Tidlig, tidlig våknet vi. Bilen var allerede pakket ferdig i går, så da var det bare å dusje, spise frokost og dra avsted. Målet er Småland i Sverige, hvor jeg skal undervise på strikkeretreat (for tredje året på rad). Terje er med som sjåfør og reisefølge, og skal nyte gode dager, blant annet med lånt sykkel rundt omkring i vakre Småland.
Første stopp, beinstrekk og kaffe, var nede i Østerdalen et sted. Da hadde vi lagt regnværet bak oss, himmelen var blå og temperaturen var stigende.
Ferden gikk videre ned til Kongsvinger, en by vi nok har kjørt gjennom/forbi, men aldri besøkt, så der ble det stopp, kaffe og en vandring langs Glomma. Vi strevde litt med å finne sentrum. Parkerte på sørsiden av byen, spurte to ungdomsskolejenter og ble henvist til andre siden av elva, nordsiden. Vi fant broen over, men noe særlig sentrum kan vi vel ikke si at vi fant. To kjøpesentre derimot, mon tro om det har skjedd her som i så mange andre småbyer, at kjøpesentrene ødelegger den koselige, intime utendørs sentrumsopplevelsen.
En kafe fant vi selvsagt, i et av kjøpesentrene, men en riktig så koselig utsikt ut mot Glomma. Og en riktig så tørr ostekake.
Fra brua over Glomma tok jeg dette bilde, med utsikt opp til Kongsvinger festning, som jeg aldri har hørt om. Spørs om den må besøkes senere en gang.
Nå har vi krysset riksgrensen, ved Morokulien (bildet over er fortsatt fra Kongsvinger), og innkvartert oss på et hotell i Arvika.
Nede i resepsjonsområdet sitter det forresten en gjeng strikkedamer, hotellet arrangerer “Strikk og Drikk” en gang måneden. Jeg ble invitert til å sitte sammen med dem, men velger Terje i kveld.
Yes! Jeg har vært på utstillingen “Tråder i tid” i Dronning Sonja Kunststall. En fantastisk reise gjennom norske billedvevhistorie, ikke minst samlet av Kong Haakon og Dronning Maud. Før sommersesongen setter inn er utstillingen kun åpen fra torsdag til søndag, så jeg har akkurat fått den med meg før SJ nå frakter meg tilbake til Trondheim.
Jeg kjøpte selvsagt utstillingskatalogen, og gleder meg til å lese. Og så tok jeg bilder. Masse, masse bilder. Ikke minst nærbilder som viser litt av teknikkene som er brukt, og som kanskje kan inspirere meg til å bli modigere i min egen veving.
Store tepper vil jeg nok aldri klare å lage, men kanskje noen fugler, noen blomster…….
HKH Dronning Sonja sammen med HKH Kronprinsesse Mette-Marit står bak utstillingen. To sterke kvinner jeg beundrer, og som jeg støtter fullt ut midt i alt som er.
Jeg spiste forresten frokost på samme kafé i dag som i går. Hadde jeg bodd i nærheten tror jeg nesten jeg hadde oppsøkt den hver dag. Ikke vet jeg navnet på hun som serverte meg, ikke vet jeg om hun er eier eller “bare” ansatt, men en mester i å skape en hjemmekoselig atmosfære er hun, der hun kjenner “alle” på navn, gir klemmer til høyre og venstre, gir godbiter til alle hundene som kommer innom, husker bursdager og er full av smil og latter.
Det var en fryd å sitte der inne og prøve å la cappuccinoen vare lengst mulig mens jeg nøt alle samtalene som danset i lufta rundt meg.
Så er jeg på vei hjem, masse gode opplevelser rikere og gleder meg til å fortsette dette eventyret som kalles livet.
Takk kjære bror og svigerinne for lån av leiligheten. jeg kommer helt sikkert til å spørre om husrom siden også.
“Tout est relatif” Jeg tror det er omtrent den eneste setningen jeg husker fra tre år med fransk på gymnaset, med fransklærer Evensen som hadde sko som knirket når har gikk fram og tilbake oppe ved kateteret mens vi strevde med med franskoppgavene. Fransklærer Evensen som dessverre døde så altfor tidlig, og som i tillegg til fransk (og, jeg husker mer enn den ene franske setningen altså) også lærte meg det fantastiske talende uttrykket “gravid som en grasiøs elefant. Husker ikke i hvilken forbindelse han brukte det, men det var i alle fall ikke om meg, haha.
Men nå snakker jeg meg helt bort. Hvorfor i alle dager starter jeg med den franske setningen om at alt er relativt? Ja, det var det ja, tiden! Tiden er uten tvil relativ. Noen ganger snegler dagen seg av sted, andre ganger forsvinner den bare. Noen ganger fylles dagen så det rinner over, andre ganger blir den knapt halvfull. Og i dag har vært en sånn dag som, om den ikke renner over, for det gjør den slett ikke, er fylt helt opp til randen.
Startet med frokost i en bitteliten café rett oppe i gata her, “åpent bakeri”. Med symaskinbord og korguttbenker, med grovt rundstykke med ost og skinke, med ingefærjuice og med en av de beste cappuccinoene jeg har smakt, og det sier ikke lite!
God og mett gikk jeg ned til byen, i vind og småregn, med paraply og lånt skjerf. Fotograferte hus. Var innom den katolske bokhandelen og kjøpte ei bok av Erik Varden, om påska. Var innom Bok og Media og kjøpte det vakre påskemagasinet til Det Norske Misjonsselskap og Verbum (anbefales på det varmeste!!!). Passerte Oslo domkirke på vei for å møte ei venninne, oppdaget at det skulle være formiddagsmesse der, så jeg gikk inn.
Og dermed fikk jeg feiret Maria budskapsdag på selve dagen, fikk ikke med meg gudstjenesten på søndag for da var vi på hytta. Og ikke bare Maria budskapsdag, men vaffeldagen også. Her er hva jeg har skrevet på Facebook i dag:
Fra Maria budskapsdag til vårfrumesse til våffru til vaffeldag. Og jeg har feiret, både med nylagede pulsvarmere i helt ny teknikk hvor Maria, Josef og Jesus er nålefiltet på en strikket bakgrunn, jeg har vært på formiddagsmesse i Oslo domkirke med profeti om jomfruen som skulle føde et barn, med magnificat og med bebudelsesglasskunst av Emanuel Vigeland, jeg har spist vafler i Krypten under domkirka og jeg avsluttet en nydelig torskemiddag med ei halv vaffelplate med ostekakekrem og jordbærsorbet i kafeen på Nasjonalmuseet.
Tradisjonen sier at vaffeldagen rett og slett har med det kristne innholdet i denne dagen å gjøre. Maria budskapsdag, eller vårfrumesse som den også blir kalt, er en festdag midt i fastetiden, og på festdager kunne man unne seg noe ekstra. Våren er på vei (et perfekt tidspunkt å feire vårfrumesse), hønene har begynt å legge egg, riktignok skal en gjemme flest mulig av eggene til påskekaka som ble servert påskemorgen, på selve oppstandelse dagen, men noen kunne man jo bruke i vaffelrøre…….og dermed ble det vaffeldagen.
Og her er bildene som fulgte med:
Fascinerende å se Emanuel Vigelands glasskunst. Et besøk på hans museum stod egentlig på lista over det jeg ønsket å gjøre disse dagene i Oslo, men så er det dessverre bare åpent på søndager, så det får bli en annen gang.
Venninne Kari kom mens vi spiste vafler. Vi fikk pratet litt sammen nede i Krypten, og drog etter hvert videre til en Joe & the Juice hvor vi drakk sunn juice og pratet videre.
Etter å ha sagt farvel til Kari burde jeg sikkert dratt hjem for å hvile litt, jeg er jo ingen ungdom lenger og hadde nå gått ca 15.000 skritt. Men jeg var ikke langt unna Nasjonalmuseet, og det bare skulle jeg besøke, så da ville det være dumt å dra helt opp forbi Bislett og så ned igjen etter hvilen.
Jeg kan skrive mange innlegg om opplevelsene der, og det blir helt sikkert noen glimt om både det ene og det andre framover. Nå vil jeg nøye meg med bare et par ting. Som det vevde teppet på bildet over, av svenske Märte Måås.Fjetterströmm (1873-1941). Jeg har blitt kjent med hennes vevkunst i Sverige, har ei fantastisk vakker bok med bilder av hennes tepper hjemme, og følger en konto på instagram viet hennes kunst og inspirasjon. Har bare sett ett av hennes tepper “live” tidligere, så dette var stort, og jeg hadde ingen anelse om at Nasjonalgalleriet faktisk har et av hennes tepper.
Teppet heter “Enhörningen i skogen” og jeg måtte selvsagt gå nært innpå teppet og ta bilder av teknikkene 🙂
Mye inspirasjon å hente her for en nybegynner som meg.
Det var billedvev som stod i fokus for meg i dag, og her var tepper vevd av både Hanna Ryggen, Brit Fuglevåg, Synnøve Anker Aurdal, Ulrikke Greve, Frida Hansen og Gerhard Munthe.
Det ble en tidlig middag på Nasjonalmuseet Cafe. Fikk vindusplass og kunne kikke ut på politiet som forberedte ettermiddagens store begivenhet, kongebesøk.
Nå har jeg hatt en lang, god kveld her hjemme med bøker og strikketøy, og i morgen blir det mer billedvev, Deo Volente.
Så er det blitt kveld denne andre dagen og jeg er i leiligheten til Torodd og Kristin, slapper av og fordøyer alt jeg har rukket over i løpet av dagen. Det blir umulig å skrive om alt, så jeg “glemmer” Oslo Kunstforening i Oslos eldste hus, jeg sier ikke noe om at jeg vinket til både den norske og den belgiske kongen da de kjørte forbi og ingen ting om Deichman bibliotek eller Elling bokkafé. For ikke å snakke om Nasjonalbiblioteket og utstillingen “Med pennen på strupen”…….eller kanskje kommer det et bilde derfra til slutt.
Det jeg vil skrive om er to ting – formiddagskaffen og en ukjent perle jeg fant i ettermiddag.
Så la meg komme igang, med formiddags-, eller rettere sagt morgenkaffen, hos Halvorsens konditori. Her er hva jeg skrev på Facebook:
Halvorsens konditori, Oslos eldste konditori, er for livsnytere og dype samtaler. Her er ingen ungdommer skjult bak pc-skjermer, her er (flest) menn og kvinner på min alder, og jeg er slett ikke den eneste som kjøper søt, fristende marsipankake klokka 10 på formiddagen.
I den lille parken utenfor, Wessels Plass, er det busker med fantastiske gule, ganske store blomster. Jeg stoppet og tok bilder før jeg gikk inn på konditorier, spurte ei som jobba der om hun visste navnet, men det gjorde hun dessverre ikke. Har prøvd Artsorakelet uten å få et sikkert svar. Det kan være vårkornell, men blomstene likner liksom ikke helt.
Noen som vet?
Og Facebook ga svar. Takk Ragnhild som kunne fortelle at dette er blomstrende trollhassel.
Og så var det den skjulte hemmeligheten da.
Etter en kort hvil i leiligheten i ettermiddag stod Nasjonalbiblioteket for tur. Der har jeg aldri vært, ikke visste jeg hvor det ligger heller før jeg sjekket google maps i dag, men da fant jeg ut at jeg fint kan gå fra her jeg bor og til biblioteket. Valgte å følge Oscars gate, og det var jammen ikke noe dumt valg, for her var det masse fine hus å se på (og drømme om å bo i). Hadde ikke gått så veldig langt før jeg så dette skiltet (se bildet over) og ble nysgjerrig.
Jeg vippset 100 kr for en honnørbillet, og kunne gå rett inn i eventyret – TBS Gallery. TBS står for Tore Bjørn Skjølsvik, og i hagen, inne i huset, i bakgården og i den vakkert restaurerte stallen kunne jeg beundre over 200 kunstverk laget av den nå 87 år gamle kunstneren.
Inne i Stallen ble det vist to filmer om Skjølsvik, og jeg oppdaget fort at jeg har sett, og beundret, flere av skulpturene hans. Han har nemlig flere flotte verk som står rundt omkring i Kristiansund, en by vi gjerne besøker flere ganger hvert år. Neste gang vi skal dit kan jeg brife litt med min kunnskap, haha.
Hele stedet var så flott, så fint, så gjennomført, og tenk, i formiddag ante jeg ingen ting verken om villaen, hagen, bakgården, stallen eller kunstneren. Nå bærer jeg med meg bilder av mange av verkene hans på netthinnen. Besøket gjorde meg så glad, jeg danset nesten videre bortover Oscars gate 🙂
Det var nesten så jeg danset en times tid senere også, da jeg besøkte utstillingen “Med pennen på strupen” om satiretegninger, på Nasjonalbiblioteket. Jeg lo i alle fall høyt. Bildet under gir tekst til tegningen på bildet over:
Og så litt om bøker helt til slutt. Jeg har liksom gitt meg selv lov til å kjøpe ei bok pr dag på denne “husmorferien”. I går kjøpte jeg “Min bokverden” av Kerstin Ekman, og har allerede lest masse av den. Så gårsdagen var grei, jeg holdt meg innafor kan man si.
I formiddag var jeg innom garnbutikken Fru Kvist. Der håpet jeg å finne “Et Strikkeliv 3” av Marianne Isager, en dansk strikkedesigner. Jeg følger Marianne på Facebook og har i det siste kost meg med å lese lange fortellinger om hennes liv. I et av innleggene skriver hun om sin nye bok, om Japan og sitt mangeårige kjennskap til japansk kunst og kultur, noe som har inspirert strikkemodellene i boka. Jada, Fru Kvist hadde boka, jeg kjøpte den og gikk ned til Deichman hvor jeg fant en ledig plass hvor jeg kunne sette meg ned og lese.
Så gikk jeg forbi Bislett Bok i ettermiddag, på vei ned til Oscars gate, og der lå jammen Hamnet av Maggie O´Farrell og vinket til meg. Ikke bare vinket forresten, den ropte ut at den var på Mammut-salget og derfor nesten ikke kosten noen ting. Jeg kunne jo ikke bare gå forbi da vel? Kort fortalt, Hamnet handler om Shakespeare og bakgrunnen for Hamlet, og er kjempeinteressant lesing.
Den siste fristelsen var jeg helt, totalt uforberedt på. I den lille bokhandelen på Nasjonalbiblioteket lå “Hanna Resvoll-Holmsen – en arktisk pioner” av Anka Ryall. Jeg har lest Anka Ryall før, både “En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle”, og “Odyssevs i skjørt. Kvinners erobring av reiselitteraturen” og vet at hun er god, og at hun skriver om ting jeg elsker å lese om. Dermed bare måtte denne også bli med meg hjem. Om Norges første kvinnelige polarforsker, botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943) som ikke minst var en tidlig, svært viktig stemme for bevaring av naturmangfoldet på Svalbard.
Gjett om jeg gleder meg til togturen hjem på torsdag da. De sju timene på Doverbanen kommer til å gå som en røyk. Og så spør du om jeg nå ikke skal kjøpe bok i morgen og på torsdag? Ha, hvem har sagt at jeg ikke kan det…….
Det ble et langt innlegg dette. Men jeg sitter jo her i leiligheten alene da, og klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken bok jeg skal lese først. Så da kan jeg like godt dele tre bilder til før jeg gir meg. Snøklokker i Oscars gate, hettemåke ved operaen, og to konger som kjører forbi i full fart.
Heldige meg har familie i Oslo, bror og svigerinne. De er ofte på farten og en leilighet midt i byen har slett ikke godt av å stå tom, så når de nå skulle være vekke noen dager begge to spurte jeg pent om jeg kunne få komme og vanne planter. Og det fikk jeg så klart. Terje kunne selvsagt vært med meg, men han har, som pensjonister flest, ei lang arbeidsliste over ting som må gjøres hjemme, og jeg hadde egentlig lyst til å dra alene. Jeg har nemlig tenkt å fylle dagene med å besøke cafeer, bokhandlere, biblioteker, gallerier og museer, og jeg er nok hakket mer interessert i det enn hva Terje er. Så dermed er vi der vi helst vil være begge to.
Jeg tok toget ned, sju timer med lydbok, strikking og lesing. Tok trikk 18 opp til den tomme leiligheten, satte fra meg koffert og ryggsekk og la ut på den første byvandringen.
Da var klokka allerede blitt litt over seks, så de fleste butikkene var stengt. Men jeg vandret gjennom campus til Oslo Met, som var mye større enn jeg ante. Spennende å titte inn gjennom vinduer…….
Jeg lærte om Bislettbekken, som har vært tørrlagt lenge, sånn omtrent siden midt på 1800-tallet. Ikke helt tørrlagt da, men lagt i rør. I forbindelse med byggingen av høyskoleområdet har den gjennoppstått med et kunstig vannfall. Ikke noe vann i den i dag, det er vel for tidlig på året…….
Og jeg lot meg imponere av at alle bygningene på Oslo Met har fått navn etter kjente kvinner!
Kaffebaren derimot har slett ikke fått navn etter en kvinne, men etter en romersk diakon, St. Laurensius. Han ble martyr og helgenkåret etter at han ble brent på ei rist og etter sigende skal ha sagt til sine bødler “Nå er den ene siden stekt. Vend på steken!”. I Norge er Laurensius fornorsket til Lars, og på grunn av denne med bålet har han rett og slett fått oppkalt kaffekjelen etter seg, kaffelars. Visste du det!
Jeg fortsatte nedover mot sentrum, fant Nordli i Universitetsgata åpen og fikk kjøpt dagens bok (ja, det hører med til husmorferien at jeg kan kjøpe ei bok pr dag). Det begynte å mørkne og jeg gikk opp til Slottsparken, forbi drivhusene. Å, hvor inderlig gjerne jeg skulle likt å besøke drivhusene, kanskje til og med jobbet der en dag eller flere…….
Forbi slottet mimret jeg litt om at både Terje og Torgeir har vært gardister og tjenestegjort både der, ved Akershus Festning og på Skaugum. Det året Torgeir var i Garden drog vi ned til Oslo 17.mai, fikk med oss toget og gardistene som danset utenfor Universitetet, og tatoo-oppvisningen i Gardeleiren. Stor stas. I dag tenkte jeg litt ekstra på kongefamilien da jeg gikk forbi.
Og så avsluttet jeg vandringen med en enkel pizza marguerita, et glass vann og den nye boka mi.
For sånn ca 30 år siden drev jeg mye med quilting. Veldig mye egentlig. Var hjemme med tre små barn noen år, og all fritid gikk med til stoffer og farger og søm. Sydde hjemme, holdt kurser rundt omkring, var leder i Trondheim Quiltelag, satt i landsstyret til Norske Quilteforbund, og skrev en egen spalt i bladet til forbundet om barn og quilting. Det ble mange reiser rundt omkring for å møte andre quiltere, og da var det jo umulig ikke å få nye venner. Blant annet ble jeg godt kjent med to svenske quiltere, Margreth og Gunilla, fra Östersund og Örnskjöldsvik.
Årene gikk, livet “kom i veien” på en måte, jeg sluttet med quilting og vi mistet kontakten. Så kom Instagram jeg fikk flere kontoer der, blant annet en jeg kaller @brittarnhildskreativedagbok, og en dag dukket Margreth opp der. Husker ikke om det var jeg som fant henne eller hun som fant meg, det viktigste er at vi fant hverandre. Mens jeg har gått over til (tilbake til) strikking, har Margreth fortsatt med quiltingen. Og hun har blitt god. Veldig god!
Da jeg begynte å leke med tanken på å ta med våre amerikanske venner til Sverige et par dager prøvde jeg å tenke gjennom hvem jeg kjenner her, og i tillegg til min kjære kusine Benedikte, som vi skal møte i morgen, dukket minnet om koselig besøk hos Margreth for snart 30 år siden opp. Jeg skrevet en melding til henne om at vi skulle til Östersund og lurte på om vi kanskje kunne møtes. Og det kunne vi. Ikke bar møtes, vi ble invitert på lunsj hele gjengen hjem til henne og hennes Pär Ola.
Ved god hjelp av google maps fant vi i dag fram til et nydelig hus med fantastisk utsikt over Storsjön, fargerik høsthage, frodig vinterhage, et atelier hvor Margreth skaper sine kunstverk og et stort, åpent kjøkken hvor vi fikk servert en kjempegod fiskesuppe. Og tenk, etter nesten 30 år, og litt prat for å oppdatere hverandre på barn, barnebarn og pensjonisttilværelse, var det som om vi bare hadde vært fra hverandre noen dager.
Så er det sant! Gammelt vennskap ruster ikke! Og nå skal det jammen ikke bli lenge til neste gang vi møtes.
Vi er i Oslo noen dager, bor rett ved Ekebergsletta Parsellhage, så dit gikk morgenvandringen i dag. Å besøke små koloni- og parsellhager er på en måte en hobby vi har fått etter mange besøk i Stockholm. Der finner vi nye hager hver gang. Så har jeg gjennom flere besøk de siste årene skjønt at Oslo også har sine hageskatter. Har jo visst om Portveien siden ungene var små, men at det er såpass mange av dem var nytt for meg.
Som denne plaketten viser er Egebergløkka Parsellhave Oslos eldste og største parsellhage. Interessant å lese at den under 1.verdenskrig bidro til å avhjelpe matmangel. Mon tro om vi er på vei tilbake dit, om ikke til matmangel i den grad man hadde den gang, så til hurtig stigende matpriser og også fare for mangel på korn og sikkert også andre typer matvarer både pga klimakrisen men akkurat nå først og fremst pga krigen i Ukraina. Dessuten har det å dyrke sin egen mat en stadig økende popularitet, så parsellhager går nok ikke av moten med det første.
I Stockholm er kolonihagene åpne og du kan vandre rundt mellom parsellene og de små husene. Både denne, og de andre hagene jeg har sett i Oslo, er stengt med høye gjerder og kraftige hengelåser. Men det går da heldigvis fint å både titte gjennom gjerdene, og å ta bilder.
Hagen ligger ved foten av Akersberget, med utsikt rett opp til Gamle Aker kirke.
Og langs hagen ligger Telthusbakken, med nydelige gamle, små hus.
Kan godt drømme meg inn i et av de små husene, og også inn i en av parsellene 🙂
