©brittarnhild

Endelig, endelig, endelig er ferien i gang. Nå kan vi jo selvsagt si at vi som er pensjonister har ferie hele året, men……. Jeg hadde en chat med ei venninne forleden dag om nettopp dette, hvor hun skrev at for henne var det ferie å være på hytta med barn og barnebarn. Selvsagt kan det være ferie, men ordet ferie handler nok først og fremst om å “reise” på ferie for meg, å oppleve nye ting. Sånn har det vært hele livet, helt fra jeg som lita jente ble tatt med på campingferie, først med telt, etter hvert med campingvogn rundt omkring i Norge, Sverige, Danmark, Finland og videre sørover i Europa. Den tradisjonen fortsatte Terje og jeg med, så ble det noen år med fly og nå de siste årene er vi tilbake til bilferier i Scandinavia.

Første stopp café på Steinkjer. Vi var heldige og fant en søt liten café med masse ferskt gjærbakst.

Kjempesøte akvareller rundt om på veggene, som var til salgs. Slett ingen ublu pris, men jeg holdt meg “på matta” , det er jo liksom grenser for hvor mange bilder jeg kan ha.

Medbragt lunsj ble spist, mellom regnbyger, et eller annet sted langs E6 på vei nordover. Gode minner om mange måltid på rasteplasser gjennom årene.

Nå er vi innkvartert på hytta til Martas svigerforeldre i Hattfjelldal. Vi har knapt hilst på de tidligere, så det å få en ettermiddag, kveld og morgen sammen nå er veldig koselig.

Vi ble møtt med blomkålsuppe da vi kom, før vi gikk en tur i skogen, opp til en gapahuk de har bygd opp langs elva.

Det er grått, vått og kaldt i dag så vi satte oss ned i gapahuken, men utsikten fikk vi med oss.

Nå har vi drukket kaffe og spist varm fruktkake og is, og snart er det hjemmelaget pizza.

Tittelen “Det meste er nord, er tatt fra et dikt av Rolf Jacobsen.