©brittarnhild

Mormor Olga hadde en gammel villahage på Voldsminde. Der var det gamle epletrær til å klatre i, et morelltre med de søteste moreller, en bringebærhage hvor vi lekte gjemsel, potetland, roser, et lysthus av syriner med bord og benker av skifer, en bratt helling til å rulle ned og bed med akeleier. Ikke bare bed forresten, akeleiene spredte seg over alt, i fiolett, rosa, hvitt og gult. Jeg elsket akeleiene og da vi flyttet inn i hagen vår her på Huseby var jeg ikke i tvil, hagen skulle hete Akeleiehagen. Og akkurat som i mormors hage dukker akeleiene opp over alt her også.

Tidlig om våren, før akeleiene, ble forresten gressplenene i mormors hage både gule og blå. Gule gullstjerner, blå russeblåstjerner, eller scilla som vi alltid kalte dem den gang, vakre små forvillede blomster som formeret seg og ble flere for hvert år. Den lille jenta som var meg plukket bukett etter bukett som ble varme og slappe i hånda men som Kvikne til da jeg kom inn til mormor og hun satte dem i melkeglass med vann.

Da Vida og jeg var i byen i går måtte vi innom kirkegården ved Nidarosdomen, som akkurat nå er full av scilla, (og en god del gullstjerner også). Jeg har gått og ventet på russeblåstjerner i plena her hjemme, og i dag tidlig så jeg de første. Opp av plena under kirsebærtreet.

I går var bestemor Ragna Josefine med meg gjennom dagen. I dag er det mormor Olga som følger meg.