Category Archives: Drivhus

Grønn dagbok. Grønne druer

©brittarnhild

Et par måneder hver høst fråtser vi i druer. Da er det drue-tid i drivhuset. Vi plukker inn en klase eller to om dagen, spiser druene alene eller sammen med ost og kjeks. Vi plukker inn flere klaser, mange klaser, lager druesaft og druegele. Druesafta fryses. Druegeleen hermetiseres og er perfekt gjennom vinteren til ost og kjeks, eller aller helst som tilbehør til kjøtt. En av de beste middagene jeg lager er en variasjon av shepherd´s pie. Lammekjøtt i bunnen, ofte rester av lammelår, lar restene bade i druegele og dekker det hele med potetmos fra hagens egne poteter. Så inn i ovnen, og så ut på bordet. Mmmmmmm, jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det.

Dagens bilde er fra i fjor, da var druehøsten enorm (for de to plantene vi har inne i drivhuset). I vinter beskar vi de to plantene kraftig, de var i ferd med å overta drivhuset, jeg antar det er derfor de gir færre drueklaser i år. Til gjengjeld er druene ekstra søte, på tross av den dårlige sommeren vi har hatt.

Hjertestyrkende grønn morgen i drivhuset

©brittarnhild

Det har jammen ikke blitt mye tid i drivhuset de siste ukene (ikke i hagen heller for den saks skyld). Vi visste jo at det ville bli sånn denne sommeren, at hytta og bygging av annekset der ville ta mye av tiden. Og nå, når vi har en pause fra hytta, drar vi snart på biltur nordover, og så er det jo stadig så mye annet som bare “må” gjøres også.

Men i dag tidlig fikk jeg ei god morgenstund i drivhuset. Det jeg liker aller best å gjøre da er å flytte om på planter og krukker og stash. Lage stadig nye stilleben.

I dag ble det grønt oppe på den gamle benken fra morfar, med duftpelargonien, Dr. Westerlund som blikkfang. Mormor var så glad i den duftpelargonien, hun hadde en klippefast tro på at den styrket hjertet. Forskningen har ingen ting som tilsier at det er riktig, men at den renser luften og er god for den mentale helsen, ja, det er i alle fall sant…….og det var det den svenske legen Ernst Westerlund som holdt fram, en gang på slutten av 1800-tallet. Derfor kaller svenskene denne planten for Dr Westerlund.

Druerankene vokser forresten så det knaker. Jeg har vært på ferde med klippesaksa i dag igjen.