©brittarnhild

Endelig grei nok temperatur til at vi kom oss ut i drivhuset og fikk beskåret våre to vinranker. Vi har hatt de noen år nå, og jammen vokser de, om vi ikke passer på vil det ikke ta lang tid før de overtar hele drivhuset. Nå, før varmen kommer, skal være et godt tidspunkt for beskjæring, da har ikke sevja begynt å stige enda. Om vi venter for lenge vil grenene blø, altså sevja vil renne ut gjennom de åpne sårene hvor vi har beskåret. Vi har aldri skåret vekk så mye som i år, så nå er vi spente på hvordan høstens avling blir. Sist høst var den “enorm”, vi fikk ikke plukket alt før vi drog til Italia i oktober, så ei venninne kom og plukket en god del hun også.

Mens vi først var i gang ute fant Terje ut at det var greit å rengjøre ei av fuglekassene. Vi har flere kasser på tomta, denne, som henger utenfor stua, har et innebygd kamera som er koblet til fjernsynet. Vi har hatt kassa i 10 år, kun et par ganger har det vært kjøttmeisunger i den, men hver vinter er det en kjøttmeis som sover der om nettene. Bunnen av kassa har vært full av rusk og rask, sikkert god isolasjon for den som sover der, og etter hvert mer og mer avføring. Når fuglene har unger er de veldig nøye med rensligheten. De flyr inn med mat som de putter i et åpent, skrikende fugleungenebb, så snur ungen som har fått mat seg og bæsjer og foreldrefuglen tar avføringen i nebbet og flyr ut med den. Denne rensligheten gjelder tydeligvis ikke nå.

Kassa ble tømt og kameraet ble stilt riktig inn. Mon tro om nattegjesten vil komme tilbake nå når menneskehender har rengjort soverommet?

Joda, her kommer den, inspiserer rommet, og mens jeg sitter her og skriver har den rullet seg sammen til en liten fjærball inne i et hjørne og er allerede i dyp søvn.

_____________________________________________________________________________________________

Med litt bedre plass i drivhuset var det godt å sette seg ned litt med en gammel klassiker, og favoritt, Annemarta Borgens Urtehagen på Knatten. Å, som hun inspirerte meg på 80- og 90-tallet. Vi bodde i rekkehus på Moltemyra da, og du kan tro jeg var stolt av urtehagen jeg hadde der. Her på Huseby har jeg liksom ikke klart å få til noe liknende, men kanskje blir det i år……..

©brittarnhild

Når starter egentlig et hageår? Er det den 1.januar, eller når snøen smelter i hagen, eller kanskje når de første snøklokkene kommer opp av jorda? Vi kom hjem fra to uker på Tenerife i går. To uker med sol og varme og blomster i massevis. Det er iskaldt her i Akeleiehagen nå, minus 16 i formiddag, og jeg lengtet ikke akkurat hjem mens vi var nede i varmen. Så for å få opp motivasjonen begynte jeg å planlegge den kommende hagesesongen, så for meg store kopper med te i drivhuset mens jeg leste hagebøker, rydding og vasking av gamle potter og rusk og rask, beskjæring av vinrankene og etter hvert få de første frøene i jorda.

Så kom vi hjem og så er alt så kaldt, så kaldt. Jeg har såvidt vært ute i drivhuset og kikket, men der er det bare frost. Veggene er helt dekket av rimfrost, så selv om sola har kommet såpass høyt nå at den finner veien ned til drivhuset, hindrer rimfrosten varmen i å komme gjennom. Ikke akkurat noe fristende sted å være.

Hva med blomsterverkstedet i kjelleren da, begynner det å likne på vår der nede? Nei, altfor kaldt der også enda, selv om det er varmegrader, så plantene overlever. Dessuten er mye av rommet fylt opp med kasser etter av vi i fjor tømte mor og far sin leilighet. Jeg skulle ha vært ferdig med å tømme de kassene nå, men enn så lenge står de der…….

Da var det bare ett å gjøre – dra til nærmeste hagesenter og kjøpe litt såjord (umulig å få gravd fram jord utendørs) og den aller første posen med tomatfrø. Den lave krukketomaten som jeg bruker å så, og som jeg ikke husker navnet på, har visstnok gått ut av produksjon, men jeg fant en lav sort som heter Tiny Tim og håper den oppfører seg sånn som jeg vil den skal. Den skal bli 30-40 cm i høyden, står det på posen, så da skal det gå fint å ha den i krukker inne fram til det blir varmt nok til at den kan flyttes ut i drivhuset, og kanskje til og med ut i hagen etter hvert.

Så i år starter mitt hageår 27.januar.

_____________________________________________________________________________________________

Fra @brittarnhildskreativeverden:

Nålefilting på strikk, en spennende teknikk med massevis av muligheter som vi skal jobbe litt med på @emilorosa sitt strikkeretreat i Småland i juni. Påmeldingen har akkurat åpnet, så det er fortsatt ledige plasser, men det kan være lurt å ikke vente for lenge hvis du vil være med.

Her har jeg kardet den oransje ulla og stukket den fast i de strikkede pulsvarmerne ved hjelp av den spesielle filtenåla med mothake.

Fra @brittarnhilds_bokhylle:

Det lå en bokpakke og ventet da vi kom hjem fra Tenerife i går. Flere spennende bøker, blant annet A Literary Letter for every Day of the Year redigert av Liz Ison.
Mon tro om denne kan få meg tilbake til håndskrevne brev igjen? Jeg har helt siden jeg var lita vært en svært ivrig brevskriver, men de siste par årene har det bare blitt sosiale medier. Nå følger jeg en konto her på Instagram hvor man utfordres til å skrive et brev hver søndag, @thesundayletterproject Kanskje det kan være noe?

©brittarnhild

Med tanke på klimautfordringene verden står ovenfor er det slett ikke bra med denne milde høsten vi opplever nå. Hørte akkurat på nyhetene at her i Trøndelag har vi den varmeste høsten som er målt siden målingene startet for 124 år siden. Som gode borgere flest prøver jeg å gjøre min innsats for klima og miljø (selv om jeg hele tiden kunne gjort mer, sikkert mye mer) men når situasjonen først er som den er, er det fint å nyte mildværet. Uten ekstra varme er det fortsatt godt å være i drivhuset. Nesten sommertemperaturer når sola varmer, godt over frysepunktet resten av døgnet. Jeg var på Plantasjen i går for a kjøpe svibler til advents- og juletiden, og falt for fristelsen til diverse andre innkjøp også. Blant annet denne alpefiolen som stod så ensom blant mange andre planter.  Da vi var i Italia i oktober så jeg vakre alpefioler over alt ute i naturen. De vokser vilt der, og er utrolig vakre der de vifter med sine rosa blomster nede ved bakken.

Legenden sier at Kong Salomon bar en krone prydet med alpefiolblomster, eller cyclamen som den også kalles, og etter hans død bøyde blomstene seg i sorg. Med sine blomster som bøyer hodet, og sine hjerteformede blader er de også et symbol på Marias sorg etter Jesu død.

  Nå skal min “mariafiol” (jeg har akkurat døpt den om til det) få stå i drivhuset til frosten kommer, og så få flytte inn i blomsterverkstedet i kjelleren.

Det var 70% avslag på blomsterløker på Plantasjen. Det var ikke så mye de hadde igjen, men noen pakker med ulike narsisser fikk jeg da kjøpt, og plantet ned i et par av bedene våre i dag. På bildet ser du også en pose tulipaner fra Amsterdam. Våre amerikanske venner Jane og Lanny, som nettopp har vært her på besøk, mellomlandet på Schiphol på vei hit, og hadde med “Rembrandt-løker” til Akeleiehagen (hagen vår) De fikk også endelig komme i jorda i dag.

Og det fikk alle blomsterløkene jeg tar vare på fra år til år også. Georgineknollene ble gravd opp og overvintrer nå i kjelleren, tulipanløker og diverse andre ble gravd ned.

Hvis vi nå får en god vinter skal det jammen bli litt av en fargerik vår i Akeleiehagen. Jeg våger ikke helt å tro at det skal gå bra. Vinteren for to år siden tok knekken på alle løkene vi hadde i denne plantekasse. Da var det regn og dyp frost om hverandre så hele kassen ble full av is i månedsvis. I fjor bestilte jeg et “tak” til kassen, Terje snekret, og vi lot det ligge på gjennom vinteren, og alle løkene overlevde. Om det var taket eller en bedre vinter vet jeg ikke, men taket står klart og skal få komme på i år også.

©brittarnhild

Starter med det siste bildet jeg har tatt i dag først her jeg, det var så koselig å tenne lys i drivhuset da mørket falt på. Drivhuset har levd sitt eget liv i mange uker nå. Først var vi i Sverige et par uker helt i starten av september (hvor jeg blant annet undervist på strikkeretreat). Så hadde vi noen dager hjemme, hvor vi brukte all ledig tid til å klargjøre hagen til vinteren (kom ikke helt i mål). Så drog vi 3 1/2 uke til Italia. Så fikk vi et par dager hjemme til utpakking og forberedelser til vennebesøk fra California. Så har vi vært travelt opptatt med både det ene og det andre sammen med Jane og Lanny, blant annet en tur over grensen, til Østersund. ……

…….og så er vi endelig hjemme, bare vi to med nesten ingen avtaler på kalenderen. Heldig for oss så er været kjempefint. Det var noen frostnetter mens vi var på reise, så alt av blomster i hagen er visnet, men i dag var det 12 grader og sol. Kan ikke klage på det i november.

Før vi reiste til Italia fikk jeg satt en god del løker ned i potter som nå står inne i drivhuset. erantus, iris og ulike tulipaner. Tanken er at de skal blomstre tidlig til våren, lenge før tulipaner og andre løkplanter blomster ute. Har gjort dette mange ganger tidligere, og det bruker å funke.  Rakk aldri å rydde ordentlig her inne, så det har jeg brukt mesteparten av hagetimene på i dag. Mens Terje har jobbet ute, blant annet med å beskjære og knytte opp bærbuskene. Vi har ikke rukket å sette ned løkene som skal være ute enda, men heldigvis sier værmeldingen at det milde været skal fortsette, så jeg krysser fingre. Fikk blant annet en pose tulipanløker fra Jane og Lanny da de kom. De hadde mellomlandet i Amsterdam, og der er det jo tulipanløker over alt. Og så er det alle løkene jeg tar opp om våren, etter at blomstringen er over, og setter ned igjen på høsten. De burde så absolutt vært satt ned for flere uker siden, men jeg krysser fingre for at det ikke er for seint.

Hadde både formiddagskaffe og lunsj (litt yoghurt) i drivhuset i dag, og da ryddingen var ferdig, og det enda var ei stund til middag, ble det tid til litt frukt og litt lesing også.

Gleder meg til mer hagetid i morgen. Kjennes jo ut som en skikkelig bonus å få sånne der i november…….da blir jo ikke vinteren så lang.

© Britt Arnhild

Det har vært mye vær i Trøndelag denne oktobermåneden har jeg forstått. Mens vi har nytt sol og varme sør i Italia har det både stormet og blåst og regnet, og det har vært godværsdager her hjemme. Det blir så fjernt når en selv sitter i solen, skjønt stormen Amy tok vi også innover oss med full styrke. Ikke at vi var i den selv, men to av våre barn med partnere og barn fikk sine fly kansellert og mistet verdifull tid i Italia. Så ble det heldigvis full klaff når de kom seg nedover da.

Men nå er det ikke det jeg skal skrive om i dette innlegget, i dag er det dagen i dag som er tema. En mild, vakker høstdag med sine brennende høstfarger, farger som bare oktober kan gi oss. Vi får venner fra USA på besøk i morgen og har hatt mye å gjøre av forberedelser inne, men jammen var det godt å komme seg ut og “hage” litt også. Rake kvister, rydde, kjøpe noen nye planter som kan stå ute nå, rusle rundt å nyte fargene, planlegge hvor løker skal etter ned. De skulle vel vært i jorda allerede men mange skal stå i ei plantekasse hvor jeg har georginene mine, og de er slett ikke ferdig med å blomstre enda. Ikke er det meldt nattefrost med det første heller, så jeg venter lengst mulig med å ta opp dahliaknollene.

Inne i drivhuset er det fuktig, så jeg åpner døra under morgenhagevandringen min og lukker den igjen når mørket faller på. I går plukket jeg forresten fem store, røde tomater, en paprika, tre chili og en håndfull rosmarin, og flere tomater kan det bli om været holder seg. Oxalisene ser ut til å stortrives, fuksiaene pjusker litt og skal få flytte inn i kjelleren snart, laurbærene er blanke og fine, agapanthusen er i gang med sin andre blomstring, og hadde jeg bare hatt tid skulle jeg drukket te der ute i formiddag. Kanskje blir det tid til det i morgen.

Vi har forresten storhandlet fuglemat i dag, solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. Det holder nok ikke gjennom hele vinteren, men fram til jul kanskje, før vi må fylle ladene på nytt. Foringsautomatene er fylt opp, og fuglene brukte ikke lange tida på å oppdage at vinterfôringa er i gang. Skjærene var først ute, så kom gråspurv, pilfink, kjøttmeis og blåmeis, og ikke lenge etterpå var både spettmeis og ekorn på plass. Jeg har stor glede av fugletitting gjennom vinterhalvåret og kommer helt sikkert til å skrive om det her både en og mange ganger.

Og så var det dagens illustrasjonsbilde da. På en grottevandring i Italia, før vi gikk inn i selve grotta, oppdaget jeg et nåletre med verdens vakreste kongler. Treet stor i en skråning, var vanskelig å nå, og typisk nok var alle greinene jeg kunne rukket fram til, ribbet for kongler. Men Terje har lengre armer enn meg og er mer spenstig, han strakk seg så langt han klarte og nesten enda litt til, og plukket to kongler. Lykke! I går la jeg dem til pynt i drivhuset (jeg har en instagramkonto hvor jeg hver dag legger ut et bilde fra drivhuset, så det å stasje litt der er en koselig hobby), men tenk, da jeg kom inn der etter lunsj i dag var den ene kongla borte. Jeg lette høyt og lavt, men nei, ingen kongle å se. Jeg mistenker at sjura (skjæra) er synderen. Heldigvis lot den en være igjen, og den har nå fått flyttet inn i vinduskarmen på kjøkkenet.

Full sommer, over 20 grader, en av de siste dagene i september. Midt i Norge. Da er det godt å være menneske. Og det ser ut til at der godt å være både admiral og kjempeverbena også. De har det travelt nå sommerfuglene, med å få i seg mest mulig nektar før de legger egg som skal føre arten videre neste år.

Jeg elsker våren i hagen, og jeg elsker høsten i hagen. Sommeren er flott den også, men da er det ofte så varmt og alt skjer så fort så det er umulig å nyte fullt ut. Så tar jeg igjen nytelsen i fullt mon nå, der jeg vandrer rundt med alle sanser åpne. Luker litt ugress, kniper av en blomst, lurer på om rosene rekker å blomstre en gang til før frosten kommer, høster salatblader, tomat, ringblomster og borago til dagens salat, tar noen bilder…….og rett og slett bare er!

Så må jeg stoppe opp ved georginebedet. Det er mest knopper der nå, jeg plukket inn store buketter med georginer der i går. Men se hvor vakkert sola skinner gjennom kosmosbladene!

Til slutt havner jeg inne i drivhuset hvor poser med løker venter på å bli satt ned i jorda for å gi blomster til våren. Jeg har mer enn nok løker fra før, men da jeg fant disse vakre posene i Gøteborg botaniske trädgård for et par uker siden kunne jeg ikke stå imot.