommet. Stjernene tok til å skinne” fra Legenden om da Gud ga snøen farge, som jeg skrev for mange år siden.
Etter å ha snakket om det i over et år, startet Ann-Sissel og jeg endelig opp med strikkekafe i kirka vår i januar. Annenhver onsdag er det onsdagstreff , ledet av diakonen, så vi har valgt de andre onsdagene. Og det har vært populært fra første gang. Fortsatt er det Ann-Sissel og jeg som står bak, og det håper vi å fortsette med, men det står gode frivillige hjelpere i kø. Trond som låser opp for oss, Sonja som stepper inn på kjøkkenet om en av oss er borte, Anne Johanne som ivrig deler fra sine mange interesser, Lisbeth som koker kaffe, Wenche som spiller for oss…….bare for å nevne noen.
Jeg har ofte med et prosjekt eller to som jeg viser fram og prater litt om, for å dele inspirasjon og gi gode ideer. I dag viste jeg fram noen småting fra nålefiltingen min.
Trond (me nøklene) er også ansvarlig for menighetens facebookside, og det finnes vel knapt en menighet i Norge som har en bedre og mer aktiv side på Facebook enn oss 🙂 Her er et par bilder han tok mens jeg viste fram, og som jeg har kopiert fra Kolstad menighet på Facebook. Følg gjerne siden vår.
Nå er det bare litt over ei uke til vi starter ferden min Sverige og Småland og Gamle Hjälmseryd Prestegård og strikkeretreat…….hvor jeg blant annet skal undervise i nålefilt på strikk. Gleder meg.
I dag har vi hatt nytt zoom-møte i forbindelse med Knit for Wildlife prosjektet. Heldige meg som får være med på dette, og heldige meg som kan sitte oppe i atelieret mitt og møte strikker fra hele verden som brenner for noe av det samme som meg.
Etter møtet var inspirasjonen på topp, så jeg måtte bare strikke, og brodere, og reflektere, og la tankene vandre.
Og se, det begynner jammen å likne er ærfugl, gjør det ikke?
Sjekk hashtaggen #knitforwildlife under her hvis du vil vite mer om selve prosjektet. Jeg har allerede skrevet flere innlegg og det kommer mer, mye mer vil jeg tro.
Jeg strikke (nesten) ikke store ting lenger. Da vil jeg heller leke meg med småtterier, gjerne bruke bare restegarn. Som denne serien med pulsvarmere. Hadde egentlig ikke en plan da jeg startet, hadde bare noe fint restegarn som jeg gjerne ville bruke. La opp og strikket et par pulsvarmere, det ble tidligvår og de første gåsungene var å få kjøpt i blomsterbutikkene. God ide til brodere på pulsvarmerne mine tenkte jeg, leita i restegarnet etter hvitt pusegarn, og fant det med masse farger i seg. Trengte ikke mye til broderiene, og garnet var så mykt og godt, så jeg strikket rett og slett et par pulsvarmere til. For å få brodert gåsunger på de måtte jeg ut og kjøpe rent hvitt pusegarn, og da det paret var ferdig ble det enda et par, med litt annen kant enn de to andre, og med hvite påbroderte gåsunger.
Fortsatt hadde jeg litt mer av det lyse blågrønne garnet, så det ble et par til, og mens jeg strikket visste jeg at disse ville jeg dekorere med en annen teknikk.
Nemlig nålefilting på strikk.
Umulig å velge hvilket av parene jeg liker best. De er så fine på hver sin måte.
Her er forresten hva jeg akkurat la ut på Facebook:
Årets strikkeretreat på Gamla Hjälmseryd prestegård i Småland i Sverige går av stabelen første uka i juni. Der skal jeg blant annet undervise i teknikken nålefilting på strikket bakgrunn. Kan tro det er mye spennende en kan lage med denne teknikken, og så er det så enkelt at alle kan klare det. I formiddag gjorde jeg ferdig et par pulsvarmere/håndleddsvarmere som er pyntet med en seljekvist med gåsunger. Jeg karder opp de minste restegarnstrådene og nålefilter de fast i underlaget.
Har du lyst til å lære? Det er fortsatt et par plasser ledig på strikkeretreatet, send meg eller Emilorosa Design AB en pm hvis du vil vite mer. Jeg kommer gjerne rundt og kurser ellers også, for dette synes jeg er gøy.
Jeg fikk en koselig sms fra diakonen her forleden dag – om jeg ville komme opp i kirka på lunsj nå i formiddag. Klart jeg ville! Der var det dekket på med “finserviset”, kaffe, te, brød og masse godt pålegg. Rundt bordet satt noen av de ansatte og noen av oss frivillige fra onsdagstreffenes kjøkkengjeng, samt Ann-Sissel og meg som i et år nå har hatt planer om å starte opp med strikkekafé i kirka, noe som nå endelig blir en realitet.
Jeg har akkurat lagt ut dette på facebook og instagram – og gjett om vi gleder oss. Jeg tror det var seint på høsten 2024 at Ann-Sissel og jeg begynte å leke med tanken på en strikkekafé i kirka, på de onsdagsformiddagene det ikke er onsdagskafé. Så har litt av hvert kommet i veien. For min del så gikk jo våren i fjor bort til mor og fars dødsfall og begravelser, og høsten til utenlandsreiser. Så slet vi med å finne en dag til planlegging nå på nyåret, men heldigvis møttes Ann-Sissel og diakon Liv mens jeg var på Tenerife, og så fikk vi fortsatt praten og planleggingen under lunsjen i dag.
Tanken er at strikkekafeen skal være et uformelt sted, rett og slett åpen kirke med kaffe og vafler, litt sånn i sjømannskirkens ånd, med mulighet til å ta med seg strikketøy, eller hekling, eller et annet håndarbeide. Og selv om det er i Kolstad kirke det foregår, er det selvsagt åpent for alle som ønsker det, uansett bosted og kirketilhørighet.
Rett etter at min far, døde, i februar 2025, var jeg på et møte i Melhus Husflidslaghvor tekstilkunstneren Bjørg Eigard presenterte noen av sine bilder, og sin helt spesielle teknikk som hun kaller #trådgrafikk I løpet av kvelden kjøpte jeg dette bildet som har tittelen “Et hei fra en svunnen tid” Jeg vet ikke hvorfor Bjørg har satt nettopp denne tittelen på bildet, men for meg ble det et kjært hei fra min fugleelskende pappa. Det er iskaldt i Trondheim i dag, jeg trenger lange, varme pulsvarmere og da falt valget på disse enkle fiolette med påsydde perler. De er blant de første pulsvarmerne jeg strikket, så sånn sett er de også et hei fra en svunnen tid. Og de vises her som par 28 i min #pulsvarmerreisen hvor jeg dag for dag presenterer et nytt par (og samtidig teller hvor mange jeg faktisk har)
Ser du hvilken bok dette er? Jada, det er starten på Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken. Etter to uker på Tenerife er vi igang med høytlesing etter frokost igjen.
Masse koselige forberedelser, veldig koselig selskap i går, og det eneste bildet jeg fikk tatt var et da jeg holdt på med kveldens forrett, rosenkål stekt i smør og honning, serverte med ristede pinjenøtter, västerbottenost og rørosrømme med sitron. Jeg var på matkurs på Rørosmeieriet i desember, og denne forretten er inspirert av en av rettene vi lagde der. I tillegg til meieriets egne produkter brukte kokken västerbottenost i mange av sine retter. Jeg bestilte sporenstreks en ost fra Torgeir som skulle komme hjem til jul (han bor i Stockholm), og det tok bare en liten smak av den før jeg skjønte at denne osten nok må inn på handleliste hver gang vi skal til Sverige.
AI forteller meg at Västerbottenost er en lagret, svensk hardost kjent for sin rike, salte og nøtteaktig smak, ofte kalt Sveriges nasjonalost. Den produseres kun i Burträsk, Västerbotten, etter et originalt oppskrift fra 1872, og har en unik, kompleks aroma som gjør den populær både som pålegg og i matlaging
Årets første dag startet vi med en fem kilometers tur. Gikk hjemmefra, langs Kongsveien bort til Leirbrua og så litt inn i skogen der, mot Frøset, før vi snudde og gikk hjem igjen. Vi har ikke (enda) satt oss som mål å ga 100 turer + a 5km i år, som vi har gjort flere år tidligere, men nå er vi i alle fall i gang, kanskje kommer målet også etter hvert. Og uansett er det godt for sjel og legeme å komme seg ut i naturen, røre på kroppen.
Årets første dag er forresten den dagen jeg gleder meg aller mest til i hele året. Dagen for nye begynnelser, dagen for å glede seg til alt som ligger foran, og ikke minst, dagen for nyttårsforsetter. Jeg elsker nyttårsforsetter, lager lister, planlegger, drømmer og bryr meg ikke døyten om at de fleste forsettene løser seg opp i glemselen etter hvert. Nå er det forresten ikke akkurat forsett som er det rette begrepet å sette på alle disse listene mine. Forsett er et så strengt juridisk begrep, listene mine er kreative, morsomme, inspirerende, de setter rett og slett farge på dagene, og det trengs ikke minst på denne tiden av året, når våren føles som en evighet unna. Tror jeg forlater ordet nyttårsforsett jeg, og bruker heller nyttårslister, eller “gledelister”
Jeg kommer helt sikkert til å skrive mer om disse listene mine her etter hvert, og deler bare en av de her, nå. Nemlig “gledelisten” over pulsvarmerne mine. Her er hva jeg akkurat skrev på @brittarnhildskreativeverden:
I år har jeg tenkt å gjøre det litt annerledes her inne, jeg vil rett og slett bruke året på å dele bilder av og fortellinger om mine mange, og til dels svært ulike pulsvarmere. Jeg har strikket pulsvarmere i mange år, og etter som artroser i fingrene mine utvikler seg, er det nå stort sett pulsvarmere jeg strikker. De er lette og overkommelige å strikke, og så kan jeg variere teknikker i det uendelige. Perfekte til å nytte restegarn er de også.Første par ut er et av de aller nyeste parene, enkel glattstrikk med tungekant, og som dekorasjon har jeg nålefiltet polkagrisstenger, hvor hvitt er byttet ut med fiolett. Jeg er nybegynner i nålefilt på strikk, og har enda veldig mye å lære, men du verden så morsom teknikk det er å jobbe med. Jeg håper du har lyst til å være med meg på reisen, på pulsvarmerreisen.
Så får vi se dag om jeg deler gledeliste to i morgen……. qui vivra verra
Hvordan er det med deg? Har du nyttårsforsetter, eller gledelister? Jeg hører gjerne fra deg.
“Se hvor det stormer der ute…….” Det snør og det blåser og er vær an masse utendørs. Skikkelig innekosedag. Stakkars Terje måtte ut å måke snø, jeg var så vidt ute jeg også, med mat til fuglene, men kom meg raskt inn igjen.
Etter frokost fikk jeg ei god stund oppe i atelieret. Nye pulsvarmere er det store for tiden. Fint å strikke noe enkelt mens jeg ser sjakk på NRK, og så kan jeg leke meg med å pynte på pulsvarmerne med ulike teknikker, mens jeg sitter med musikk eller lydbok. Her er det broderi på strikk, enkle blomster og stilker og noen få franske knuter for å pynte opp litt.
Jeg har mengder med ulike pulksvarmere, har lekt meg i mange år, og planlegger å ta et “pulsvarmerår” på instagramkontoen min brittarnhildskreativeverden Har samlet sammen alle pulsvarmerne jeg har, og håper å få tatt kreative bilder til å legge ut.
Så startet lynsjakken på TV, og det ble enkel strikking mens partiene pågikk, lesing og litt kjøkkensysler innimellom. Laget en stor meisekrans til fuglene som jeg fikk hengt ut i stormen, og bakte favorittrundstykkene, pane di rosmarin. Og det var jammen ikke lett å konsentrere seg innimellom sjakkpartiene. Har jo bakt disse rundstykkene så mange ganger, men nå presterte jeg først å ha i for mye mel, så glemte jeg egget og måtte kna det inn til slutt, noe som ble klissete og ga behov for mer mel. Gikk glipp av et halvt parti for å få orden på deigen. Så da den var ferdighevet rullet jeg ut rundstykkene, og oppdaget at jeg hadde glemt å tilsette rosinene og rosmarinen. Dermed ble det ny knaing og ny utrulling.
Nå er de heldigvis ferdige, ser veldig gode ut og skal serveres til gjester som kommer på kveldsmat i kveld.
Det er fortsatt sjakk på TVn, og i pausene koser jeg meg med årets Juleroser.
