©brittarnhild

Noen ganger drømmer jeg om det hvite huset med de blå dørene. Om havet og himmelen og måkeskrikene. Om lukten av tang og synet av gul bergknapp som klorer seg fast i fjell. Om bølgeskvulp og havtåke og sol og makrellskyer.

Huset ligger ytterst på Veiholmen og fra vindusbordet i Olsen-Naustet ser jeg rett bort på det.

Mellom meg og det hvite huset med de blå dørene ligger Billie, bonusbarnebarnet vårt, i buret sitt. Hunder har ikke adgang i restauranten. Heldigvis er Billie er rolig hund som sjelden bjeffer og fant seg tålmodig i å vente utenfor mens vi koste oss med bacalao, ferskt brød med nydelig, mykt smør, og eplejuice fra Fjordcider.

Etter maten går vi lenger ut på holmen, og jeg fotograferer Olsen-Naustet. Stedet med sjarme, god mat og svært hyggelige, løsningsorienterte ansatte.

En dag på Smøla er en fast del av sommerritualet vårt. Her har vi vært to-som mange ganger, her har vi hatt med familie og venner fra fjern og nær, og hit skal vi tilbake. Deo Volente.

Havskodda stengte for sola mens vi var der ute, men på vei hjem klarnet det opp, og vi fikk en flott båttur hjemover.