©brittarnhild

Dette er hva vi våknet til i dag tidlig. En hvit verden full av snø. Det har sluddet og haglet og regnet mer eller mindre gjennom hele dagen, men ikke verre enn at ungene både har gjennomført den tradisjonelle eggejaktet (vi tok den i dag mens alle barnebarna var samlet) og har snekret, lekt i skogen og hoppet på trampolina.

I hagen er de første forsythiaknoppene i ferd med å briste. Utrolig nok har busken overlevd her i skrinn jord så lenge vi har hatt hytta, og den har til og med gitt avlegger til hagen hjemme. Jeg bruker å ta med noen blomstrende kvister hjem når påska er over. For et par år siden satte jeg en av de i jord og den ser nå ut til å ha festet røttene sine utenfor dukkestua.

Noen drar og noen kommer. De to yngste barnebarna med foreldre har dratt videre, til sitt andre besteforeldrepar, de to eldste med sine foreldre er her fortsatt, 10åringen med vannkopper som klør noe infernalskt. Og yngste datter med kjæreste og verdens søteste hun, en chihuahua, har kommet. Det har sluttet å snø og ute på terrassen nyter ungdommene bålkos og prat.

________________________________________

God påske. God eggejakt. Vi tok jakten tidlig i år, mens alle barnebarna var samlet.

__________________________________________

Lesing som en rød tråd denne påska blir Stille Dager, Påskemagasinet 2026 utgitt av @verbumforlag og @misjonsselskap

I dag, på Skjærtorsdag, leser jeg Svein Ellingsens salme Såkorn som dør i jorden, og Sunniva Gylvers refleksjon knyttet til salmen og dagen.