Category Archives: På farten

Først tur, så retrokafé

©brittarnhild

Å sjekke yr.no er noe av det første vi gjør når vi våkner nå i ferien. Intet unntak i dag, og da jeg oppdaget at det ville være oppholds på morgenen og etter hvert ganske mye regn, ble det en rask frokost før vi kledde oss i turklær og kjørte nesten helt vest i Lofoten, til Sørvågen. Svigerinne Rita, som eier bua vi bor i, har tipset oss om at det er en fin vandretur, ikke for bratt der, Og det hadde hun jammen rett i.

Målet var å gå rundt Sørvågsvatnet, men det ble litt for kort, så vi tok en ekstratur opp langs fossen. Den er merket av på google maps, så vi møtte flere utenlandske turister på vei oppover, mer eller mindre godt skodd.

Det er nydelig i naturen her nå, med masse vann i elver og fosser, og røsslyngen som blomster.

Skyene (tåke?) begynte etter hvert å rulle ned fjellsidene, så det var liksom ikke noe poeng i å vandre lenger opp. Yr i lufta og litt bratt for gamle bein å komme seg ned var det også, men det gikk bra og mestringsfølelsen fikk seg en positiv boost.

Det som startet som yr gikk etter hvert over til regn, og det var som to våte katter vi snublet inn i en liten gallerikafé som ligger langs E10. En snubling vi ikke angret på. Her duftet det nydelig hjemmebakt, både dufta, stoler og bord sendt oss rett tilbake til barndommen, og på veggene hang flotte Lofotmalerier.

Jeg falt for dette, men det går liksom ikke an å bare kjøpe et stort maleri til 12.000 sånn på sparket, og dessuten vil ikke blått passe særlig godt med de andre maleriene i stua vår hjemme. Så maleriet henger fortsatt i kaféen.

Her er forresten hytta/bua vi bor i. Regnet ga seg etter noen timer, vi gikk en tur bort til Sakrisøy, som alltid er full av turister. Drakk kaffe og spiste gulrotkake, og…….handlet retroservise på antikvitetsbutikken. Diverse deler til gul Sissel fra Figgjo, som jeg begynte å samle på tidligere i sommer.

Så er vi på Bua

©brittarnhild

Vi har forlatt Vestvågøy og beveget oss vestover i Lofoten, til “Bua” eller Roaldbu som den heter nå.

Dagene i Stamsund og omegn har vært helt fantastiske. Været har spilt på lag og vi har møtt familie og venner på løpende bånd. 2-3 besøk hver dag. Jeg ville ikke vært foruten et eneste ett av besøkene, folkene vi har møtt, samtalene vi har hatt, maten vi har fått servert. Men alt til sin tid. Nå skal vi ha noen dager alene her i Roaldbu, ikke langt fra Reine. Med havet og sjøfuglene rett utenfor vinduet.

Med roligere dager blir det sikkert tid til å skrive litt mer her, nå i kveld får dette holde. Illustrert av et bilde av en svanefamilie (sangsvaner) jeg tok ute på Eggum for noen dager siden.

Kveldstur til Lindalsvatnet

©brittarnhild

Lang dag, masse folk, masse opplevelser. Da var det godt å avslutte dagen med en kveldstur. Ikke for langt, ikke for bratt, men likevel ut i naturen og gjerne med litt utsikt.

Valget falt på Lindalsvatnet, ikke langt fra Leknes.

Vi parkerte hos niese Gunhild på Skulbru, og gikk opp lia gjennom nydelig røsslyng omgitt av Lofotfjell, frisk luft, stein, lyng, multemyrer, blåbær og tyttebær.

Vi spiste lunsj hos Rita-Wivi i formiddag, Ingrids svigermor, og hvem var den første vi møtte på turen? Joda, det var Rita-Wivi sammen med turgjengen sin, Tjukkasgjengen.

En dag skal jeg bli sprek og “løpe” toppturer, i dag var 6 kveldskilometer i lyngheia i Lofoten helt perfekt.

En dag full av sol

©brittarnhild

Tenk, etter dager og uker med gråvær og regn våknet vi i dag til strålende sol. Frokost på verandaen hjemme hos Rita og Frode med fantastisk utsikt ut over hav og fjell, ei vandring i fjære etter maten, og så kjørte vi til Borge, hvor vi satte av Frode i Borge-kirka, han er tilbake på jobb etter ferien, før vi kjørte videre utover til vakre Eggum.

Det er noen år siden sist vi var her. Mye var likt, naturen er jo ofte det, men ved parkeringsplassen hadde det kommet opp en kafe. Den var åpen, så vi startet besøket vårt er, med cappucino og gjærbakst.

Det snakkes mye om alle turistene som fyller opp Lofoten. Vi har ikke sett så veldig mye til dem enda, og gikk absolutt ikke i noen kø ute på Eggum. Riktig så rolig og fredelig var det.

I dag var det også strikking og filming på programmet,

før vi gikk en tur utover langs havet, ut til Skulpturpark Nordland og det velkjente “hodet” (se første og siste bilde). Jeg hadde med det store kameraet mitt og fikk tatt litt fuglebilder, men de er ikke lastet opp til datamaskina enda.

Resten av dagen har også vært full av opplevelser og familie både her og der, og det skriver jeg om i den fysiske dagboka mi.

Vi kjøre E6…….

©brittarnhild

Vi kjøre E6…….i alle fall etter hvert. Men først kjører vi fra Hattfjelldal og inn i Sverige. Stopper på et lite kjøpesenter i Hemavan hvor vi drikker kaffe og jeg får min kjære svenskekake biskvi. Det er en outletstore der som selger sportstøy, jeg kjøper ei turbukse og ei t-skjorte, Terje kjøper to flanellskjorter…….og så bærer det strake veien til Mo i Rana og E6.

Polarsirkelen på Saltfjellet er neste stopp. Vi spiser hver vår porsjon reinsdyrpølse, og våger oss så ut i sur vind og litt regn.

Nå skal det nemlig filmes og fotograferes. Jeg startet på et nytt strikketøy da reisen startet i går, en lopapeysa med garn jeg kjøpte på Island for et par år siden, og har et lite hårete mål om å ta et bilde hver dag. I dag ble det både bilder og film, i vind og vær.

Og jammen ble det en selfie også.

Ikke så mye annet å skrive om i dag. Vi har stort sett sittet inne i bilen. Nå er vi på ferge fra Bognes til Løddingen, og så er målet å komme fra til Stamsund i løpet av kvelden. Der venter Rita og Frode med fiskesuppe.

Det meste er nord (Nordlandsferie dag 1)

©brittarnhild

Endelig, endelig, endelig er ferien i gang. Nå kan vi jo selvsagt si at vi som er pensjonister har ferie hele året, men……. Jeg hadde en chat med ei venninne forleden dag om nettopp dette, hvor hun skrev at for henne var det ferie å være på hytta med barn og barnebarn. Selvsagt kan det være ferie, men ordet ferie handler nok først og fremst om å “reise” på ferie for meg, å oppleve nye ting. Sånn har det vært hele livet, helt fra jeg som lita jente ble tatt med på campingferie, først med telt, etter hvert med campingvogn rundt omkring i Norge, Sverige, Danmark, Finland og videre sørover i Europa. Den tradisjonen fortsatte Terje og jeg med, så ble det noen år med fly og nå de siste årene er vi tilbake til bilferier i Scandinavia.

Første stopp café på Steinkjer. Vi var heldige og fant en søt liten café med masse ferskt gjærbakst.

Kjempesøte akvareller rundt om på veggene, som var til salgs. Slett ingen ublu pris, men jeg holdt meg “på matta” , det er jo liksom grenser for hvor mange bilder jeg kan ha.

Medbragt lunsj ble spist, mellom regnbyger, et eller annet sted langs E6 på vei nordover. Gode minner om mange måltid på rasteplasser gjennom årene.

Nå er vi innkvartert på hytta til Martas svigerforeldre i Hattfjelldal. Vi har knapt hilst på de tidligere, så det å få en ettermiddag, kveld og morgen sammen nå er veldig koselig.

Vi ble møtt med blomkålsuppe da vi kom, før vi gikk en tur i skogen, opp til en gapahuk de har bygd opp langs elva.

Det er grått, vått og kaldt i dag så vi satte oss ned i gapahuken, men utsikten fikk vi med oss.

Nå har vi drukket kaffe og spist varm fruktkake og is, og snart er det hjemmelaget pizza.

Tittelen “Det meste er nord, er tatt fra et dikt av Rolf Jacobsen.

Til Kristiansund, foruten grunn

©brittarnhild

Til Kristiansund, både med og uten grunn, hører med både når vi er på hytta og ellers i året (på opera). Denne gang var det Solveig Slettahjells konsert som trakk oss, og når vi først skulle på den, bestemte vi oss for å overnatte og vandre litt rundt i byen i dag. Den vakre parken nedenfor kirka, med de fargerike husene i bakgrunnen, er et yndet fotomotiv for meg.

Etter hvert gikk vi ned til brygga, for å ta en tur med en av Sundbåtene. Den kjører gratis mellom de ulike øyene som byen består av, og er faktisk verdens eldste selskap for kollektivtransport i kontinuerlig drift. Stiftet av lokale kjøpmenn i 1876, ov overtatt av kommunen i 1918.

Vi tok bare en kort tur i dag, og var i starten nesten de eneste passasjerene, kun ei tysk dame reiste sammen med oss. Vi satt ute på dekk, litt vått etter morgenens yr, men med ei regnjakke som underlag holdt vi oss tørre…….og blide.

Vi hadde opprinnelig tenkt å gå av båten på Innlandet og drikke kaffe på kafeen du ser på bildet, men den åpnet ikke før 12, og det ble for lenge å vente for oss.

Så vi vinket farvel til krykkjene på Tahitibrygga og ble med tilbake til start.

Glimt fra en kortreist reisedag

©brittarnhild

Jeg er full av reiselyst, og all reiselysten som er i meg skriker etter å reise verden rundt og oppleve……. og samtidig sier jeg til meg selv hver eneste dag at denne sommeren er kortreist, ingen flyreiser betyr mindre forurensende utslipp, nesten hele verden er full av altfor mange varmegrader og det er uansett så mye fint å oppleve i “de nære ting”.

Vi har veldig gode dager på hytta, ikke minst etter at datter, svigersønn og to barnebarn kom og skaper masse liv. Men så er det denne reiselysten da, som kribler i meg hver dag som helst.

Et par dager nå lar vi reiselysten rå, og legger ut på en kortreist tur. Turen innebærer ei ferjereise, og der benytter jeg anledningen til å hekle på en VM-hatt til Ingrid.

I Kristiansund har vi innkvartert oss på et hotellrom med utsikt, ingen tvil om det,

og middag spiser vi i godt selskap.

I kveld er vi på konsert i Kvernes kirke, på Averøya, med Solveig Slettahjell Quartet (fin opplevelse)

Vi drikker te/kaffe i menighetshuset rett ved kirken, og jeg har veldig lyst til å knipe en avlegger av pelargoniaen til høyre i bildet (men klarer å beherske meg).

Før vi drar fra Kvernes må jeg ta et bilde over til Frei hvor Freikirka såvidt kan skimtes. Far vokste opp rett ved kirka, bestefar var lærar og kyrkjesongar i bygda og 8.mai 1945 fant bestefar det store flagget som tilhørte kirka og som han og bestemor (ikke minst bestemor) hadde gjemt under krigen. Han ga flagget til 12 år gamle far og ba han springe bort i kirka og heise det til topps. Nå skulle det feires.

Fjellet og fotball og fugler

©brittarnhild

Sommer og ferie. Ingen utenlandsferie på oss i år, hva skal vi med 40 grader + i utlandet når vi har verdens vakreste land som byr seg fram for oss her hjemme. Eller kanskje jeg skal se de to vakreste landene. Vi skal nemlig fram og tilbake og rundt omkring i Norge og Sverige denne sommeren. Er jo allerede ferdige med første Sverigetur (strikkeretreat i Småland) og nå er det Norge sin tur. Fem dager på svigerinne og svoger sitt hytteparadis på Røros. Denne gangen er de ikke her selv, så foreløpig har vi hytta (hyttene) helt alene, og så blir de to eldste barnebarna her sammen med oss så snart fotballcupen er over.

Grunnen til at det ble Røros akkurat nå er nemlig at eldste barnebarnet spiller fotball og laget hans er denne helga med på Bergstadcup, nettopp på Røros. Og som de gode besteforeldrene vi er, er vi selvsagt på plass på sidelinjen som heiagjeng.

Første kamp er over, så fortsetter det i morgen og på søndag. Nå teller man ikke seire og mål i aldersklassen 12 år, men myrsnipebestemor må jo få lov til å glede seg over at laget vi heier på vant første kamp, og barnebarnet skåret 2 av de 4 målene.

Kampen er for lengst over. Terje og jeg er tilbake på hytta, vi har spist reker og Terje ser på fotball på datamaskina si, VM kamp, Norge vs Frankrike. Mens jeg nyter naturen utenfor vinduet, og skriver dagbok.

Ser du forresten hvilken fugl jeg har festet på brikken? (Jada, jeg vet det jeg 😉 )

På farten…….igjen

©brittarnhild

Tidlig, tidlig våknet vi. Bilen var allerede pakket ferdig i går, så da var det bare å dusje, spise frokost og dra avsted. Målet er Småland i Sverige, hvor jeg skal undervise på strikkeretreat (for tredje året på rad). Terje er med som sjåfør og reisefølge, og skal nyte gode dager, blant annet med lånt sykkel rundt omkring i vakre Småland.

Første stopp, beinstrekk og kaffe, var nede i Østerdalen et sted. Da hadde vi lagt regnværet bak oss, himmelen var blå og temperaturen var stigende.

Ferden gikk videre ned til Kongsvinger, en by vi nok har kjørt gjennom/forbi, men aldri besøkt, så der ble det stopp, kaffe og en vandring langs Glomma. Vi strevde litt med å finne sentrum. Parkerte på sørsiden av byen, spurte to ungdomsskolejenter og ble henvist til andre siden av elva, nordsiden. Vi fant broen over, men noe særlig sentrum kan vi vel ikke si at vi fant. To kjøpesentre derimot, mon tro om det har skjedd her som i så mange andre småbyer, at kjøpesentrene ødelegger den koselige, intime utendørs sentrumsopplevelsen.

En kafe fant vi selvsagt, i et av kjøpesentrene, men en riktig så koselig utsikt ut mot Glomma. Og en riktig så tørr ostekake.

Fra brua over Glomma tok jeg dette bilde, med utsikt opp til Kongsvinger festning, som jeg aldri har hørt om. Spørs om den må besøkes senere en gang.

Nå har vi krysset riksgrensen, ved Morokulien (bildet over er fortsatt fra Kongsvinger), og innkvartert oss på et hotell i Arvika.

Nede i resepsjonsområdet sitter det forresten en gjeng strikkedamer, hotellet arrangerer “Strikk og Drikk” en gang måneden. Jeg ble invitert til å sitte sammen med dem, men velger Terje i kveld.