Category Archives: vår

Det er vårdag i skogen

Leave a reply

©brittarnhild

Noe av det aller beste med våren er å leite etter vårtegnene. Jeg har i flere tiår hatt ulike bøker hvor jeg noterer ned, både når og hvor jeg finner den første hvitveisen, når skjæra starter reirbyggingen, små betraktninger og legender, og gjerne skisser og tegninger. Den boka jeg har for øyeblikket og som jeg har hatt et par år nå, kaller jeg “vårboka mi” og den har for meg etter hvert blitt litt av en skatt.

Jeg fant årets første hvitveis på hytta, allerede en av de siste dagene i mars, og i formiddag fikk jeg endelig tid til å gå på hvirveisjakt i nærområdet her hjemme. Alle steder jeg har bodd har jeg hatt mitt eget hvitveissted, her er det i Firbladskogen, en liten kilometer fra huset vårt, og jammen fant jeg hvitveis der i dag, og kunne plukke en bukett som står på spisebordet nå.

Firbladskogen er en sjarmerende liten oase, klemt litt inne mellom ulike borettslag. Her får skogen vokse fritt, her synger fuglene av full hals om våren (det er først og fremt som våren jeg er her), her plukker jeg hvitveis og her finner jeg de første brenneslene. De har allerede begynt å komme opp, jeg må nok ta på meg hansker og gå ned dit og plukke en dag. Det er på tide med brenneslesuppe nå. Og det vakreste i dag var de første grønne bladene som så ut som en vakker blonde der sola skinte gjennom trærne.

Se her da, det er slett ikke bare hvitveis som blomstrer i Firbladskogen nå midt i april, det gjør maigull også. Den lager et grønt teppe på bakken under trær som enda ikke har fått løv, så får den nyttet sollyset. Det finnes forresten en historie fra ei grotte i Østerrike hvor maigull blomstrer dypt inne i grotta, helt uten dagslys, kun med lys fra ei elektrisk lampe.

Heldigvis er vi inne i årets lyse halvår nå. Her jeg sitter har klokka blitt 20.20 og ute er det fortsatt fullt dagslys.

Skattejakt i hagen

Leave a reply

©brittarnhild

Så er påskeferien over for denne gang. Hytteliv alene, hytteliv med mange. Den eneste vi har savnet er Torgeir som bor i Stockholm. Han feiret påske der i år, men kommer til Trondheim om et par uker, så det gleder vi oss til. Og hytta har virkelig “fått prøvd seg”, 12 stykker har vi vært, men ikke samtidig da, det er det rett og slett ikke plass til. Ei natt var vi ti, og det gikk overraskende greit. Taket er jo lagt på annekset nå, og hvis alt går som vi har planlagt kan noen av oss overnatte der neste påske, så det blir jo riktig plass-luksus.

Men nå er vi altså hjemme. Kom hjem i ettermiddag, og som vanlig, det første jeg gjør når jeg har vært borte noen dager, er å inspisere drivhus og hage. Nesten all snøen har smeltet i hagen, og selv om det ikke har vært noen varme å snakke om har det da skjedd litt i hagen. Ikke minst har den største av helleborusene nytt godt av de siste par ukene, og står nå fram i all sin prakt.

Jeg har i flere år prøvd å få vinterblom/eranthus til å trives i hagen, uten å lykkes. I høst kjøpte jeg løker som jeg satte ned i to krukker i drivhuset, og de blomstrer nå for fullt. Skal grave de ned i et av bedene når de er ferdigblomstret, og kanskje, kanskje kommer de opp igjen neste år.

Strever litt med å få snøklokker til å spre seg også, men etter mange år vet jeg i alle fall hvor de blomstrer tidligst, og det blir noen flere små tuer rundt omkring for hvert år.

I morgen blir det jobbing i drivhuset, og fra onsdag av er det meldt en lang periode med tosifrede varmegrader.

Nøkkelen til våren

Leave a reply

©brittarnhild

I bakken nedenfor hytta vokser det kusymre, primula vulgaris. Både blomstene og bladene på kusymre er spiselige og har gjennom historien vært brukt som en medisinsk urteplante. Jeg kunne ha plukket både blader og blomster i dag og brukt i salaten vi hadde sammen med lasagne til middag. Men den var så vakker der den sto, jeg hadde ikke hjerte til å plukke noen deler.

Men jammen fant jeg en annen plante, og den plukket jeg, litt av. Jeg har “kjøkkentjeneste” på hytta mens de andre er travelt opptatt med skogrydding og anneksbygning. Enhver kjøkkenpike har heldigvis pause mellom matlaging og oppvask, så etter at vi alle hadde spist nystekte vafler til lunsj, og jeg hadde ryddet og vasket opp, gikk jeg ned til sjøen, til det hemmelige ramsløkstedet. Det er tidlig og våren er egentlig ganske sein i år, men jammen fant jeg de første ramsløkbladene. Jeg hadde med en liten pose og plukket noen få. Halvparten ble brukt i middagens lasagne, resten skal med i morgendagens pastarett. Og med all anneksbyggingen som ligger foran oss blir det mange turer til hytta og helt sikkert masse ramsløkplukking framover.

Det er nydelig i skogen nå. Tidligvåren er den absolutt beste tiden. Det skjer noe hele tiden, og en lang vår og en enda lengre sommer ligger foran oss, med alt håpet det innebærer.

Rett ved ramsløkstedet står ei stor ask, i full blomst.

I full blomst er selja også, og langs kjerreveien jeg gikk, var bakken strødd med vårkålblader. Ingen blomster enda, jeg kikket nøye og fant ikke en eneste en. Men neste gang…….

Hvitveis blir det flere av for hver dag som går. Kanskje plukker jeg med meg en bukett når vi drar hjem om et par dager. Kanskje gjør jeg det ikke. Det er fint å ha noe å glede seg til hjemme også.

Det finnes forresten flere legender knyttet til kusymre. Den er en av vårens første blomster, blir gjerne kalt nøkkelblomst og skal være nøkkelen som åpner jorda så alle andre blomster også kan blomstre. En annen legende forteller at St Peter en gang mistet nøklene sine, de falt ned på jorda og der de traff vokste det opp nøkkelblomster. Og vet du hva, blomsten beskytter mot hekser og underjordiske. Det er jo godt å vite (en dag må jeg kanskje skrive en legende om kusymra…….)