©brittarnhild

Han har så utrolig mange positive sider han der mannen som jeg har valgt å leve livet mitt sammen med. Og som jeg er så utrolig heldig å få lov til å leve livet mitt sammen med. En av dem er bærplukking, sylting og safting.

Før vi drog på hytta i forrige uke var han oppe i skogen og fant multer. På hytta plukket han blåbær med to av barnebarna, og ikke før er vi kommet hjem er han ute i hagen og plukker og plukker og plukker. Vi drar på biltur nordover på mandag, så han har ikke så god tid på seg, her gjelder det å stå på.

Først ute var jordbæra. Det er litt tidlig for de enda, de står på nordsiden av huset og får ikke optimalt med sol. Men jammen blir de gode. De første glassene med nyrørt jordbær er allerede i fryseren, og til ettermiddagskaffen i dag ble det is og jordbær, selvsagt.

Tomatene du ser i bakgrunnen er det forresten jeg som har plukket inn. Fra drivhuset. Jeg har bare en sort der i år, ganske små tomater, og noen av dem blir bittesmå og smaker nydelig.

Etter jordbæra var det bringebæra sin tur. De er det også massevis av i år, og dette er bare den spede starten. Rørt og puttet i fryser´n og blir perfekt tilbehør til vafler gjennom vinteren.

Det er enda for tidlig for rips og stikkelsbær og aronia, honningbær og amerikanske blåbær er vi allerede ferdig med, men solbæra er på topp. Og Terjes spesialitet er solbærmeamelade, svigerfars gamle oppskrift. De står på kok nå, og sprer en aldeles nydelig duft helt opp til atelieret hvor jeg sitter.

Heldigvis er det enda noen dager for vi kjører nordover, og når vi drar ,trår barn og svigerbarn til.