©brittarnhild

Terje snekrer. Jeg leker meg. Med strikkepinner og garn og trådrester og karder og broderinål og filtenål…….og koser meg “glugg ihjel”. Jeg burde sikkert vært ute og luket i hagen (den skal jeg skrive mer om en annen dag), jeg kunne ha vasket hytta, jeg kunne ha bakt brød og laget fantasifulle middager fra grunnen av. Hjulpet til med snekringen kunne jeg sikkert gjort også. Men nei. Jeg gjør ingen av delene, for jeg har det så travelt med å leke.

Og leken handler om nålefilting på strikk, hvor jeg bruker de minste av de minste trådrestene, og noen som ikke er de minste. Jeg gikk rett og slett inn i en blå boble i formiddag da jeg gjorde ferdig dette paret med pulsvarmere. De ble strikket ferdig i går kveld, i dag var det tid for montering, trådfesting, brodere av maskesting og franske knuter, og ikke minst – karding og nålefilting.

Jeg tok noen bilder underveis. Kanskje du vil de?

Først fant jeg fram de tråd-endene jeg ønsket å bruke. Jeg har flere toliters Norgesglass fulle, så her er det mer enn nok å ta av.

Så kardet jeg tråd-endene. Ikke for mye, men akkurat nok til at du fortsatt kan se at det en gang har vært spunnet garn.

Deretter nålefiltet jeg små blomster av ulla fast på pulsvarmerne. Inne i pulsvarmere har jeg ei lita plate med en slags isopor, som nåla treffer når jeg stikker gjennom ull og strikk. Under har jeg ei finérplate for å beskytte bordet. Nåla har mothaker som gjør at ulla fester seg, både i det strikkede underlaget, og i seg selv.

Og til slutt broderer jeg maskesting som stilker, passer på at stilkene ikke blir altfor stiliserte, de skal jo leve. Og en fransk knute inne i hver blomst.

Der sprakk bobla, og pulsvarmerne er ferdige. Ganske fine, ikke sant? Det synes i alle fall jeg. Jeg har forresten tenkt å begynne å selge. Kr 500,- pr par (pluss frakt) så ta kontakt om du er interessert. Garnet jeg strikker med er 100% ull. Det jeg karder er mest ull, men det kan være andre fiber der også, for å gi ekstra liv.